{"id":52984,"date":"2026-10-11T16:32:40","date_gmt":"2026-10-11T14:32:40","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52984"},"modified":"2026-10-11T19:09:41","modified_gmt":"2026-10-11T17:09:41","slug":"rengjoring-av-romerske-mynter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/rengjoring-av-romerske-mynter\/","title":{"rendered":"Rengj\u00f8ring av romerske mynter: slik gj\u00f8r du, og n\u00e5r du b\u00f8r la v\u00e6re"},"content":{"rendered":"<p>Rengj\u00f8ring av romerske mynter gj\u00f8r oftere skade enn nytte. \u00c5 rengj\u00f8re gamle mynter fjerner patinaen, gir fine riper og gj\u00f8r som regel mynten mindre verdt enn om den hadde f\u00e5tt v\u00e6re i fred. Unntaket er billige, ubehandlede (\u00abuncleaned\u00bb) senromerske bronsemynter som kj\u00f8pes som hobbyprosjekt. Dem kan du rense forsiktig med destillert vann, myk b\u00f8rste og verkt\u00f8y av tre, men aldri med st\u00e5lull, syre eller metallpuss.<\/p>\n<p>Her g\u00e5r vi gjennom hvilke mynter du aldri b\u00f8r r\u00f8re, hvordan du renser ubehandlede bronsemynter sk\u00e5nsomt, hva du skal unng\u00e5, og hvordan du oppbevarer antikke mynter. R\u00e5dene er kryssjekket mot veiledning fra Riksantikvaren, Portable Antiquities Scheme i England og Canadian Conservation Institute.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>\u00c5 rense mynter fra antikken senker nesten alltid verdien, fordi patinaen er en del av mynten.<\/li>\n<li>Ikke rengj\u00f8r s\u00f8lvdenarer, verdifulle mynter eller mynter som allerede er rengjort og konservert.<\/li>\n<li>For ubehandlede bronsemynter: destillert vann, t\u00e5lmodighet, myk b\u00f8rste og tannpirkere av tre.<\/li>\n<li>Bruk aldri st\u00e5lull, st\u00e5lb\u00f8rste, syre, eddik, metallpuss eller myntbad.<\/li>\n<li>Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i Norge, tilh\u00f8rer staten og skal meldes inn urenset.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hvorfor-senker-det-verdien-a-rengjore-gamle-mynter\">Hvorfor senker det verdien \u00e5 rengj\u00f8re gamle mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvilke-mynter-bor-du-aldri-rense\">Hvilke mynter b\u00f8r du aldri rense?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ubehandlede-mynter-og-samlermynter-hva-er-forskjellen\">Ubehandlede mynter og samlermynter: hva er forskjellen?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#rengjoring-av-romerske-mynter-steg-for-steg\">Rengj\u00f8ring av romerske mynter, steg for steg<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-skal-du-aldri-gjore-nar-du-renser-mynter\">Hva skal du aldri gj\u00f8re n\u00e5r du renser mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-bronsesyke\">Hva er bronsesyke?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-oppbevarer-du-romerske-mynter\">Hvordan oppbevarer du romerske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#har-du-funnet-en-gammel-mynt-i-norge\">Har du funnet en gammel mynt i Norge?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hvorfor-senker-det-verdien-a-rengjore-gamle-mynter\">Hvorfor senker det verdien \u00e5 rengj\u00f8re gamle mynter?<\/h2>\n<p>Etter mange hundre \u00e5r i jorden f\u00e5r en romersk bronsemynt en patina: et stabilt lag av korrosjonsprodukter i gr\u00f8nne, brune, r\u00f8de eller svarte nyanser. Samlere setter pris p\u00e5 en jevn og ur\u00f8rt patina. Portable Antiquities Scheme advarer mot at det \u00e5 fjerne patinaen fra gamle gjenstander av kobberlegering kan skade dem alvorlig, redusere verdien og \u00f8delegge informasjon. P\u00e5 s\u00f8lvmynter har den naturlige anl\u00f8pningen samme rolle.<\/p>\n<p>Rengj\u00f8ring gir ogs\u00e5 fine riper, s\u00e5kalte h\u00e5rlinjer, som er lette \u00e5 se med lupe. En mynt som er skrubbet blank, polert eller dyppet, blir beskrevet som rengjort og selges for merkbart mindre. Canadian Conservation Institute p\u00e5peker at mange numismatikere mener mynter aldri b\u00f8r rengj\u00f8res, nettopp fordi de verdsetter patina og anl\u00f8pning.<\/p>\n<h2 id=\"hvilke-mynter-bor-du-aldri-rense\">Hvilke mynter b\u00f8r du aldri rense?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>S\u00f8lvmynter som denarer.<\/strong> S\u00f8lv er mykt og f\u00e5r lett riper, og anl\u00f8pningen er en del av verdien. Selv en \u00abforsiktig\u00bb gnidning kan sette merker.<\/li>\n<li><strong>Verdifulle eller sjeldne mynter.<\/strong> Hvis mynten kan v\u00e6re verdifull, eller du er usikker, la den v\u00e6re. En feil ved rengj\u00f8ring kan ikke gj\u00f8res om.<\/li>\n<li><strong>Mynter som allerede er rengjort og konservert.<\/strong> Mynter som selges som samlermynter, er normalt rengjort s\u00e5 langt det er fornuftig. Mer rensing kan bare fjerne patina.<\/li>\n<li><strong>Mynter med proveniens.<\/strong> En mynt fra en kjent, eldre samling b\u00f8r beholde overflaten den hadde da den ble registrert.<\/li>\n<li><strong>Mynter du har funnet selv.<\/strong> I Norge skal gamle funn meldes inn urenset (se under).<\/li>\n<li><strong>Mynter med lysegr\u00f8nne, pulveraktige flekker.<\/strong> Dette kan v\u00e6re bronsesyke, som krever t\u00f8rr oppbevaring og eventuelt konservator, ikke skrubbing.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"ubehandlede-mynter-og-samlermynter-hva-er-forskjellen\">Ubehandlede mynter og samlermynter: hva er forskjellen?<\/h2>\n<p>Ubehandlede mynter, p\u00e5 engelsk \u00abuncleaned coins\u00bb, selges i partier rett fra jorden, fortsatt dekket av jord og skorpe. De fleste er sm\u00e5 senromerske bronsemynter fra slutten av 200-tallet og 300-tallet e.Kr., som ble preget i enorme mengder. \u00c5 rense dem er en popul\u00e6r hobby, og noe av spenningen er \u00e5 ikke vite hva som skjuler seg under skitten. Mange viser seg \u00e5 v\u00e6re slitte eller uleselige, mens noen avsl\u00f8rer en tydelig keiser og bakside. Kj\u00f8per du slike partier, b\u00f8r du sp\u00f8rre selgeren hvor myntene kommer fra, og om de er lovlig utf\u00f8rt.<\/p>\n<p>Samlermynter er noe helt annet. Overflaten er en del av det du betaler for, og de trenger ingen rengj\u00f8ring. Hos Denarius er hver mynt unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og har sitt eget protokollnummer. Senromerske bronsemynter som <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/nummus-fra-keiser-konstantin-i-328-329-e-kr\/\">nummus fra keiser Konstantin I (328\u2013329 e.Kr.)<\/a> til 850 kr (protokollnr. 3716) og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dobbel-maiorina-fra-keiser-julian-ii-ca-361-363-e-kr\/\">dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361\u2013363 e.Kr.)<\/a> til 2 900 kr (protokollnr. 6257) er klare for samlingen som de er. Det samme gjelder st\u00f8rre bronsemynter fra tidlig keisertid, som <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/as-fra-keiser-tiberius-ca-22-30-e-kr-ex-jacques-schulman\/\">as fra keiser Tiberius, ex Jacques Schulman<\/a> (9 000 kr, protokollnr. 5883) og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/sestertius-fra-keiser-trajan-100-e-kr\/\">sestertius fra keiser Trajan (100 e.Kr.)<\/a> (9 000 kr, protokollnr. 3766). Prisene gjelder i skrivende stund.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51425\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/as-fra-keiser-tiberius-ca-22-30-e-kr-ex-jacques-schulman\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Protokollnr.-5883-768x385.jpg\" alt=\"As fra keiser Tiberius (ca. 22-30 e. Kr.) - Ex. Jacques Schulman\" width=\"768\" height=\"385\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>As fra keiser Tiberius (ca. 22-30 e. Kr.) &#8211; Ex. Jacques Schulman<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52658\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dobbel-maiorina-fra-keiser-julian-ii-ca-361-363-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/Protokollnr.-6257-768x402.jpg\" alt=\"Dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361-363 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"402\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361-363 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"37163\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/nummus-fra-keiser-konstantin-i-328-329-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2020\/09\/Protokollnr.-3716.jpg\" alt=\"Nummus fra keiser Konstantin I (328-329 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"776\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Nummus fra keiser Konstantin I (328-329 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"rengjoring-av-romerske-mynter-steg-for-steg\">Rengj\u00f8ring av romerske mynter, steg for steg<\/h2>\n<p>Metoden passer for rimelige, ubehandlede bronsemynter uten kjent funnsted. Den er langsom med vilje: \u00e5 fjerne jord uten \u00e5 fjerne patina tar uker, noen ganger m\u00e5neder.<\/p>\n<ol>\n<li><strong>Se f\u00f8r du gj\u00f8r noe.<\/strong> Unders\u00f8k hver mynt med lupe. Legg til side alt som ser ut som s\u00f8lv, allerede har gode detaljer eller har lysegr\u00f8nne, pulveraktige flekker.<\/li>\n<li><strong>Bl\u00f8tlegg i destillert vann.<\/strong> Bruk en beholder av glass eller plast, ikke metall. Samlere bl\u00f8tlegger gjerne i dager eller uker og skifter vann jevnlig, slik at jorden l\u00f8sner uten kjemikalier.<\/li>\n<li><strong>B\u00f8rst forsiktig.<\/strong> Bruk en myk tannb\u00f8rste eller en kunstnerpensel, skyll, og legg mynten tilbake i rent vann. Gjenta s\u00e5 ofte som n\u00f8dvendig.<\/li>\n<li><strong>Bruk tre, ikke metall.<\/strong> L\u00f8sne fastsittende jord med en tannpirker av tre, helst under lupe. Konservatorer anbefaler nettopp spisse pinner av tre eller plast til dette.<\/li>\n<li><strong>Vit n\u00e5r du skal stoppe.<\/strong> M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 fram motivet, ikke blankt metall. Den opprinnelige overflaten ligger ofte inne i korrosjonslaget, s\u00e5 stopp n\u00e5r portrett og omskrift er leselige, selv om det er litt jord igjen mellom bokstavene.<\/li>\n<li><strong>Skyll og t\u00f8rk langsomt.<\/strong> Skyll en siste gang i destillert vann og la mynten t\u00f8rke i romtemperatur p\u00e5 mykt papir. Bruk aldri radiator eller ovn: br\u00e5 varme kan f\u00e5 skj\u00f8re mynter til \u00e5 sprekke.<\/li>\n<li><strong>\u00d8v p\u00e5 de d\u00e5rligste myntene.<\/strong> Begynn med de minst lovende eksemplarene til du har f\u00e5tt f\u00f8lelsen av hvor mye overflaten t\u00e5ler.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Merk at konservatorer generelt frar\u00e5der \u00e5 bl\u00f8tlegge arkeologiske funn, fordi fuktighet kan sette i gang ny korrosjon og skade skj\u00f8re rester. Bl\u00f8tleggingen over er samlerpraksis for l\u00f8se, kommersielle bronsemynter. Bruk den aldri p\u00e5 funn, s\u00f8lvmynter eller verdifulle mynter.<\/p>\n<h2 id=\"hva-skal-du-aldri-gjore-nar-du-renser-mynter\">Hva skal du aldri gj\u00f8re n\u00e5r du renser mynter?<\/h2>\n<ul>\n<li>Bruke st\u00e5lull, st\u00e5lb\u00f8rste, skuresvamp eller steintrommel. Det riper mynten og fjerner patinaen.<\/li>\n<li>Gni med metallpuss eller andre slipende rengj\u00f8ringsmidler, eller polere mynten for \u00e5 f\u00e5 den blank.<\/li>\n<li>Bruke syre, ogs\u00e5 eddik og sitronsaft, eller kj\u00f8pte myntbad (\u00abdipp\u00bb), som inneholder syre.<\/li>\n<li>Bruke kaustisk soda eller andre sterke husholdningskjemikalier.<\/li>\n<li>Pr\u00f8ve elektrolyse eller andre \u00abkjappe l\u00f8sninger\u00bb som lover resultater p\u00e5 minutter.<\/li>\n<li>Sm\u00f8re mynten inn med matolje, voks eller vaselin, som kan inneholde skadelige stoffer.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"hva-er-bronsesyke\">Hva er bronsesyke?<\/h2>\n<p>Bronsesyke er en aktiv form for korrosjon for\u00e5rsaket av klorider i metallet. Den viser seg som lysegr\u00f8nne, pulveraktige flekker som kan spre seg og spise seg inn i mynten n\u00e5r det er fuktighet i lufta. Oppbevar en angrepet mynt sv\u00e6rt t\u00f8rt og adskilt fra de andre myntene, og sp\u00f8r en konservator hvis det fortsetter \u00e5 spre seg. Ikke skrubb, og ikke bl\u00f8tlegg.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-oppbevarer-du-romerske-mynter\">Hvordan oppbevarer du romerske mynter?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>T\u00f8rt.<\/strong> Bronse kan begynne \u00e5 korrodere igjen ved relativ luftfuktighet over omtrent 35 %. En lufttett plastboks med silikagel og fuktighetsindikator er en billig og effektiv l\u00f8sning.<\/li>\n<li><strong>I n\u00f8ytrale myntholdere.<\/strong> Velg holdere av polyetylen, polypropylen, PET (Mylar) eller polystyren, eller syrefrie papirkonvolutter. Unng\u00e5 myke PVC-lommer, som kan avgi en klissete, gr\u00f8nn hinne p\u00e5 mynten.<\/li>\n<li><strong>Unna eik og nytt treverk.<\/strong> Treskap, s\u00e6rlig nye skap av eik, kan avgi sure damper.<\/li>\n<li><strong>Hold i kanten.<\/strong> Hudfett og salter setter merker. Bruk hansker av bomull til s\u00f8lv, ikke lateks, siden svovelet i lateks gj\u00f8r at s\u00f8lv anl\u00f8per. Skumgummi, filt og fl\u00f8yel kan ha samme virkning.<\/li>\n<li><strong>Merk alt.<\/strong> Noter hvor og n\u00e5r du skaffet hver mynt. Proveniensen er en del av verdien.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"har-du-funnet-en-gammel-mynt-i-norge\">Har du funnet en gammel mynt i Norge?<\/h2>\n<p>Da gjelder kulturminneloven. Etter \u00a7 12 er mynter fra f\u00f8r \u00e5r 1650 statens eiendom n\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 finne fram til en eier, og etter \u00a7 13 skal finneren melde fra om funnet snarest mulig. Riksantikvarens retningslinjer sier at funnet skal meldes til fylkeskommunen, helst f\u00f8rste virkedag etter at det er gjort. Ikke rengj\u00f8r mynten, og b\u00f8rst heller ikke av l\u00f8s jord. Noter n\u00f8yaktig hvor du fant den, gjerne med GPS. Det kan bli utbetalt finnerl\u00f8nn. En ny kulturmilj\u00f8lov er foresl\u00e5tt (NOU 2025: 3), men per oktober 2026 gjelder fortsatt kulturminneloven.<\/p>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-en-denar-verdt\/\">Hva er en denar verdt? Den romerske s\u00f8lvmynten forklart<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/kjope-gullmynter-hva-du-bor-vite\/\">Kj\u00f8pe gullmynter: hva du b\u00f8r vite<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/enkens-skjerv-mynten-fra-evangeliet\/\">Enkens skjerv: mynten fra evangeliet<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/romersk-mynt-navn-og-verdier\/\">Romersk mynt fra as til solidus: navnene, verdiene og keiserne<\/a><\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>B\u00f8r man rengj\u00f8re gamle mynter?<\/h3>\n<p>Som regel ikke. Rengj\u00f8ring fjerner patinaen og gir riper, noe som senker verdien p\u00e5 de fleste mynter. Hovedunntaket er billige, ubehandlede senromerske bronsemynter, som kan renses langsomt med destillert vann og verkt\u00f8y av tre.<\/p>\n<h3>Kan jeg rense en romersk s\u00f8lvdenar?<\/h3>\n<p>Det b\u00f8r du la v\u00e6re. S\u00f8lv er mykt og f\u00e5r lett riper, og den naturlige anl\u00f8pningen er en del av verdien. En s\u00f8lvmynt som er polert eller dyppet, er verdt merkbart mindre enn en som har f\u00e5tt v\u00e6re i fred.<\/p>\n<h3>Hva er den sk\u00e5nsomste m\u00e5ten \u00e5 rense romerske mynter p\u00e5?<\/h3>\n<p>Bl\u00f8tlegg myntene i destillert vann i en beholder av glass eller plast, skift vann jevnlig og b\u00f8rst forsiktig med en myk b\u00f8rste. L\u00f8sne fastsittende jord med en tannpirker av tre under lupe, og stopp s\u00e5 snart motivet er leselig.<\/p>\n<h3>Kan jeg rense mynter med eddik eller sitron?<\/h3>\n<p>Nei. Begge er syrer som kan skade overflaten og fjerne patinaen. Konservatorer frar\u00e5der ogs\u00e5 myntbad, metallpuss og andre slipende midler p\u00e5 antikke mynter.<\/p>\n<h3>Hva gj\u00f8r jeg hvis jeg finner en gammel mynt i Norge?<\/h3>\n<p>Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i Norge, tilh\u00f8rer staten og skal meldes inn snarest mulig, normalt til fylkeskommunen. Ikke rengj\u00f8r mynten, noter n\u00f8yaktig hvor du fant den, og oppbevar den t\u00f8rt til du f\u00e5r svar.<\/p>\n<p>Vil du heller ha mynter som er klare for samlingen? <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/\">Se alle romerske mynter<\/a> eller <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/314-476-e-kr\/\">senromerske mynter (314\u2013476 e.Kr.)<\/a>. Hver mynt er unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.canada.ca\/en\/conservation-institute\/services\/conservation-preservation-publications\/canadian-conservation-institute-notes\/care-coins-medals-medallic-art.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Canadian Conservation Institute: Care coins medals medallic art<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/riksantikvaren.no\/content\/uploads\/2019\/11\/Riksantikvarens-retningslinjer-for-privat-bruk-av-metalls%C3%B8ker.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Riksantikvaren: Riksantikvarens retningslinjer for privat bruk av metalls\u00f8ker<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1978-06-09-50\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Lovdata: 1978 06 09 50<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.ntnu.no\/museum\/funnet-noe\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">NTNU: Funnet noe<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/cool.culturalheritage.org\/jaic\/articles\/jaic29-02-007_4.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">American Institute for Conservation: Jaic29 02 007 4<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c5 rengj\u00f8re gamle mynter gj\u00f8r ofte mer skade enn nytte. Her er n\u00e5r du b\u00f8r la en romersk mynt v\u00e6re, og hvordan du renser ubehandlede bronsemynter sk\u00e5nsomt.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53070,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[916],"tags":[],"class_list":["post-52984","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-samlerguider"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52984","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52984"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52984\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53070"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52984"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52984"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52984"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}