{"id":52986,"date":"2026-10-11T16:32:41","date_gmt":"2026-10-11T14:32:41","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52986"},"modified":"2026-10-11T17:17:41","modified_gmt":"2026-10-11T15:17:41","slug":"brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter\/","title":{"rendered":"Brakteater forklart: middelalderens tynne mynter"},"content":{"rendered":"<p>Brakteater er middelalderens tynne s\u00f8lvmynter som bare er preget p\u00e5 \u00e9n side. S\u00f8lvblikket var s\u00e5 tynt at motivet ses som et negativt avtrykk p\u00e5 baksiden. I Norge ble brakteater preget fra rundt 1110, og med unntak av perioden ca. 1280\u20131319 var de den vanligste myntformen fra tidlig p\u00e5 1100-tallet til slutten av 1300-tallet.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>En brakteat er en ensidig preget mynt av tynt s\u00f8lvblikk. Navnet kommer av latin <em>bractea<\/em>, \u00abtynt metallblikk\u00bb.<\/li>\n<li>De f\u00f8rste norske brakteatene kom rundt 1110, og de siste ble sl\u00e5tt for erkebiskop Erik Valkendorf i 1510\u20131522.<\/li>\n<li>Sverre Sigurdssons brakteater veier ned mot 0,06 gram og regnes blant de letteste myntene i middelalderens Europa.<\/li>\n<li>Gullbrakteatene fra folkevandringstiden (ca. 400\u2013570) er ikke mynter, men smykker b\u00e5ret rundt halsen.<\/li>\n<li>Vanlige Sverre-brakteater i pen kvalitet koster i dag ofte rundt 9 000\u201315 000 kr, mens sjeldne typer kan koste langt mer.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-er-en-brakteat\">Hva er en brakteat?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#nar-og-hvorfor-ble-brakteater-brukt-i-norge\">N\u00e5r og hvorfor ble brakteater brukt i Norge?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#kjente-norske-brakteater-og-konger\">Kjente norske brakteater og konger<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#brakteat-eller-gullbrakteat\">Brakteat eller gullbrakteat?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-vurderer-samlere-brakteater\">Hvordan vurderer samlere brakteater?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-oppbevarer-du-brakteater\">Hvordan oppbevarer du brakteater?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-koster-brakteater\">Hva koster brakteater?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#se-brakteater-hos-denarius\">Se brakteater hos Denarius<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-er-en-brakteat\">Hva er en brakteat?<\/h2>\n<p>En vanlig middelaldermynt ble sl\u00e5tt mellom to stempler, ett for hver side. En brakteat ble laget med bare ett stempel. Det tynne s\u00f8lvblikket ble lagt p\u00e5 et mykt underlag, for eksempel l\u00e6r eller bly, og n\u00e5r stempelet ble sl\u00e5tt ned, presset motivet seg gjennom metallet. Resultatet er et opph\u00f8yd bilde p\u00e5 forsiden og et speilvendt, nedsenket bilde p\u00e5 baksiden.<\/p>\n<p>Blikket kunne v\u00e6re s\u00e5 tynt som 0,05\u20130,2 millimeter. P\u00e5 tysk kalles slike mynter ofte <em>Hohlpfennig<\/em>, \u00abhul penning\u00bb, og mange samlere bruker betegnelsen om de senere og mindre typene.<\/p>\n<p>Hvor teknikken oppsto, er det ulike syn p\u00e5. Store norske leksikon skriver at de norske brakteatene fra like etter 1100 ser ut til \u00e5 v\u00e6re de aller eldste brakteatmyntene, mens Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo mener metoden trolig startet i tyske omr\u00e5der. Sikkert er det at brakteater fra Sachsen og Th\u00fcringen fra rundt 1130 fikk stor betydning for utviklingen i Europa.<\/p>\n<h2 id=\"nar-og-hvorfor-ble-brakteater-brukt-i-norge\">N\u00e5r og hvorfor ble brakteater brukt i Norge?<\/h2>\n<p>Brakteatene kom i en urolig tid. Norges Bank peker p\u00e5 at det var mangel p\u00e5 s\u00f8lv i store deler av Europa p\u00e5 1100-tallet, og i Norge var dette ogs\u00e5 borgerkrigstiden. En brakteat krevde lite s\u00f8lv og bare ett stempel, og var derfor billig \u00e5 lage.<\/p>\n<p>I Tyskland hang brakteatene ogs\u00e5 sammen med <em>renovatio monetae<\/em>: Myntherren erkl\u00e6rte jevnlig de gamle myntene ugyldige, og folk m\u00e5tte veksle dem inn mot et gebyr. Den svenske \u00f8konomen Roger Svensson har argumentert for at de tynne myntene var godt egnet for slik hyppig ompreging. Hvor mye dette gjaldt i Norge, er mer usikkert.<\/p>\n<p>If\u00f8lge Myntkabinettet ble de f\u00f8rste norske brakteatene preget rundt 1110, og Olav Magnusson er den f\u00f8rste kongen som st\u00e5r p\u00e5 listen over utstedere. Store norske leksikon framhever Sverre Sigurdsson, H\u00e5kon H\u00e5konsson og Magnus Lagab\u00f8te som kongene som lot prege brakteater i store mengder. P\u00e5 1200-tallet var selve penningen tosidig, mens kvartpenningen var en brakteat. Fra rundt 1280 til 1319 var de tosidige penningene ener\u00e5dende. Hos Denarius koster en slik tosidig penning fra 1280\u20131299 i skrivende stund 6 000 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1280-1299\/\">protokollnr. 5879<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51391\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1280-1299\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Protokollnr.-5879-768x384.jpg\" alt=\"Penning 1280\u20131299\" width=\"768\" height=\"384\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning 1280\u20131299<\/figcaption><\/figure>\n<p>Senere kom brakteatene tilbake, og de ble preget helt inn p\u00e5 1500-tallet. De siste norske brakteatene ble sl\u00e5tt for erkebiskop Erik Valkendorf i 1510\u20131522. Myntstedene var blant annet Bergen, Nidaros (Trondheim) og Tunsberg.<\/p>\n<h2 id=\"kjente-norske-brakteater-og-konger\">Kjente norske brakteater og konger<\/h2>\n<h3>Sverre Sigurdsson (1177\u20131202)<\/h3>\n<p>Sverres brakteater er de mest kjente norske brakteatene. Mesteparten av det vi vet om dem, kommer fra D\u00e6li-funnet, som ble gjort p\u00e5 en g\u00e5rd i Nes i Hedmark i 1840. Det inneholdt nesten 5 000 mynter, blant dem over 4 000 brakteater, og er det st\u00f8rste myntfunnet fra norsk middelalder. Brakteatene har ingen innskrift, men tilskrives Sverre ut fra stil og funnsammenheng.<\/p>\n<p>En stor gruppe har bare \u00e9n bokstav som motiv, for eksempel A, H, N, S eller V. Ingen har enn\u00e5 klart \u00e5 forklare hva alle bokstavene betyr. De letteste veier ned mot 0,06 gram, og regnes blant de minste myntene i middelalderens Europa.<\/p>\n<p>Hos Denarius koster en Sverre-brakteat med \u00abX\u00bb, ex. Ahlstr\u00f6m-auksjonen i 1975, i skrivende stund 12 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-gammel-proveniens\/\">protokollnr. 4689<\/a>). Et eksemplar i kvalitet 1+\/01 med proveniens fra Myntgalleriet i 1995 koster 14 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-3\/\">protokollnr. 5618<\/a>), og en brakteat med \u00abA\u00bb i kvalitet 1+ med kantskader koster 8 750 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-4\/\">protokollnr. 5648<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"49879\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-3\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/Protokollnr.-5618-768x369.jpg\" alt=\"Brakteat 1177-1202 - Ex. Myntgalleriet 1995\" width=\"768\" height=\"369\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Brakteat 1177-1202 &#8211; Ex. Myntgalleriet 1995<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"49731\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-1177-1202-gammel-proveniens\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/12\/Protokollnr.-4689-b-768x407.jpeg\" alt=\"Brakteat 1177-1202 - Ex. Ahlstr\u00f6m 1975\" width=\"768\" height=\"407\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Brakteat 1177-1202 &#8211; Ex. Ahlstr\u00f6m 1975<\/figcaption><\/figure>\n<h3>H\u00e5kon H\u00e5konsson og Magnus Lagab\u00f8te<\/h3>\n<p>P\u00e5 1200-tallet ble det igjen preget store mengder brakteater. Motivene er enkle, ofte et kongehode, et kors eller et monogram, fordi flaten er s\u00e5 liten.<\/p>\n<h3>Erkebiskopenes brakteater<\/h3>\n<p>Erkebiskopene i Nidaros hadde i perioder egen myntrett og preget ogs\u00e5 brakteater, blant andre Jon Raude p\u00e5 1200-tallet og Erik Valkendorf p\u00e5 1500-tallet. Senmiddelalderens norske mynter, ogs\u00e5 erkebiskopenes, finner du under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/gaute-ivarsson-no\/\">Gaute Ivarsson m. fl.<\/a><\/p>\n<h3>Tyske brakteater<\/h3>\n<p>De tyske brakteatene fra 1100- og 1200-tallet er ofte mye st\u00f8rre og rikere dekorert enn de norske, med helgener, biskoper, borger og konger. Hos Denarius koster en brakteat fra erkebiskop Heinrich I av Mainz (1142\u20131153), 43 millimeter i diameter, i skrivende stund 14 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/brakteat-fra-erkebiskop-heinrich-i-von-harburg-1142-1153\/\">protokollnr. 4456<\/a>), mens en gedigen tysk brakteat fra 1197\u20131221 koster 2 200 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/tyskland-gedigen-brakteat-1197-1221\/\">protokollnr. 2168<\/a>).<\/p>\n<h2 id=\"brakteat-eller-gullbrakteat\">Brakteat eller gullbrakteat?<\/h2>\n<p>Ordet brakteat brukes om to helt ulike ting. Gullbrakteatene er fra folkevandringstiden, ca. 400\u2013570, og er runde smykker av tynt gullblikk, 3\u201312 centimeter i diameter, med en hempe for \u00e5 henge rundt halsen. If\u00f8lge Store norske leksikon var de opprinnelig etterligninger av romerske medaljonger fra 300-tallet, og de hadde trolig en funksjon som amulett. Rundt 900 er kjent, de fleste fra S\u00f8r-Skandinavia.<\/p>\n<p>Gullbrakteatene er alts\u00e5 ikke penger. De har bare f\u00e5tt samme navn fordi de ogs\u00e5 er laget av tynt blikk og preget p\u00e5 \u00e9n side. Gullbrakteater som blir funnet i Norge, tilh\u00f8rer staten, fordi l\u00f8se kulturminner fra f\u00f8r 1537 er statens eiendom.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-vurderer-samlere-brakteater\">Hvordan vurderer samlere brakteater?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Helhet:<\/strong> Sprekker, kantskader og bretter er vanlige. Et helt eksemplar uten skader er mer verdt.<\/li>\n<li><strong>Preg:<\/strong> Et skarpt, sentrert motiv som er lett \u00e5 lese, trekker prisen opp.<\/li>\n<li><strong>Type og sjeldenhet:<\/strong> Vanlige bokstavtyper fra D\u00e6li-funnet er langt rimeligere enn sjeldne typer. En sv\u00e6rt sjelden Sverre-brakteat fra Bergen ble sl\u00e5tt ned for 110 000 kr hos Oslo Myntgalleri i 2023.<\/li>\n<li><strong>Proveniens:<\/strong> Kjent historie, som en eldre auksjon eller samling, gir trygghet og ofte h\u00f8yere pris.<\/li>\n<li><strong>Referanser:<\/strong> Norske brakteater bestemmes etter standardverk som Schive og Skaare.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"hvordan-oppbevarer-du-brakteater\">Hvordan oppbevarer du brakteater?<\/h2>\n<p>Brakteater er de skj\u00f8reste myntene du kan samle p\u00e5. Noen enkle r\u00e5d:<\/p>\n<ul>\n<li>Bruk en myntkapsel eller et lite etui som passer, slik at mynten ikke glir eller blir klemt.<\/li>\n<li>Unng\u00e5 myntlommer av myk plast med PVC, som kan skade s\u00f8lvet over tid.<\/li>\n<li>Ta minst mulig p\u00e5 mynten. L\u00f8ft den forsiktig over et mykt underlag og trykk aldri p\u00e5 midten.<\/li>\n<li>Ikke rens eller puss en brakteat. Patinaen er en del av verdien, og blikket t\u00e5ler sv\u00e6rt lite.<\/li>\n<li>Oppbevar samlingen t\u00f8rt og med jevn temperatur.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"hva-koster-brakteater\">Hva koster brakteater?<\/h2>\n<p>Prisene under er veiledende per oktober 2026. Auksjonspriser er tilslag f\u00f8r sal\u00e6r.<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Brakteat<\/th>\n<th>Kilde<\/th>\n<th>Pris<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Sverre Sigurdsson, bokstav eller rosett, kv. 01\u20131+<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, mai 2023<\/td>\n<td>12 000\u201313 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Sverre Sigurdsson, sv\u00e6rt sjelden Bergen-type<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, mai 2023<\/td>\n<td>110 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Sverre Sigurdsson med \u00abS\u00bb, kv. 1+ med kantskade<\/td>\n<td>Oslo Myntgalleri, butikkpris<\/td>\n<td>15 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Sverre Sigurdsson, ulike typer<\/td>\n<td>Denarius<\/td>\n<td>8 750\u201314 500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Tyske brakteater, 1100- og 1200-tallet<\/td>\n<td>Denarius<\/td>\n<td>2 200\u201314 500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er en brakteat?<\/h3>\n<p>En brakteat er en tynn s\u00f8lvmynt fra middelalderen som bare er preget p\u00e5 \u00e9n side. Motivet ses som et speilvendt avtrykk p\u00e5 baksiden. I Norge var brakteater den vanligste myntformen store deler av perioden fra 1100- til 1300-tallet.<\/p>\n<h3>Hvorfor er brakteater bare preget p\u00e5 \u00e9n side?<\/h3>\n<p>S\u00f8lvblikket var s\u00e5 tynt at det bare trengtes ett stempel og et mykt underlag. Det gjorde myntene billige \u00e5 lage og krevde lite s\u00f8lv, noe som passet godt i en tid med s\u00f8lvmangel.<\/p>\n<h3>Er gullbrakteater mynter?<\/h3>\n<p>Nei. Gullbrakteatene er smykker fra folkevandringstiden, ca. 400\u2013570, som ble b\u00e5ret rundt halsen, trolig som amuletter. De har samme navn fordi de ogs\u00e5 er av tynt blikk og preget p\u00e5 \u00e9n side.<\/p>\n<h3>Hvor mye er en brakteat verdt?<\/h3>\n<p>Vanlige Sverre-brakteater i pen kvalitet selges ofte for rundt 9 000\u201315 000 kr, mens sv\u00e6rt sjeldne typer har g\u00e5tt for over 100 000 kr p\u00e5 auksjon. Tyske brakteater fra 1100- og 1200-tallet kan koste fra et par tusen kroner og oppover.<\/p>\n<h3>Hvilke norske konger preget brakteater?<\/h3>\n<p>De f\u00f8rste norske brakteatene kom rundt 1110 under Olav Magnusson. Sverre Sigurdsson, H\u00e5kon H\u00e5konsson og Magnus Lagab\u00f8te preget store mengder, og ogs\u00e5 erkebiskopene i Nidaros preget brakteater, de siste under Erik Valkendorf i 1510\u20131522.<\/p>\n<h3>Hvordan b\u00f8r jeg oppbevare brakteater?<\/h3>\n<p>Oppbevar dem i en kapsel eller et etui som passer, uten myk PVC-plast, t\u00f8rt og med jevn temperatur. Ta minst mulig p\u00e5 dem, trykk aldri p\u00e5 midten og ikke rens dem.<\/p>\n<h2 id=\"se-brakteater-hos-denarius\">Se brakteater hos Denarius<\/h2>\n<p>Norske brakteater finner du under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/sverre-sigurdsson-4\/\">Sverre Sigurdsson<\/a> og i hele utvalget av <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a>, mens tyske brakteater ligger under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/hele-verden\/europa-2\/preussen-tyskland-sterrike\/\">Preussen, Tyskland og \u00d8sterrike<\/a>. Hvert objekt er unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/brakteater\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Brakteater<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/gullbrakteater\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Gullbrakteater<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/penning\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penning<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/nominal\/brakteat.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Brakteat<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/ss_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Ss hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/funn\/daeli.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Daeli<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Brakteater er tynne, ensidig pregede s\u00f8lvmynter som var Norges vanligste mynt store deler av middelalderen. Her er historien, de kjente typene, og hva du b\u00f8r vite som samler.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53048,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[152],"tags":[],"class_list":["post-52986","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized-no"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52986","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52986"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52986\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":53134,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52986\/revisions\/53134"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53048"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52986"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52986"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52986"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}