{"id":52992,"date":"2026-10-11T16:32:44","date_gmt":"2026-10-11T14:32:44","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=52992"},"modified":"2026-10-11T19:09:46","modified_gmt":"2026-10-11T17:09:46","slug":"norske-pengesedler-gjennom-tidene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-pengesedler-gjennom-tidene\/","title":{"rendered":"Norske pengesedler gjennom tidene"},"content":{"rendered":"<p>Norske pengesedler har en historie p\u00e5 over 300 \u00e5r. De f\u00f8rste ble utstedt av bergenskj\u00f8pmannen J\u00f8rgen thor M\u00f8hlen i 1695, deretter fulgte dansk-norske riksdalersedler, og siden 1816 har Norges Bank hatt enerett p\u00e5 \u00e5 utstede sedler i Norge. Etter at kronen ble innf\u00f8rt, har Norges Bank gitt ut \u00e5tte seddelutgaver, fra Oscar II-sedlene i 1877 til dagens serie med havet som tema.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>De f\u00f8rste norske sedlene kom i 1695, men fors\u00f8ket varte bare rundt ett \u00e5r.<\/li>\n<li>Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedsete i Trondheim og speciedaler som pengeenhet.<\/li>\n<li>Kronesedlene deles i \u00e5tte utgaver, fra utgave I (1877\u20131901) til utgave VIII (fra 2017).<\/li>\n<li>Samlere ser s\u00e6rlig p\u00e5 kvalitet, \u00e5rstall og serienummer, erstatningssedler og pr\u00f8vesedler.<\/li>\n<li>Sedler fra utgave IV\u2013VII kan fortsatt veksles i Norges Bank uten frist. Utgave I\u2013III kan ikke veksles.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hvem-laget-de-forste-norske-pengesedlene\">Hvem laget de f\u00f8rste norske pengesedlene?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#gamle-norske-sedler-fra-dansk-norsk-tid\">Gamle norske sedler fra dansk-norsk tid<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#norges-bank-og-speciedaleren-fra-1816\">Norges Bank og speciedaleren fra 1816<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvilke-norske-seddelutgaver-finnes\">Hvilke norske seddelutgaver finnes?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-ser-samlere-etter-i-norske-sedler\">Hva ser samlere etter i norske sedler?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-gamle-norske-sedler-verdt\">Hva er gamle norske sedler verdt?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#kan-gamle-norske-sedler-fortsatt-veksles-inn\">Kan gamle norske sedler fortsatt veksles inn?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hvem-laget-de-forste-norske-pengesedlene\">Hvem laget de f\u00f8rste norske pengesedlene?<\/h2>\n<p>Den f\u00f8rste norske pengeseddelen ble utstedt i 1695 av J\u00f8rgen thor M\u00f8hlen, en av Bergens ledende kj\u00f8pmenn og redere. Etter store tap fikk han kong Christian Vs tillatelse til \u00e5 utstede papirsedler for til sammen 100 000 riksdaler. Hver seddel besto av selve seddelen og en talong som ble revet av ved utstedelsen.<\/p>\n<p>Fors\u00f8ket mislyktes. Folk stolte ikke p\u00e5 de nye betalingsmidlene, mange krevde sedlene innl\u00f8st, og kongen trakk tilbake privilegiet \u00e5ret etter. Norges Bank omtaler likevel thor M\u00f8hlen-sedlene som de f\u00f8rste norske pengesedlene.<\/p>\n<h2 id=\"gamle-norske-sedler-fra-dansk-norsk-tid\">Gamle norske sedler fra dansk-norsk tid<\/h2>\n<p>I 1736 ble Kurantbanken opprettet i K\u00f8benhavn som den f\u00f8rste dansk-norske seddelbanken. Sedlene l\u00f8d p\u00e5 riksdaler kurant og skulle kunne veksles inn i s\u00f8lvmynt til p\u00e5lydende. Under sju\u00e5rskrigen ble banken brukt til \u00e5 finansiere staten, og i 1757 ble innl\u00f8sningsplikten opphevet. Sedlene ble tvunget betalingsmiddel og falt i verdi, og god s\u00f8lvmynt forsvant fra oml\u00f8p.<\/p>\n<p>Uroen fortsatte gjennom Napoleonskrigene og endte med statsbankerotten i 1813. Riksbankdaleren ble ny pengeenhet, og den var fortsatt valutaen i Norge i 1814, da riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll utsatte banksp\u00f8rsm\u00e5let. Et minne fra dette \u00e5ret er <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/5-rigsbankdaler-1814\/\">5 rigsbankdaler 1814<\/a>, som hos Denarius koster kr 15 000 i skrivende stund (protokollnr. 5992, kv. 1+).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52182\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/5-rigsbankdaler-1814\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Protokollnr.-5992-768x502.jpeg\" alt=\"5 rigsbankdaler 1814\" width=\"768\" height=\"502\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>5 rigsbankdaler 1814<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"norges-bank-og-speciedaleren-fra-1816\">Norges Bank og speciedaleren fra 1816<\/h2>\n<p>Etter nesten to \u00e5rs lovarbeid vedtok Stortinget i 1816 lovene om Norges Bank og pengevesenet. Banken fikk hovedsete i Trondheim, og den nye pengeenheten ble speciedaleren. De gamle sedlene ble byttet inn mot Norges Banks sedler, og Stortinget lovet at sedlene skulle kunne veksles inn i s\u00f8lv til pari kurs. Det l\u00f8ftet ble f\u00f8rst innfridd i 1842.<\/p>\n<p>Med myntloven av 1875 ble speciedaler og skilling erstattet av kroner og \u00f8re, og Norge gikk over til gullkronefot. Det gjorde nye sedler n\u00f8dvendig.<\/p>\n<h2 id=\"hvilke-norske-seddelutgaver-finnes\">Hvilke norske seddelutgaver finnes?<\/h2>\n<p>Norges Bank deler kronesedlene inn i \u00e5tte utgaver. Tabellen viser hovedtrekkene:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Utgave<\/th>\n<th>\u00c5r<\/th>\n<th>Kjennetegn<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>I<\/td>\n<td>1877\u20131901<\/td>\n<td>Kong Oscar II p\u00e5 alle val\u00f8rer, den eneste utgaven med monarkens portrett p\u00e5 forsiden.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>II<\/td>\n<td>1901\u20131945<\/td>\n<td>Kunstnerisk utformet av Oluf Wold-Torne. Fra 1907 ble alle sedler trykt i Norge.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>III<\/td>\n<td>1945\u20131955<\/td>\n<td>\u00abOmbyttingssedlene\u00bb, en kriseutgave satt i oml\u00f8p 9. september 1945. Ingen 500-kroneseddel.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>IV<\/td>\n<td>1948\u20131976<\/td>\n<td>Kjente nordmenn p\u00e5 forsiden: Nansen, Michelsen, Bj\u00f8rnson, Wergeland, Abel og Ibsen.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>V<\/td>\n<td>1962\u20131987<\/td>\n<td>Nytt design med Nansen, Bj\u00f8rnson, Wergeland, Abel og Ibsen. 5-kroneseddelen ble erstattet av mynt i 1963.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>VI<\/td>\n<td>1979\u20132001<\/td>\n<td>Camilla Collett p\u00e5 100-kroneseddelen, den f\u00f8rste kvinnen p\u00e5 en norsk pengeseddel. 10-kroneseddelen ble erstattet av mynt i 1983.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>VII<\/td>\n<td>1994\u20132020<\/td>\n<td>Nye sikkerhetstrekk og en ny val\u00f8r: 200 kroner.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>VIII<\/td>\n<td>2017\u2013<\/td>\n<td>Dagens sedler med havet som tema, satt i oml\u00f8p mellom 2017 og 2019.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<h3>Krigs\u00e5rene og London-sedlene<\/h3>\n<p>Under andre verdenskrig fikk den norske eksilregjeringen trykt sedler hos Waterlow &amp; Sons i London, beregnet p\u00e5 tiden etter frigj\u00f8ringen. Disse London-sedlene er i dag et eget samleomr\u00e5de. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/10-kroner-1944-london\/\">10 kroner 1944 (London)<\/a> kr 2 650 i skrivende stund (protokollnr. 5617, kv. 1).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"49592\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/10-kroner-1944-london\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Protokollnr.-5617-768x456.jpg\" alt=\"10 kroner 1944 (London)\" width=\"768\" height=\"456\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>10 kroner 1944 (London)<\/figcaption><\/figure>\n<p>Den 9. september 1945 sluttet sedlene i utgave II \u00e5 v\u00e6re tvunget betalingsmiddel, og utgave III ble satt i oml\u00f8p. Arbeidet med de nye sedlene hadde startet i hemmelighet i 1944, og de var ment som en kriseutgave som raskt skulle erstattes av sedler av h\u00f8yere kvalitet.<\/p>\n<h3>Utgave IV: de store portrettene<\/h3>\n<p>Utgave IV ble planlagt allerede f\u00f8r krigen, med en kunstkonkurranse i 1930. Ideen var \u00e5 vise fremtredende nordmenn p\u00e5 forsiden og landets viktigste n\u00e6ringer p\u00e5 baksiden. 500-kroneseddelen, med matematikeren Niels Henrik Abel og et industrimotiv av Reidar Aulie, ble gitt ut fra 1948 til 1976. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/500-kroner-1951\/\">500 kroner 1951<\/a> kr 3 000 i skrivende stund (protokollnr. 6059, kv. 1\/1-).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52109\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/500-kroner-1951\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Protokollnr.-6059-768x459.jpeg\" alt=\"500 kroner 1951\" width=\"768\" height=\"459\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>500 kroner 1951<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Fra utgave VI til dagens sedler<\/h3>\n<p>I utgave VI fikk 50-kroneseddelen fra 1985 nynorsk tekst med NOREGS BANK. Utgave VII kom med en ny 200-kroneseddel i 1994, og den siste val\u00f8ren, 1000 kroner, kom i 2001. Dagens utgave VIII ble innf\u00f8rt med 100- og 200-kroneseddelen 30. mai 2017, 50- og 500-kroneseddelen 18. oktober 2018 og 1000-kroneseddelen 14. november 2019.<\/p>\n<h2 id=\"hva-ser-samlere-etter-i-norske-sedler\">Hva ser samlere etter i norske sedler?<\/h2>\n<h3>Kvalitet<\/h3>\n<p>Kvaliteten betyr mest for prisen. Brett, flekker, rifter, n\u00e5lehull og skitne kanter trekker ned. Den norske skalaen g\u00e5r fra 0 (usirkulert) via 01 og 1+ til 1 og lavere, og selv ett enkelt brett er nok til at en seddel ikke lenger er usirkulert. Se alltid p\u00e5 bilder av begge sider.<\/p>\n<h3>\u00c5rstall, litra og serienummer<\/h3>\n<p>Mange val\u00f8rer ble trykt over flere \u00e5r, og \u00e5rstall og seriebokstav (litra) varierer. Noen kombinasjoner ble trykt i sm\u00e5 opplag og er langt vanskeligere \u00e5 finne enn andre. Opplaget betyr mye: i utgave III ble det trykt 228,7 millioner 10-kronesedler, men bare 504 000 tusenlapper. Noen samlere ser ogs\u00e5 etter sedler i fortl\u00f8pende nummerrekkef\u00f8lge, som disse <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/10-kroner-1980-i-rekkefolge\/\">to 10-kronesedlene fra 1982 i rekkef\u00f8lge<\/a> til kr 275 (protokollnr. 53812, kv. 1+).<\/p>\n<h3>Erstatningssedler<\/h3>\n<p>Erstatningssedler ble trykt for \u00e5 erstatte sedler som ble kassert under produksjonen, og de skiller seg fra vanlige sedler i serienummeret. Hvilke kjennetegn som gjelder, varierer mellom utgaver og val\u00f8rer, s\u00e5 sjekk en katalog. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/10-kroner-1966-erstatningsseddel\/\">10 kroner 1966 erstatningsseddel<\/a> kr 550 i skrivende stund (protokollnr. 4737, kv. 0\/01).<\/p>\n<h3>Signaturer<\/h3>\n<p>Norske sedler b\u00e6rer underskrifter fra Norges Bank, og disse skiftet over tid. Katalogene skiller derfor ofte mellom varianter av samme val\u00f8r og \u00e5rgang, og noen kombinasjoner er sjeldnere enn andre.<\/p>\n<h3>Pr\u00f8vesedler og SPECIMEN<\/h3>\n<p>Pr\u00f8vesedler merket SPECIMEN ble laget for \u00e5 vise frem nye sedler, ikke for \u00e5 brukes som betalingsmiddel, og de finnes i langt f\u00e6rre eksemplarer enn vanlige sedler. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/100-kroner-specimen-1945\/\">100 kroner SPECIMEN 1945<\/a> kr 5 750 i skrivende stund (protokollnr. 5760, kv. 01).<\/p>\n<h2 id=\"hva-er-gamle-norske-sedler-verdt\">Hva er gamle norske sedler verdt?<\/h2>\n<p>Norges Bank skriver selv at eldre seddelutgaver kan ha samleverdi som overg\u00e5r p\u00e5lydende. Hvor mye avhenger av utgave, val\u00f8r, \u00e5rstall, litra og kvalitet. Her er veiledende prisniv\u00e5 fra Denarius sitt eget lager per oktober 2026:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Seddel<\/th>\n<th>Kvalitet<\/th>\n<th>Pris hos Denarius<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>5 rigsbankdaler 1814<\/td>\n<td>1+<\/td>\n<td>kr 15 000<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>100 kroner SPECIMEN 1945<\/td>\n<td>01 til 0\/01<\/td>\n<td>kr 5 750\u20136 500<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>500 kroner, utgave IV (1951\u20131976)<\/td>\n<td>1\/1- til 1\/1+<\/td>\n<td>kr 1 975\u20133 000<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>10 kroner 1944 (London)<\/td>\n<td>1<\/td>\n<td>kr 2 650<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>10 kroner 1966, erstatningsseddel<\/td>\n<td>0\/01<\/td>\n<td>kr 550<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>50 kroner 1984<\/td>\n<td>0\/01<\/td>\n<td>kr 300<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>10 kroner 1982, to sedler i rekkef\u00f8lge<\/td>\n<td>1+<\/td>\n<td>kr 275<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Prisene er Denarius sine utsalgspriser og kan endre seg. Tabellen viser at alder alene ikke avgj\u00f8r verdien: kvalitet, sjeldenhet og spesielle kjennetegn betyr minst like mye.<\/p>\n<h2 id=\"kan-gamle-norske-sedler-fortsatt-veksles-inn\">Kan gamle norske sedler fortsatt veksles inn?<\/h2>\n<p>Ja, mange av dem. Norges Bank veksler sedler fra utgave IV (1948\u20131976), V (1962\u20131987), VI (1979\u20132001) og VII (1994\u20132020) til p\u00e5lydende verdi. Det er ingen frist, og vekslingen er gebyrfri. Sedler fra utgave I, II og III kan derimot ikke veksles, og det samme gjelder skillemyntsedlene.<\/p>\n<p>Du kan sende sedlene i posten eller levere dem i Oslo, med skjema og legitimasjon, og pengene settes inn p\u00e5 konto. Sedler fra utgave VII kan ogs\u00e5 veksles over disk ved enkelte av Norges Banks kontorer, opp til et begrenset bel\u00f8p. Sjekk <a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Sedler-og-mynter\/veksling-av-utgatte-sedler-og-mynter\/\" rel=\"noopener\">Norges Banks egne sider<\/a> for gjeldende regler f\u00f8r du sender noe.<\/p>\n<p>F\u00f8r du veksler, er det verdt \u00e5 vite at Norges Bank selv p\u00e5peker at enkelte utg\u00e5tte sedler kan ha en samleverdi som er h\u00f8yere enn p\u00e5lydende. Det gjelder s\u00e6rlig sedler i god kvalitet og sjeldne varianter.<\/p>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/500-kroner-provetrykk\/\">500 kroner fra ca. 1900 \u2013 et sjeldent gr\u00f8nt pr\u00f8vetrykk<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/5-kroneseddel-utgave-iv-provetrykk\/\">Det siste pr\u00f8vetrykket av 5-kroneseddelen i utgave IV<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/skilling-og-speciedaler-forklart\/\">Skilling og speciedaler forklart<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/gamle-pengesedler-500-kroneseddelen\/\">Gamle pengesedler i Norge: 500-kroneseddelen og andre utg\u00e5tte sedler<\/a><\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>N\u00e5r kom de f\u00f8rste norske pengesedlene?<\/h3>\n<p>De f\u00f8rste norske pengesedlene ble utstedt i 1695 av bergenskj\u00f8pmannen J\u00f8rgen thor M\u00f8hlen, med tillatelse fra kong Christian V. Folk stolte ikke p\u00e5 sedlene, og privilegiet ble trukket tilbake \u00e5ret etter. Norges Bank har hatt enerett p\u00e5 \u00e5 utstede sedler i Norge siden 1816.<\/p>\n<h3>Kan jeg veksle inn gamle norske sedler i Norges Bank?<\/h3>\n<p>Sedler fra utgave IV, V, VI og VII veksles til p\u00e5lydende verdi i Norges Bank, uten frist og uten gebyr. Sedler fra utgave I, II og III og skillemyntsedlene kan ikke veksles. Sjekk Norges Banks nettsider for hvordan du sender eller leverer sedlene.<\/p>\n<h3>Hva er gamle norske sedler verdt?<\/h3>\n<p>Det avhenger av utgave, val\u00f8r, \u00e5rstall, litra og ikke minst kvalitet. Vanlige sedler i brukt stand er ofte verdt lite over p\u00e5lydende, mens sjeldne varianter, pr\u00f8vesedler og sedler i usirkulert stand kan koste flere tusen kroner. Prisene i tabellen over gir et veiledende niv\u00e5 fra Denarius sitt lager.<\/p>\n<h3>Hva er en erstatningsseddel?<\/h3>\n<p>En erstatningsseddel ble trykt for \u00e5 erstatte en seddel som ble kassert under produksjonen, og den skiller seg fra vanlige sedler i serienummeret. Slike sedler ble trykt i mindre opplag og er popul\u00e6re blant samlere. Katalogene viser hvilke kjennetegn som gjelder for hver utgave.<\/p>\n<h3>Hvem var den f\u00f8rste kvinnen p\u00e5 en norsk pengeseddel?<\/h3>\n<p>Forfatteren Camilla Collett var den f\u00f8rste kvinnen p\u00e5 en norsk pengeseddel. Hun er avbildet p\u00e5 100-kroneseddelen i utgave VI, som Norges Bank ga ut fra 1979.<\/p>\n<h3>Hvorfor st\u00e5r det NOREGS BANK p\u00e5 noen sedler?<\/h3>\n<p>50-kroneseddelen som kom i 1985, i utgave VI, fikk tekst p\u00e5 nynorsk. Derfor st\u00e5r bankens navn som NOREGS BANK p\u00e5 denne seddelen.<\/p>\n<p>Se alle <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/pengesedler\/norge\/\">norske pengesedler<\/a> vi har p\u00e5 lager n\u00e5, eller bla i hele utvalget av <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/pengesedler\/\">pengesedler<\/a> fra hele verden. Vil du lese mer, finner du oppslagsverk og kataloger under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/diverse\/litteratur\/\">litteratur<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/1736-\/1736-utdyping-thor-mohlen-sedlene\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 1736 utdyping thor mohlen sedlene<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/1736-\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/e2-artikkel2\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: E2 artikkel2<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/Penger_i_Norge\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penger i Norge<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/en\/notes-and-coins\/Banknotes\/Banknote-series-I\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: Banknote series I<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/en\/topics\/notes-and-coins\/withdrawn-notes-coins\/Banknote-series-II\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: Banknote series II<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra thor M\u00f8hlens sedler i 1695 til dagens havserie: her er historien om norske pengesedler, seddelutgavene, hva samlere ser etter, og hvilke gamle sedler som kan veksles inn.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53086,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[912],"tags":[],"class_list":["post-52992","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pengesedler"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52992","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52992"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52992\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53086"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52992"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52992"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52992"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}