{"id":52970,"date":"2026-10-11T16:32:34","date_gmt":"2026-10-11T14:32:34","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52970"},"modified":"2026-10-11T19:00:40","modified_gmt":"2026-10-11T17:00:40","slug":"skilling-og-speciedaler-forklart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/skilling-og-speciedaler-forklart\/","title":{"rendered":"Skilling og speciedaler forklart"},"content":{"rendered":"<p>F\u00f8r kronen kom, regnet nordmenn i riksdaler, speciedaler, mark og skilling. Skillingen var sm\u00e5mynten, mens riksdaleren og speciedaleren var de store s\u00f8lvmyntene. I dansk-norsk tid gikk det 96 skilling p\u00e5 en riksdaler, fra 1816 var 1 speciedaler = 120 skilling, og ved overgangen til kroner i 1874\u20131875 ble 1 speciedaler regnet som 4 kroner.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>1 mark = 16 skilling, og fra 1625 var 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.<\/li>\n<li>\u00abSpecie\u00bb betyr at daleren er en preget s\u00f8lvmynt, ikke bare en regneenhet.<\/li>\n<li>Fra 1816 var speciedaleren Norges myntenhet: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling.<\/li>\n<li>Ved overgangen til kronen ble 1 speciedaler = 4 kroner, og 1 krone = 30 skilling.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-var-en-skilling\">Hva var en skilling?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-forskjellen-pa-riksdaler-og-speciedaler\">Hva er forskjellen p\u00e5 riksdaler og speciedaler?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-var-omregningsforholdene-i-ulike-perioder\">Hvordan var omregningsforholdene i ulike perioder?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-skjedde-med-riksdaleren-i-1813\">Hva skjedde med riksdaleren i 1813?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvorfor-ble-speciedaleren-innfort-i-1816\">Hvorfor ble speciedaleren innf\u00f8rt i 1816?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-gikk-overgangen-fra-speciedaler-til-krone\">Hvordan gikk overgangen fra speciedaler til krone?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvilke-mynttyper-er-mest-kjent\">Hvilke mynttyper er mest kjent?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<p>Systemet kan virke forvirrende fordi forholdene endret seg flere ganger, og fordi det fantes b\u00e5de en \u00abekte\u00bb s\u00f8lvdaler og en regnedaler. Men det f\u00f8lger noen enkle regler.<\/p>\n<h2 id=\"hva-var-en-skilling\">Hva var en skilling?<\/h2>\n<p>Skilling var en nordisk pengeenhet som ble brukt som regneenhet i Danmark og Norge fra slutten av 1300-tallet. Den ble f\u00f8rst preget som mynt i Danmark p\u00e5 1440-tallet, og i Norge ble de f\u00f8rste skillingene preget for kong Hans i Bergen tidlig p\u00e5 1500-tallet. Erkebiskopene i Nidaros slo ogs\u00e5 skillinger, helt fram til reformasjonen i 1537.<\/p>\n<p>P\u00e5 1400-tallet erstattet skillingen de gamle enhetene \u00f8re og ertog i det norr\u00f8ne systemet, slik at 1 mark = 16 skilling. Dette forholdet holdt seg i hundrevis av \u00e5r. Skillingen ble preget i mange val\u00f8rer, fra \u00bd skilling og oppover til 24 skilling, og var hverdagspengene folk flest hadde i lomma.<\/p>\n<h2 id=\"hva-er-forskjellen-pa-riksdaler-og-speciedaler\">Hva er forskjellen p\u00e5 riksdaler og speciedaler?<\/h2>\n<p>Daleren har navn etter den tyske <em>taleren<\/em>, opprinnelig <em>Joachimsthaler<\/em> etter s\u00f8lvbyen Joachimsthal i B\u00f6hmen. I Danmark ble den f\u00f8rste daleren sl\u00e5tt i 1537, og fra 1544 sto den \u00f8verst i myntsystemet i Danmark-Norge. Den f\u00f8rste daleren av norsk type er datert 1546, laget av s\u00f8lv fra Gullnes gruve i Seljord.<\/p>\n<p><strong>Speciedaler<\/strong> (riksdaler species) var navnet p\u00e5 selve den utmyntede s\u00f8lvdaleren, en tung mynt med 25\u201326 gram s\u00f8lv. I Norge ble den f\u00f8rst preget i Christiania i 1628, og fra 1686 p\u00e5 Kongsberg. Hos Denarius kan du se en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/2-3-speciedaler-1796\/\">2\/3 speciedaler 1796<\/a> fra Christian VIIs tid, som koster kr 8 500 i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51621\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/norway-2-3-speciedaler-1796\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Protokollnr.-5932-768x385.jpeg\" alt=\"2\/3 speciedaler 1796\" width=\"768\" height=\"385\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>2\/3 speciedaler 1796<\/figcaption><\/figure>\n<p><strong>Riksdaler kurant<\/strong> var en regnedaler p\u00e5 96 skilling, betalt i sm\u00e5mynt med lavere s\u00f8lvinnhold. Fordi sm\u00e5mynten ble d\u00e5rligere over tid, ble en ekte speciedaler verdt mer enn 96 skilling. I 1790-\u00e5rene ble forholdet mellom speciedaler og kurantdaler fastsatt til 5:4. En speciedaler var da 1\u00bc riksdaler kurant, alts\u00e5 120 skilling. Det er bakgrunnen for at 120 skilling ble tallet Norges Bank valgte i 1816.<\/p>\n<p>Det fantes ogs\u00e5 en <strong>krone<\/strong> lenge f\u00f8r 1875. Christian IV innf\u00f8rte krone som pengeenhet i 1618, og fra 1625 var en krone 4 mark = 64 skilling, eller 2\/3 riksdaler. Disse myntene ble kalt 4 mark eller kronestykker. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/4-mark-1671\/\">4 mark 1671<\/a> fra Christian Vs tid koster kr 7 500 hos Denarius i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51433\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/norway-4-mark-1671\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Protokollnr.-5901-768x383.jpg\" alt=\"4 mark 1671\" width=\"768\" height=\"383\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>4 mark 1671<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"hvordan-var-omregningsforholdene-i-ulike-perioder\">Hvordan var omregningsforholdene i ulike perioder?<\/h2>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Tid<\/th>\n<th>Forhold<\/th>\n<th>Kommentar<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>1400-tallet<\/td>\n<td>1 mark = 16 skilling<\/td>\n<td>Skillingen tar over for \u00f8re og ertog<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1544<\/td>\n<td>1 riksdaler = 3 mark = 48 skilling<\/td>\n<td>Daleren blir hovedmynt i Danmark-Norge<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1625<\/td>\n<td>1 riksdaler = 4 ort = 6 mark = 96 skilling<\/td>\n<td>1 krone = 4 mark = 64 skilling<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1790-\u00e5rene<\/td>\n<td>1 speciedaler = 1\u00bc riksdaler kurant = 120 skilling<\/td>\n<td>Forholdet 5:4 fastsatt<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1813<\/td>\n<td>1 riksbankdaler = 6 mark = 96 riksbankskilling<\/td>\n<td>Regnet som \u00bd speciedaler<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1816<\/td>\n<td>1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling<\/td>\n<td>Norges Bank opprettes<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1874<\/td>\n<td>1 speciedaler = 4 kroner<\/td>\n<td>1 krone = 30 skilling<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1875<\/td>\n<td>1 krone = 100 \u00f8re<\/td>\n<td>1 skilling = 3\u2153 \u00f8re<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>En ort var alts\u00e5 24 skilling b\u00e5de f\u00f8r og etter 1816. F\u00f8r 1816 var den en firedel av en riksdaler, etter 1816 en femtedel av en speciedaler. Derfor er 24 skilling en av de vanligste store s\u00f8lvmyntene fra perioden.<\/p>\n<h2 id=\"hva-skjedde-med-riksdaleren-i-1813\">Hva skjedde med riksdaleren i 1813?<\/h2>\n<p>Under Napoleonskrigene hadde staten trykket s\u00e5 mange sedler at de mistet det meste av verdien. Den 5. januar 1813 ble Riksbanken opprettet, og riksbankdaleren erstattet riksdaler kurant. Gamle sedler kunne bare veksles til nye i forholdet 6:1, og mange kaller dette statsbankerotten. Riksbankdaleren var delt i 6 mark eller 96 riksbankskilling og skulle tilsvare en halv speciedaler.<\/p>\n<p>Det ble aldri preget riksbankdaler som mynt i Norge, og de nye sedlene falt raskt i verdi. En seddel fra disse \u00e5rene, som <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/5-rigsbankdaler-1814\/\">5 rigsbankdaler 1814<\/a>, koster kr 15 000 hos Denarius i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52182\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/norway-5-rigsbankdaler-1814\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Protokollnr.-5992-768x502.jpeg\" alt=\"5 rigsbankdaler 1814\" width=\"768\" height=\"502\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>5 rigsbankdaler 1814<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"hvorfor-ble-speciedaleren-innfort-i-1816\">Hvorfor ble speciedaleren innf\u00f8rt i 1816?<\/h2>\n<p>Lovene om Norges Bank og pengevesenet ble sanksjonert 14. juni 1816. Den nye myntenheten ble speciedaleren, delt i 120 skilling eller 5 ort \u00e0 24 skilling. S\u00f8lvinnholdet skulle v\u00e6re det samme som i den gamle riksdaler species: 9\u00bc speciedaler av \u00e9n mark fint s\u00f8lv (omtrent 233,9 gram), det vil si rundt 25 gram s\u00f8lv per daler.<\/p>\n<p>Banken trengte et s\u00f8lvfond p\u00e5 2 millioner speciedaler. Frivillig tegning slo feil, s\u00e5 fondet ble krevd inn som tvungne innskudd, den s\u00e5kalte s\u00f8lvskatten. Banken fikk hovedsete i Trondheim.<\/p>\n<p>Myntene ble preget p\u00e5 Kongsberg. I 1816 ble det bare preget 1 skilling, men fra 1819 kom b\u00e5de kobbermynt, 8 og 24 skilling i s\u00f8lv og \u00bd og 1 speciedaler. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/24-skilling-1819\/\">24 skilling 1819<\/a> kr 7 750, en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/1-2-speciedaler-1844\/\">\u00bd speciedaler 1844<\/a> kr 4 500 og en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/speciedaler-1835\/\">speciedaler 1835<\/a> kr 17 500 i skrivende stund.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-gikk-overgangen-fra-speciedaler-til-krone\">Hvordan gikk overgangen fra speciedaler til krone?<\/h2>\n<p>Overgangen skjedde i flere trinn. I mai 1873 sa Stortinget nei til \u00e5 g\u00e5 inn i myntunionen med Danmark og Sverige. Men 4. juni 1873 vedtok Norge likevel gullstandard med kronen som enhet. Fra 1. januar 1874 ble speciedaleren delt i 4 kroner i stedet for 5 ort.<\/p>\n<p>Den nye pengeloven av 17. april 1875 br\u00f8t koblingen til speciedaleren for godt: kronen, delt i 100 \u00f8re, ble grunnlaget for pengevesenet. Den 16. oktober 1875 sluttet Norge seg til Den skandinaviske myntunion. En krone var 30 skilling, og en skilling dermed 3\u2153 \u00f8re.<\/p>\n<p>For \u00e5 gj\u00f8re overgangen lettere fikk flere mynter dobbel val\u00f8r. Kjente eksempler er 10 \u00f8re\/3 skilling og 50 \u00f8re\/15 skilling fra 1874\u20131875, 1 krone\/30 skilling fra 1875 og gullmyntene 10 kroner\/2\u00bd speciedaler og 20 kroner\/5 speciedaler fra 1874. De er popul\u00e6re overgangsmynter blant samlere.<\/p>\n<h2 id=\"hvilke-mynttyper-er-mest-kjent\">Hvilke mynttyper er mest kjent?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Speciedaleren<\/strong>, den store s\u00f8lvmynten p\u00e5 rundt 25 gram s\u00f8lv, er hovedmynten i enhver samling fra perioden.<\/li>\n<li><strong>24 skilling (ort)<\/strong> var en mye brukt s\u00f8lvmynt b\u00e5de i dansk-norsk tid og etter 1816.<\/li>\n<li><strong>4 mark, eller krone,<\/strong> fra 1600-tallet er tidlige, store s\u00f8lvmynter fra myntverket i Christiania og senere Kongsberg.<\/li>\n<li><strong>Sm\u00e5skilling<\/strong> som 1 og 2 skilling i kobber er rimelige og et godt sted \u00e5 begynne.<\/li>\n<li><strong>Overgangsmyntene<\/strong> fra 1874\u20131875 med b\u00e5de skilling- og kroneverdi.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Verdien avgj\u00f8res som alltid av \u00e5rgang, sjeldenhet og kvalitet. To mynter fra samme \u00e5r kan ha sv\u00e6rt ulik pris avhengig av hvor godt bevart de er.<\/p>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-mynter-samlerguide\/\">Norske mynter: en samlerguide fra skilling til krone<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-gamle-norske-mynter-verdt\/\">Hva er gamle norske mynter verdt? Prisliste og sjeldne \u00e5rganger<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-pengesedler-gjennom-tidene\/\">Norske pengesedler gjennom tidene<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/2-skilling-1810-frederik-vis-mynter\/\">2 skilling 1810: en av Norges vanligste gamle mynter og Frederik VIs mynter<\/a><\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hvor mye var en speciedaler verdt i kroner?<\/h3>\n<p>En speciedaler ble regnet som 4 kroner da Norge gikk over til kronen. Forholdet gjaldt fra 1. januar 1874 og ble videref\u00f8rt i pengeloven av 17. april 1875. En krone tilsvarte dermed 30 skilling.<\/p>\n<h3>Hvor mange skilling gikk p\u00e5 en speciedaler?<\/h3>\n<p>Fra 1816 var 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Ogs\u00e5 i \u00e5rene f\u00f8r var en speciedaler verdt 120 skilling regnet i kurantmynt, mens regnedaleren riksdaler kurant var 96 skilling.<\/p>\n<h3>Hva er forskjellen p\u00e5 riksdaler og speciedaler?<\/h3>\n<p>Speciedaler, eller riksdaler species, var den pregede s\u00f8lvdaleren med rundt 25 gram s\u00f8lv. Riksdaler kurant var en regneenhet p\u00e5 96 skilling i sm\u00e5mynt med lavere s\u00f8lvinnhold. I 1790-\u00e5rene ble forholdet satt til 5:4, s\u00e5 en speciedaler var 1\u00bc riksdaler kurant.<\/p>\n<h3>Hva betyr \u00abspecie\u00bb i speciedaler?<\/h3>\n<p>\u00abSpecie\u00bb viser til at daleren fantes som en faktisk, utmyntet s\u00f8lvmynt. Det skilte den fra kurantdaleren, som var en regneenhet betalt i d\u00e5rligere sm\u00e5mynt.<\/p>\n<h3>N\u00e5r sluttet Norge \u00e5 bruke skilling?<\/h3>\n<p>Kronen ble innf\u00f8rt fra 1. januar 1874, og pengeloven av 17. april 1875 gjorde kronen og \u00f8ret til grunnlaget for pengevesenet. I overgangen ble det preget mynter med b\u00e5de skilling- og \u00f8reverdi, for eksempel 50 \u00f8re\/15 skilling.<\/p>\n<h3>Hva var s\u00f8lvskatten?<\/h3>\n<p>S\u00f8lvskatten var de tvungne innskuddene som skulle skaffe Norges Bank et s\u00f8lvfond p\u00e5 2 millioner speciedaler i 1816. Frivillig tegning hadde sl\u00e5tt feil, s\u00e5 innskuddene ble krevd inn i mynt eller edelt metall, mot aksjebrev i banken.<\/p>\n<p>Vil du holde historien i h\u00e5nden? Se utvalget av skillinger, mark og daler i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a> og speciedalere og skillingmynter fra unionstiden i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-1814-1874\/\">Norge 1814\u20131874<\/a>. Gamle sedler finner du under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/pengesedler\/norge\/\">norske pengesedler<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/skilling\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Skilling<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/spesidaler\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Spesidaler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/daler\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Daler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/riksdaler\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Riksdaler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/penning\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penning<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/statsbankerott\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Statsbankerott<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvor mange skilling gikk p\u00e5 en riksdaler, og hva var en speciedaler verdt i kroner? Her er det gamle norske pengesystemet forklart, periode for periode.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53098,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[906],"tags":[],"class_list":["post-52970","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norske-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52970","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52970"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52970\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53098"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52970"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52970"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52970"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}