{"id":52974,"date":"2026-10-11T16:32:36","date_gmt":"2026-10-11T14:32:36","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52974"},"modified":"2026-10-11T19:09:47","modified_gmt":"2026-10-11T17:09:47","slug":"norske-mynter-samlerguide","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-mynter-samlerguide\/","title":{"rendered":"Norske mynter: en samlerguide fra skilling til krone"},"content":{"rendered":"<p>Norske mynter spenner over mer enn tusen \u00e5r, fra de f\u00f8rste s\u00f8lvpenningene rundt \u00e5r 1000 til kronene vi bruker i dag. Samlere deler dem gjerne i fire perioder: middelalderen, dansk-norsk tid f\u00f8r 1814, speciedaler- og skillingtiden 1814\u20131874 og kroneperioden fra 1875. Vil du begynne \u00e5 samle mynter, er r\u00e5det enkelt: velg \u00e9n periode eller \u00e9n val\u00f8r, skaff deg en god katalog, og kj\u00f8p heller f\u00e5 og godt bevarte mynter enn mange slitte.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Den f\u00f8rste norske mynten, en s\u00f8lvpenning, ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000.<\/li>\n<li>Fra 1628 ble det preget mynt i Christiania, og fra 1686 ved Den Kongelige Mynt p\u00e5 Kongsberg.<\/li>\n<li>Fra 1816 var speciedaleren, delt i 120 skilling, Norges myntenhet.<\/li>\n<li>Kronen ble innf\u00f8rt i 1874\u20131875, og \u00e9n speciedaler ble regnet som fire kroner.<\/li>\n<li>Kvaliteten p\u00e5 gamle norske mynter angis med en egen skala, der 0 betyr usirkulert.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hvilke-perioder-deles-norske-mynter-inn-i\">Hvilke perioder deles norske mynter inn i?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-begynner-man-a-samle-mynter\">Hvordan begynner man \u00e5 samle mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-betyr-kvalitetsskalaen-pa-norske-mynter\">Hva betyr kvalitetsskalaen p\u00e5 norske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-oppbevarer-man-gamle-mynter\">Hvordan oppbevarer man gamle mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvor-finner-man-kataloger-over-norske-mynter\">Hvor finner man kataloger over norske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hvilke-perioder-deles-norske-mynter-inn-i\">Hvilke perioder deles norske mynter inn i?<\/h2>\n<p>Inndelingen f\u00f8lger de store skiftene i norsk historie: hvem som var konge, hvor myntene ble laget og hvilket pengesystem som gjaldt. Det er ogs\u00e5 slik de fleste kataloger og mynthandlere sorterer gamle norske mynter, og slik vi har delt inn butikken.<\/p>\n<h3>Middelalderen (ca. 995\u20131537)<\/h3>\n<p>Den f\u00f8rste norske penningen ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000, i nesten rent s\u00f8lv. Harald Hardr\u00e5de (1046\u20131066) bygde opp et nasjonalt myntvesen, men senket samtidig s\u00f8lvinnholdet til omtrent en tredjedel. I latinske kilder kalles penningen <em>denarius<\/em>.<\/p>\n<p>Mynt ble preget i Oslo, Bergen og Nidaros, og en tid ogs\u00e5 i blant annet Hamar og T\u00f8nsberg. Fra 1100-tallet kom brakteatene: tynne, ensidige s\u00f8lvmynter. Mot slutten av perioden preget ogs\u00e5 erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Erkebiskop Erik Valkendorf satte som den f\u00f8rste \u00e5rstall p\u00e5 norske mynter, p\u00e5 skillinger fra 1518 og 1519, og pregingen i Nidaros tok slutt med reformasjonen i 1537.<\/p>\n<p>Middelaldermynter er sm\u00e5 og ofte sjeldne. Hos Denarius koster for eksempel en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1066-1093-2\/\">penning fra 1066\u20131093<\/a> kr 39 750 og en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-4\/\">brakteat fra 1177\u20131202<\/a> kr 8 750 i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"50046\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-4\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/Protokollnr.-5648-768x385.jpg\" alt=\"Brakteat 1177-1202\" width=\"768\" height=\"385\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Brakteat 1177-1202<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"48820\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1066-1093-2\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Protokollnr.-5478-768x381.jpg\" alt=\"Penning 1066-1093\" width=\"768\" height=\"381\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning 1066-1093<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Dansk-norsk tid f\u00f8r 1814<\/h3>\n<p>Fra 1537 hadde Norge og Danmark felles konge og felles pengevesen, med riksdaler, mark og skilling. Mye av mynten som var i oml\u00f8p i Norge, ble preget i K\u00f8benhavn. Etter s\u00f8lvfunnet p\u00e5 Kongsberg i 1623 fikk Norge sitt eget myntverk i Christiania i 1628. I 1686 ble Den Kongelige Mynt opprettet p\u00e5 Kongsberg, n\u00e6r s\u00f8lvgruvene, og myntverket i Christiania ble nedlagt i 1695.<\/p>\n<p>Kongene du m\u00f8ter p\u00e5 myntene, er Christian IV, Frederik III, Christian V, Frederik IV, Christian VI, Frederik V, Christian VII og Frederik VI. Mange samler etter konge, og det er en ryddig m\u00e5te \u00e5 bygge en samling p\u00e5. En rimelig start er sm\u00e5mynt fra Frederik VI: en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/2-skilling-1810-4\/\">2 skilling 1810<\/a> koster kr 350 hos Denarius i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"34093\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/2-skilling-1810-4-2\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Protokollnr.-3132--768x772.jpg\" alt=\"2 skilling 1810\" width=\"768\" height=\"772\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>2 skilling 1810<\/figcaption><\/figure>\n<h3>1814\u20131874: speciedaler og skilling<\/h3>\n<p>Etter 1814 fikk Norge eget pengevesen, og Norges Bank ble opprettet i 1816. Myntenheten var speciedaleren, delt i 5 ort eller 120 skilling. Myntene ble preget p\u00e5 Kongsberg og b\u00e6rer navn eller portrett av unionskongene Carl XIII, Carl XIV Johan, Oscar I og Carl XV.<\/p>\n<p>Perioden er popul\u00e6r fordi den er avgrenset og oversiktlig, og fordi den rommer alt fra rimelige skillinger til store s\u00f8lvdalere. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/speciedaler-1835\/\">speciedaler 1835<\/a> fra Carl XIV Johans tid kr 17 500 i skrivende stund.<\/p>\n<h3>Kronen fra 1875<\/h3>\n<p>Fra 1. januar 1874 gikk Norge over til gullstandard med kronen som enhet, og loven av 17. april 1875 gjorde kronen, delt i 100 \u00f8re, til grunnlaget for pengevesenet. Samme h\u00f8st ble Norge med i Den skandinaviske myntunion. I overgangen ble noen mynter preget med begge val\u00f8rer, som 1 krone\/30 skilling fra 1875.<\/p>\n<p>De f\u00f8rste kronemyntene var av s\u00f8lv. Fra 1920-tallet kom kobbernikkel, og under krigene ble det brukt rimeligere metaller som jern og sink. Kroneperioden er et godt sted \u00e5 begynne, fordi mange \u00e5rganger fortsatt er rimelige, mens de beste eksemplarene kan v\u00e6re verdt mye. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/25-ore-1900-vakker\/\">25 \u00f8re 1900<\/a> i fin kvalitet koster for eksempel kr 7 500 hos Denarius i skrivende stund.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-begynner-man-a-samle-mynter\">Hvordan begynner man \u00e5 samle mynter?<\/h2>\n<p>De fleste som samler mynter over tid, ender med et tema. Det gj\u00f8r samlingen mer interessant, og det gj\u00f8r det lettere \u00e5 se hva som mangler.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Velg et tema.<\/strong> \u00c9n konge, \u00e9n val\u00f8r (for eksempel 2 skilling), \u00e9n periode eller en \u00e5rgangsrekke av 1 krone.<\/li>\n<li><strong>Skaff en katalog f\u00f8rst.<\/strong> Da vet du hvilke \u00e5rganger og varianter som finnes, og hvilke som er sjeldne.<\/li>\n<li><strong>Prioriter kvalitet.<\/strong> \u00c9n godt bevart mynt holder ofte verdien bedre enn flere slitte.<\/li>\n<li><strong>Kj\u00f8p av selgere som garanterer ekthet.<\/strong> Det finnes kopier og forfalskninger, s\u00e6rlig av sjeldne mynter.<\/li>\n<li><strong>F\u00f8r en enkel liste<\/strong> over hva du har, hvor du kj\u00f8pte det og hva det kostet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hos Denarius er hvert objekt unders\u00f8kt, fotografert, beskrevet og gitt eget protokollnummer, og vi garanterer at alt vi selger er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"hva-betyr-kvalitetsskalaen-pa-norske-mynter\">Hva betyr kvalitetsskalaen p\u00e5 norske mynter?<\/h2>\n<p>I Norge beskrives kvaliteten p\u00e5 mynter med en tallskala i stedet for de engelske forkortelsene. Tabellen viser omtrent hvordan trinnene svarer til internasjonale betegnelser:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Norsk<\/th>\n<th>Betydning<\/th>\n<th>Omtrent internasjonalt<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>0<\/td>\n<td>Usirkulert, ingen slitasje<\/td>\n<td>UNC<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>0\/01<\/td>\n<td>Nesten usirkulert, bare svak kabinettslitasje<\/td>\n<td>AU<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>01<\/td>\n<td>Meget pen, lett slitasje p\u00e5 de h\u00f8yeste punktene<\/td>\n<td>EF\/XF<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1+<\/td>\n<td>Pen, tydelig v\u00e6rt i oml\u00f8p, men ikke vesentlig slitt<\/td>\n<td>VF<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1<\/td>\n<td>Fullgod, merkbar slitasje, men alle tall og bokstaver er leselige<\/td>\n<td>F<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>1-<\/td>\n<td>Kraftig slitt, men kan identifiseres<\/td>\n<td>VG<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>2<\/td>\n<td>D\u00e5rlig<\/td>\n<td>G<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Mellomtrinn som 1+\/01 og 1\/1+ er vanlige. Vurderingen er alltid litt skj\u00f8nnsmessig, og grensene kan variere mellom kataloger og selgere. Kvaliteten betyr mye for prisen: samme \u00e5rgang kan koste mange ganger mer i 0 enn i 1.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-oppbevarer-man-gamle-mynter\">Hvordan oppbevarer man gamle mynter?<\/h2>\n<ul>\n<li>Hold mynten i kanten, ikke p\u00e5 flatene. Fett fra fingrene kan gi merker.<\/li>\n<li>Ikke puss eller rens mynter. Rensing fjerner den naturlige patinaen, gir riper og senker verdien.<\/li>\n<li>Bruk PVC-frie myntlommer, kapsler eller myntbrett. Myk PVC kan over tid gi gr\u00f8nne belegg.<\/li>\n<li>Oppbevar samlingen t\u00f8rt og med jevn temperatur. Kjeller og loft er d\u00e5rlige steder.<\/li>\n<li>Unng\u00e5 gummistrikker og vanlig papir, som kan misfarge s\u00f8lv.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"hvor-finner-man-kataloger-over-norske-mynter\">Hvor finner man kataloger over norske mynter?<\/h2>\n<p>Standardverket er <em>Norges Mynter<\/em> av Ahlstr\u00f6m, Brekke og Hemmingsson (1976). Mange handlere oppgir fortsatt s\u00e5kalte Brekke-numre fra denne katalogen. Bj\u00f8rn R. R\u00f8nnings <em>Norges mynter 1628\u20131873<\/em> (1971) og Kolbj\u00f8rn Skaares <em>Norges mynthistorie<\/em> (1995) g\u00e5r dypere i historien. P\u00e5 nett er Numista et nyttig oppslagsverk, og Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum har mye stoff om norske myntherrer.<\/p>\n<p>Norsk Numismatisk Forening, stiftet i 1927, gir ut <em>Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/em> fire ganger i \u00e5ret, og det finnes lokale myntklubber over hele landet. Gamle auksjonskataloger er ogs\u00e5 gode kilder til varianter og proveniens. Denarius har for eksempel <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/auksjonskataloger-fra-ahlstrom-mynthandel-ab-1973\/\">auksjonskataloger fra Ahlstr\u00f6m Mynthandel<\/a> til kr 1 750 i skrivende stund.<\/p>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-gamle-norske-mynter-verdt\/\">Hva er gamle norske mynter verdt? Prisliste og sjeldne \u00e5rganger<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/skilling-og-speciedaler-forklart\/\">Skilling og speciedaler forklart<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/\">Vikingtidens mynter: fra hacks\u00f8lv til Olav Kyrre<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter\/\">Brakteater forklart: middelalderens tynne mynter<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/verdifulle-norske-mynter-de-sjeldneste-typene\/\">Verdifulle norske mynter: de sjeldneste \u00e5rgangene og typene<\/a><\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er den eldste norske mynten?<\/h3>\n<p>Den eldste norske mynten er en s\u00f8lvpenning preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000. Den var laget av nesten rent s\u00f8lv og er sv\u00e6rt sjelden. Fra Harald Hardr\u00e5des tid ble penningene vanligere, men med langt mindre s\u00f8lv.<\/p>\n<h3>Hvor ble gamle norske mynter preget?<\/h3>\n<p>I middelalderen ble det preget mynt i blant annet Oslo, Bergen og Nidaros. I dansk-norsk tid kom mye av mynten fra K\u00f8benhavn, mens Norge hadde eget myntverk i Christiania fra 1628 til 1695. Fra 1686 har norske mynter blitt preget p\u00e5 Kongsberg.<\/p>\n<h3>N\u00e5r gikk Norge over fra skilling til krone?<\/h3>\n<p>Kronen ble innf\u00f8rt fra 1. januar 1874, og loven av 17. april 1875 gjorde kronen, delt i 100 \u00f8re, til grunnlaget for pengevesenet. \u00c9n speciedaler, som var 120 skilling, ble regnet som fire kroner.<\/p>\n<h3>Hva betyr 0, 01 og 1+ p\u00e5 mynter?<\/h3>\n<p>Det er den norske kvalitetsskalaen. 0 betyr usirkulert, 01 meget pen med lett slitasje (omtrent EF) og 1+ pen (omtrent VF). Deretter f\u00f8lger 1, 1- og 2 for stadig mer slitte mynter.<\/p>\n<h3>B\u00f8r jeg rense gamle mynter?<\/h3>\n<p>Nei. Rensing fjerner den naturlige overflaten, gir fine riper og senker nesten alltid samlerverdien. Oppbevar heller myntene t\u00f8rt i PVC-frie lommer eller kapsler, og hold dem i kanten.<\/p>\n<h3>Hvordan begynner jeg \u00e5 samle norske mynter?<\/h3>\n<p>Velg et avgrenset tema, for eksempel \u00e9n konge, \u00e9n val\u00f8r eller \u00e9n periode, og skaff en katalog s\u00e5 du vet hva som finnes. Kj\u00f8p heller f\u00e5 mynter i god kvalitet enn mange slitte, og kj\u00f8p av selgere som garanterer ekthet.<\/p>\n<p>Vil du se hva som finnes n\u00e5? Bla i kategoriene <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a>, <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-1814-1874\/\">Norge 1814\u20131874<\/a> og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-etter-1874\/\">Norge etter 1874<\/a>. Hver mynt er beskrevet og fotografert, slik at du kan se kvaliteten selv f\u00f8r du bestemmer deg.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/penning\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penning<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/Norge\/mynt\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Mynt<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/Den_Kongelige_Mynt\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Den Kongelige Mynt<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/spesidaler\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Spesidaler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/Norsk_Numismatisk_Tidsskrift_(NNT)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Norsk Numismatisk Tidsskrift (NNT)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/995-\/0995-utdyping-om-monetarisering\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 0995 utdyping om monetarisering<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra de f\u00f8rste s\u00f8lvpenningene rundt \u00e5r 1000 til kronen: en praktisk guide til periodene, kongene og myntstedene, og til hvordan du begynner \u00e5 samle gamle norske mynter.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53090,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[906],"tags":[],"class_list":["post-52974","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norske-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52974","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52974"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52974\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53090"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52974"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52974"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52974"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}