{"id":52971,"date":"2026-10-11T16:32:35","date_gmt":"2026-10-11T14:32:35","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52971"},"modified":"2026-10-11T19:09:39","modified_gmt":"2026-10-11T17:09:39","slug":"vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/","title":{"rendered":"Vikingtidens mynter: fra hacks\u00f8lv til Olav Kyrre"},"content":{"rendered":"<p>Vikingtidens mynter var for det meste utenlandske s\u00f8lvmynter som ble brukt etter vekt, ikke etter p\u00e5lydende: f\u00f8rst arabiske dirhamer, senere angelsaksiske og tyske penninger, ofte klipt opp til hacks\u00f8lv. Den f\u00f8rste norske mynten ble preget for Olav Tryggvason rundt 995\u20131000, men f\u00f8rst under Harald Hardr\u00e5de og Olav Kyrre p\u00e5 1000-tallet ble kongens egen mynt det vanlige betalingsmiddelet i Norge. For samlere betyr det at norske kongemynter fra denne tiden er sjeldne og dyre, mens dirhamer og angelsaksiske penninger av typene som havnet i nordiske skatter er langt lettere \u00e5 f\u00e5 tak i.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>I vikingtiden (ca. 800\u20131050) betalte man med s\u00f8lv etter vekt: smykker, barrer, hacks\u00f8lv og mynter.<\/li>\n<li>Fram til rundt 950 kom det meste av mynts\u00f8lvet fra den islamske verden. Etter ca. 975 dominerte angelsaksiske og tyske mynter.<\/li>\n<li>Olav Tryggvason (995\u20131000) var den f\u00f8rste norske kongen som fikk preget mynter.<\/li>\n<li>Harald Hardr\u00e5de bygde et nasjonalt myntvesen og senket s\u00f8lvinnholdet til rundt en tredel. Under Olav Kyrre (1067\u20131093) forsvant de utenlandske myntene fra oml\u00f8pet.<\/li>\n<li>Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i norsk jord, tilh\u00f8rer staten. Sp\u00f8r derfor alltid etter proveniens.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hvordan-betalte-man-i-vikingtiden\">Hvordan betalte man i vikingtiden?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#arabiske-dirhamer-vikingtidens-viktigste-solvkilde\">Arabiske dirhamer: vikingtidens viktigste s\u00f8lvkilde<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#angelsaksiske-og-tyske-mynter-i-norske-funn\">Angelsaksiske og tyske mynter i norske funn<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#de-forste-norske-myntene-fra-olav-tryggvason-til-olav-kyrre\">De f\u00f8rste norske myntene: fra Olav Tryggvason til Olav Kyrre<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-vikingtidens-mynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per vikingtidens mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-koster-vikingmynter-veiledende-priser\">Hva koster vikingmynter? Veiledende priser<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#se-norske-middelaldermynter-hos-denarius\">Se norske middelaldermynter hos Denarius<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hvordan-betalte-man-i-vikingtiden\">Hvordan betalte man i vikingtiden?<\/h2>\n<p>Da handelsplassene Kaupang og Heimdalsjordet i Vestfold ble grunnlagt rundt \u00e5r 800, var det ikke mynten i seg selv som hadde verdi, men s\u00f8lvet. If\u00f8lge Norges Bank ble det betalt med smykker, barrer og hacks\u00f8lv, men ogs\u00e5 med varer som t\u00f8rrfisk, sm\u00f8r, huder, skinn og husdyr.<\/p>\n<p>Utgravningene p\u00e5 Kaupang viser hvordan dette fungerte i praksis. Fra rundt 825 ble s\u00f8lv veid opp med lokalt laget blylodd, og fra midten av 800-tallet kom standardiserte lodd, trolig etter islamsk forbilde. <\/p>\n<h3>Hva er hacks\u00f8lv?<\/h3>\n<p>Hacks\u00f8lv er s\u00f8lv som er hugget eller klipt i biter: ringer, armb\u00e5nd, barrer og mynter. Siden det var vekten som telte, kunne en arabisk dirham like gjerne kuttes i to eller fire for \u00e5 f\u00e5 riktig bel\u00f8p. Mange mynter fra skattefunn har ogs\u00e5 sm\u00e5 hakk i overflaten. Slike merker forklares gjerne med at mottakeren ville sjekke at s\u00f8lvet var ekte hele veien gjennom, og de er en del av myntens historie, ikke en feil.<\/p>\n<p>Vil du lese mer om s\u00f8lv\u00f8konomien p\u00e5 Kaupang, er standardverket <em>Means of Exchange: Dealing with Silver in the Viking Age<\/em> (red. Dagfinn Skre). Hos Denarius koster boken i skrivende stund 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/means-of-exchange-dealing-with-silver-in-the-viking-age\/\">se boken her<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"49195\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/literature-means-of-exchange-dealing-with-silver-in-the-viking-age\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/skree-768x1203.jpg\" alt=\"Means of Exchange : Dealing with Silver in the Viking Age\" width=\"768\" height=\"1203\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Means of Exchange : Dealing with Silver in the Viking Age<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"arabiske-dirhamer-vikingtidens-viktigste-solvkilde\">Arabiske dirhamer: vikingtidens viktigste s\u00f8lvkilde<\/h2>\n<p>Dirhamen var s\u00f8lvmynten i det arabiske myntsystemet. Store norske leksikon oppgir en normalvekt p\u00e5 rundt 2,975 gram, og at mynten hadde sin st\u00f8rste utbredelse mellom \u00e5r 800 og 1000. Mange ble preget i dagens Irak, Iran, Syria og Afghanistan og i Sentral-Asia, og de n\u00e5dde Norden via elvene gjennom dagens Russland.<\/p>\n<p>Mengdene var enorme. Numismatikeren Svein H. Gullbekk ved Universitetet i Oslo ansl\u00e5r at kanskje en milliard dirhamer str\u00f8mmet inn i Skandinavia og vikingverdenen mellom 800 og 950. Norge har langt f\u00e6rre funn enn Sverige, og s\u00e6rlig Gotland, men dirhamer er funnet i skatter, p\u00e5 markedsplasser og spredt rundt g\u00e5rdsbosetninger. Teisen-skatten i Oslo ble trolig gravd ned en gang etter 919, og p\u00e5 Grimestad i Vestfold ble det i 1936 funnet en dirham preget i Tasjkent mellom 907 og 914.<\/p>\n<p>Mot slutten av 900-tallet t\u00f8rket str\u00f8mmen inn. Dirhamer er likevel blant de mest tilgjengelige myntene for den som vil eie en mynt av samme slag som vikingene veide opp. Hos Denarius koster en dirham fra kalif Harun al-Rashid (786\u2013809) i skrivende stund 400 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dirham-fra-kalif-harun-al-rashid-786-809-f-kr\/\">protokollnr. 6163<\/a>), og en samling med ti abbasidiske dirhamer fra 700-tallet koster 2 900 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/abbasidekalifatet-700-tallet-samlinger-med-10-dirham-mynter\/\">protokollnr. 6164<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52575\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/abbasid-caliphate-multiple-lots-of-8th-century-dirhams\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/Protokollnr.-6164-768x662.jpg\" alt=\"Abbasidekalifatet, 700\u2011tallet, samlinger med 10 dirham-mynter\" width=\"768\" height=\"662\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Abbasidekalifatet, 700\u2011tallet, samlinger med 10 dirham-mynter<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52897\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/product\/dirham-from-caliph-harun-al-rashid-786-809-ad\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/Protokollnr.-6163-768x381.jpeg\" alt=\"Dirham fra kalif Harun al-Rashid (786\u2013809 f. Kr.)\" width=\"768\" height=\"381\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Dirham fra kalif Harun al-Rashid (786\u2013809 f. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"angelsaksiske-og-tyske-mynter-i-norske-funn\">Angelsaksiske og tyske mynter i norske funn<\/h2>\n<p>Etter rundt 975 ble bildet et annet. If\u00f8lge Norges Bank dominerte n\u00e5 mynter fra angelsaksiske og tyske omr\u00e5der importen. I England hadde kong Edgar rundt 973 innf\u00f8rt et system der myntene jevnlig ble kalt inn og preget p\u00e5 nytt, og kongens mynt var det eneste lovlige betalingsmiddelet i riket. Under \u00c6thelred II (978\u20131016) ble store summer betalt til vikingh\u00e6rer, og hans penninger dukker ofte opp i nordiske skatter, sammen med mynter fra Knut den store.<\/p>\n<p>Et ferskt eksempel er M\u00f8rstad-skatten ved Rena i \u00d8sterdalen. I april 2026 fant to metalls\u00f8kere de f\u00f8rste myntene, stoppet s\u00f8ket og varslet fylkesarkeologene. I mai var over 3 150 s\u00f8lvmynter registrert, de fleste preget i England og tyske omr\u00e5der, blant annet for \u00c6thelred II, Knut den store og keiser Otto III, sammen med et mindre antall danske og norske mynter og litt hacks\u00f8lv.<\/p>\n<p>Angelsaksiske penninger av disse typene finnes ogs\u00e5 i handelen. Hos Denarius koster en penning fra \u00c6thelred II av typen Small Cross, preget i Lincoln 1009\u20131016, i skrivende stund 6 250 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-penny-1009-1016\/\">protokollnr. 6052<\/a>), og en Quatrefoil-penning fra Knut den store, preget i Stamford ca. 1017\u20131023, koster 7 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-penny-ca-1017-1023\/\">protokollnr. 6071<\/a>).<\/p>\n<h2 id=\"de-forste-norske-myntene-fra-olav-tryggvason-til-olav-kyrre\">De f\u00f8rste norske myntene: fra Olav Tryggvason til Olav Kyrre<\/h2>\n<h3>Olav Tryggvason (995\u20131000)<\/h3>\n<p>Norsk myntpreging begynner med Olav Tryggvason. If\u00f8lge Universitetets myntkabinett er myntene hans tro kopier av en angelsaksisk penning fra \u00c6thelred IIs tid, med kongebyste p\u00e5 den ene siden og et kors med bokstavene CRVX p\u00e5 den andre. Innskriften ONLAF REX NOR betyr \u00abOlav, nordmennenes konge\u00bb, og myntmesteren Godwine er nevnt ved navn. Bare fire eksemplarer er kjent, alle sl\u00e5tt med de samme stemplene. Hvor de ble preget, er usikkert.<\/p>\n<h3>Olav Haraldsson (1015\u20131028)<\/h3>\n<p>Fra Olav den hellige kjenner man tre ulike penninger, alle etter angelsaksiske forbilder og med innskriften ONLAF REX NORMANORUM. Den eldste typen er sl\u00e5tt p\u00e5 firkantede emner. Disse myntene er ekstremt sjeldne: Et unikt eksemplar ble sl\u00e5tt ned for 1 400 000 kr hos Oslo Myntgalleri i mai 2023.<\/p>\n<h3>Harald Hardr\u00e5de (1046\u20131066)<\/h3>\n<p>Med Harald Hardr\u00e5de f\u00e5r Norge et eget myntvesen. Myntkabinettet beskriver en standard p\u00e5 rundt 0,9 gram per penning, med 240 penninger p\u00e5 en mark. Kongen senket s\u00f8lvinnholdet bevisst, fra rundt 90 prosent til i snitt litt over 30 prosent, det som senere ble kalt \u00abHaraldsl\u00e5tten\u00bb. Hovedtypen har en triquetra, en treflettet knute, og ble preget i Nidarnes (Trondheim) og p\u00e5 Hamar. Funnene viser at de utenlandske myntene forsvant fra oml\u00f8pet tidlig i hans regjeringstid, og kongens mynt overtok.<\/p>\n<h3>Olav Kyrre (1067\u20131093)<\/h3>\n<p>Olav Kyrre var medkonge med broren Magnus til 1069 og deretter enekonge. If\u00f8lge Norges Bank gjennomf\u00f8rte han en reform av myntvesenet, og de utenlandske myntene forsvant. Myntene hans er kjent for innskriftene som framhever myntmesterne, noen p\u00e5 latin og andre p\u00e5 norr\u00f8nt, delvis med runer, som \u00abAskel eier denne penningen\u00bb.<\/p>\n<p>Den viktigste kilden er Gr\u00e6sli-funnet fra Tydal i 1878, med 2 253 mynter, hvorav 2 209 norske. Olav Kyrre-penninger er derfor den norske kongemynten fra 1000-tallet som oftest dukker opp i handelen, og mange eksemplarer p\u00e5 markedet stammer fra museets dublettsalg p\u00e5 1890-tallet. Hos Denarius koster en penning preget under Olav Kyrre, 0,89 gram i kvalitet 1+\/01, i skrivende stund 39 750 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1066-1093-2\/\">protokollnr. 5478<\/a>).<\/p>\n<p>Utover 1100-tallet ble myntene stadig mindre og tynnere, og snart dominerte de ensidige <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/sverre-sigurdsson-4\/\">brakteatene fra Sverre Sigurdssons tid<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-vikingtidens-mynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per vikingtidens mynter?<\/h2>\n<h3>Lovlighet<\/h3>\n<p>Etter kulturminneloven \u00a7\u00a7 12\u201313 tilh\u00f8rer mynter fra f\u00f8r 1650 staten n\u00e5r de blir funnet i Norge, og funnet skal meldes til politiet eller kulturminnemyndighetene. Finneren kan f\u00e5 finnerl\u00f8nn. En ny kulturmilj\u00f8lov er foresl\u00e5tt (NOU 2025: 3), men per oktober 2026 gjelder fortsatt kulturminneloven. En \u00abnyfunnet\u00bb vikingmynt fra en norsk \u00e5ker som tilbys privat uten papirer, b\u00f8r du derfor holde deg unna. Gamle norske mynter er i tillegg kulturgjenstander som kan kreve utf\u00f8rselstillatelse for \u00e5 forlate Norge, og enkelte auksjonsobjekter merkes uttrykkelig med at de ikke kan eksporteres.<\/p>\n<h3>Proveniens<\/h3>\n<p>Sp\u00f8r hvor mynten kommer fra. Gode svar er gamle samlinger, tidligere auksjonskataloger og museenes dublettsalg p\u00e5 1800-tallet. For norske mynter fra denne tiden er en sporbar historie b\u00e5de et tegn p\u00e5 lovlighet og noe som p\u00e5virker prisen.<\/p>\n<h3>Ekthet<\/h3>\n<p>Kjente vikingmynter er popul\u00e6re \u00e5 kopiere, og mange kopier er st\u00f8pt. Sjekk vekten mot det typen skal veie (en penning fra Harald Hardr\u00e5de eller Olav Kyrre ligger rundt 0,9 gram), se etter kornete overflate, utflytende detaljer og skj\u00f8t langs kanten, og kj\u00f8p fra en selger som garanterer ektheten. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet, og hvert objekt har eget protokollnummer.<\/p>\n<h3>Kvalitet<\/h3>\n<p>Mynter fra skattefunn er ofte b\u00f8yd, sprukket eller har testhakk. Det er vanlig, men trekker ned. Vekt, preg og lesbar innskrift betyr mye for prisen.<\/p>\n<h2 id=\"hva-koster-vikingmynter-veiledende-priser\">Hva koster vikingmynter? Veiledende priser<\/h2>\n<p>Prisene under er veiledende per oktober 2026. Auksjonspriser er tilslag f\u00f8r sal\u00e6r, slik de er registrert i <a href=\"https:\/\/en.numista.com\/120861\" rel=\"noopener\">Numista<\/a>, og hver mynt vurderes for seg.<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Kilde<\/th>\n<th>Pris<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Abbasidisk dirham, 700\u2013800-tallet<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 6163<\/td>\n<td>400 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>\u00c6thelred II, Long Cross-penning<\/td>\n<td>Spink-auksjoner<\/td>\n<td>Fra under \u00a3200 for slitte eksemplarer til \u00a3750 for et meget pent eksemplar fra Rochester<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>\u00c6thelred II, Small Cross, Lincoln<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 6052<\/td>\n<td>6 250 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Knut den store, Quatrefoil, Stamford<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 6071<\/td>\n<td>7 500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Olav Kyrre, penning, kv. 01 til 1+\/01<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, mai 2023<\/td>\n<td>36 000\u201342 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Olav Kyrre, penning, kv. 1+\/01<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 5478<\/td>\n<td>39 750 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Harald Hardr\u00e5de, penning (triquetra)<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, mai 2022 og nov. 2023<\/td>\n<td>65 000 kr (med hull) til 220 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Olav Haraldsson, penning (unik)<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, mai 2023<\/td>\n<td>1 400 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter\/\">Brakteater forklart: middelalderens tynne mynter<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/kong-sverres-mynter-og-skatten-fra-daeli-gard\/\">Kong Sverres mynter og skatten fra D\u00e6li g\u00e5rd<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-mynter-samlerguide\/\">Norske mynter: en samlerguide fra skilling til krone<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/islamske-mynter-dinarer-og-dirhamer\/\">Islamske mynter: dinarer og dirhamer fra kalifatene<\/a><\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er en vikingmynt?<\/h3>\n<p>Som regel en s\u00f8lvmynt som var i bruk i Norden i vikingtiden, ca. 800\u20131050. De fleste var utenlandske, som arabiske dirhamer og angelsaksiske og tyske penninger, og de ble brukt etter vekt. Norske kongemynter fra perioden finnes ogs\u00e5, men er sjeldne.<\/p>\n<h3>Hva var den f\u00f8rste norske mynten?<\/h3>\n<p>Den f\u00f8rste norske mynten ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000. Den er en kopi av en angelsaksisk penning og har innskriften ONLAF REX NOR. Bare fire eksemplarer er kjent.<\/p>\n<h3>Hva er hacks\u00f8lv?<\/h3>\n<p>Hacks\u00f8lv er s\u00f8lv som er hugget eller klipt i biter, for eksempel smykker, barrer og mynter. I vikingtiden ble det veid opp som betaling, fordi det var vekten av s\u00f8lvet som bestemte verdien.<\/p>\n<h3>Er det lovlig \u00e5 kj\u00f8pe vikingmynter i Norge?<\/h3>\n<p>Ja, s\u00e5 lenge mynten er lovlig ervervet. Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i Norge, tilh\u00f8rer staten og skal meldes, s\u00e5 nyfunne mynter uten dokumentasjon b\u00f8r du unng\u00e5. Sp\u00f8r etter proveniens, og husk at eldre norske mynter kan kreve utf\u00f8rselstillatelse.<\/p>\n<h3>Hva er en mynt fra Olav Kyrre verdt?<\/h3>\n<p>Penninger fra Olav Kyrre (1067\u20131093) i meget pen kvalitet ble sl\u00e5tt ned for 36 000\u201342 000 kr (tilslag f\u00f8r sal\u00e6r) hos Oslo Myntgalleri i mai 2023. Slitte eksemplarer har g\u00e5tt for mindre. Prisen avhenger av kvalitet, vekt, innskrift og proveniens.<\/p>\n<h3>Hvorfor er det funnet arabiske mynter i Norge?<\/h3>\n<p>Vikingene handlet med pels og slaver \u00f8stover og fikk betalt i s\u00f8lvdirhamer fra den islamske verden. Mellom 800 og 950 kom det enorme mengder slike mynter til Norden, og de ble brukt og smeltet om etter vekt.<\/p>\n<h2 id=\"se-norske-middelaldermynter-hos-denarius\">Se norske middelaldermynter hos Denarius<\/h2>\n<p>Vil du se mynter fra tiden etter vikingtiden, finner du utvalget i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a>, med egne kategorier for <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/sverre-sigurdsson-4\/\">Sverre Sigurdsson<\/a> og senmiddelalderens mynter under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/gaute-ivarsson-no\/\">Gaute Ivarsson m. fl.<\/a> Dirhamer og andre islamske s\u00f8lvmynter ligger under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/midtosten\/s-lvmynter\/\">s\u00f8lvmynter fra Midt\u00f8sten<\/a>. Hvert objekt er unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/995-\/0995-utdyping-kaupang-og-mynt\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 0995 utdyping kaupang og mynt<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/995-\/0995-utdyping-om-monetarisering\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 0995 utdyping om monetarisering<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/penning\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penning<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/dirham_-_arabisk_s%C3%B8lvmynt\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Dirham arabisk s\u00f8lvmynt<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/ot_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Ot hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/oh_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Oh hist<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vikingene betalte med s\u00f8lv etter vekt, ofte klipt i biter. Slik gikk Norge fra hacks\u00f8lv og arabiske dirhamer til egne kongemynter under Harald Hardr\u00e5de og Olav Kyrre, og dette b\u00f8r du vite f\u00f8r du kj\u00f8per.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53116,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[905],"tags":[],"class_list":["post-52971","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norwegian-coins"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52971","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52971"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52971\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52971"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52971"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52971"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}