{"id":53217,"date":"2017-06-04T09:14:03","date_gmt":"2017-06-04T09:14:03","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/dyr-pa-mynter\/"},"modified":"2026-10-11T18:50:51","modified_gmt":"2026-10-11T16:50:51","slug":"dyr-pa-mynter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/dyr-pa-mynter\/","title":{"rendered":"Dyr p\u00e5 mynter: propaganda, makt og drap"},"content":{"rendered":"<p>Dyr p\u00e5 mynter er like gamle som myntene selv. Siden de f\u00f8rste myntene ble sl\u00e5tt rundt 600 f.Kr., har det dukket opp et enormt antall dyremotiver, og intet dyr har v\u00e6rt for lite eller for stort. Til og med den lille honningbien fikk sin egen mynt i Norge under kong Olav V, mens elefanter og til og med giraffer har tronet i den andre enden av skalaen.<\/p>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#loven-det-eldste-av-alle-dyr-pa-mynter\">L\u00f8ven \u2013 det eldste av alle dyr p\u00e5 mynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ornen-fra-greske-byer-til-den-amerikanske-dollaren\">\u00d8rnen \u2013 fra greske byer til den amerikanske dollaren<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hesten-syrakus-og-ryttermarken\">Hesten \u2013 Syrakus og ryttermarken<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#elefanten-dyr-pa-mynter-som-propaganda-og-et-drap\">Elefanten \u2013 dyr p\u00e5 mynter som propaganda, og et drap<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<p>Dyrene man har valgt til myntene, har som regel v\u00e6rt symboler p\u00e5 utgiverlandets suverenitet og makt. For \u00e5 vise dette har man blant annet sl\u00e5tt mynter med l\u00f8ve, \u00f8rn, hest og elefant. Her er historiene bak fire klassiske dyr p\u00e5 mynter.<\/p>\n<h2 id=\"loven-det-eldste-av-alle-dyr-pa-mynter\">L\u00f8ven \u2013 det eldste av alle dyr p\u00e5 mynter<\/h2>\n<p>L\u00f8ven har alltid v\u00e6rt et tegn p\u00e5 kongemakt, suverenitet og rikdom. Den er et av verdenshistoriens mest popul\u00e6re myntmotiver, og faktisk bar verdens f\u00f8rste mynter ogs\u00e5 en l\u00f8ve. Disse myntene ble sl\u00e5tt under kong Alyattes i Lydia, i dagens Tyrkia, rundt 600 f.Kr., og viste en l\u00f8ve pyntet med en rosett. L\u00f8ven var et symbol for det rike og mektige kongeriket Lydia.<\/p>\n<p>Rosetten p\u00e5 l\u00f8vens snute har man knyttet til kongen, fordi den er blitt tolket som et tegn p\u00e5 at l\u00f8ven var kongens eiendom. Noen av kong Alyattes&#8217; elektronmynter bar ogs\u00e5 tekst, og det har gjort det enklere \u00e5 knytte myntproduksjonen til ham som myntherre og til byen Sardes som myntsted.<\/p>\n<p>L\u00f8ven har ogs\u00e5 dominert norske mynter siden kong Eirik Magnusson ga ut Norges f\u00f8rste mynt med det norske riksv\u00e5penet i 1285. Riksv\u00e5penets l\u00f8ve regnes som en metafor for suverenitet og kongemakt. Penninger fra hans tid, som denne <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-ca-1285-1299-ex-omh-1997\/\">Penning ca. 1285-1299 &#8211; Ex. OMH 1997<\/a>, h\u00f8rer til begynnelsen p\u00e5 den historien. Forskjellen er selvf\u00f8lgelig at l\u00f8ven som dyr er mindre fremmed i det varme Tyrkia enn i det kalde Norge.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51750\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-ca-1285-1299-ex-omh-1997\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Protokollnr.-5961-768x382.png\" alt=\"Penning ca. 1285-1299 - Ex. OMH 1997\" width=\"768\" height=\"382\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning ca. 1285-1299 &#8211; Ex. OMH 1997<\/figcaption><\/figure>\n<p>L\u00f8ven ble brukt langt utenfor kongelige v\u00e5pen. Republikken Nederland slo for eksempel s\u00f8lvmynter med l\u00f8ve for handel, som denne <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/nederland-halv-lovedaalder-1641\/\">Nederland, halv l\u00f8vedaalder 1641<\/a>.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"48406\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/nederland-halv-lovedaalder-1641\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/Protokollnr.-1996-768x388.jpg\" alt=\"Nederland, halv\u00a0l\u00f8vedaalder 1641\" width=\"768\" height=\"388\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Nederland, halv\u00a0l\u00f8vedaalder 1641<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"ornen-fra-greske-byer-til-den-amerikanske-dollaren\">\u00d8rnen \u2013 fra greske byer til den amerikanske dollaren<\/h2>\n<h3>Greske byv\u00e5pen og romerske legioner<\/h3>\n<p>\u00d8rnen er et annet dyr som flittig er brukt p\u00e5 mynter over hele verden. P\u00e5 de antikke greske myntene (ca. 600\u2013300 f.Kr.) s\u00e5 man ofte \u00f8rner. Byen Akragas p\u00e5 Sicilia var for eksempel kjent for sine mynter med \u00f8rn og krabbe. Kombinasjonen ble byens varemerke, slik Aegina hadde mynter med skilpadder og Athen hadde uglemynter \u2013 se denne <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/tetradrakme-fra-athen-i-attika-ca-454-404-f-kr\/\">Tetradrakme fra Athen i Attika (ca. 454-404 f. Kr.)<\/a>.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52731\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/tetradrakme-fra-athen-i-attika-ca-454-404-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/Protokollnr.-5829-768x395.jpg\" alt=\"Tetradrakme fra Athen i Attika (ca. 454-404 f. Kr.)\" width=\"768\" height=\"395\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Tetradrakme fra Athen i Attika (ca. 454-404 f. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<p>Etter hvert som romerne annekterte stadig flere landomr\u00e5der rundt Middelhavet, tok de romerske myntene over for de eldre myntsystemene. Romerne innf\u00f8rte et system med denaren som hovedmynt, i tillegg til en rekke bronsemynter, mens den mest verdifulle mynten var gullmynten aureus. \u00d8rnen, et godt symbol p\u00e5 styrke, prydet mange <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/\">romerske mynter<\/a>. Legionens fane med en \u00f8rn p\u00e5 toppen var viktig \u00e5 vise fram b\u00e5de for stolte borgere og for unders\u00e5tter i nyannekterte omr\u00e5der. Mynter har alltid v\u00e6rt brukt i propagandaens og politikkens tjeneste.<\/p>\n<h3>USAs hvithodede hav\u00f8rn<\/h3>\n<p>I nyere tid er det s\u00e6rlig USA som er kjent for \u00e5 bruke \u00f8rn p\u00e5 myntene. USAs store segl, som man ser p\u00e5 flere amerikanske mynttyper, ble utformet av Kongressens sekret\u00e6r i 1782. Hvor viktig seglet var, ble understreket i 1790, da den nye h\u00f8yesterett vedtok at domstolens eget segl skulle b\u00e6re USAs v\u00e5pen. Det store seglet viser en hvithodet hav\u00f8rn, og en noks\u00e5 vill utgave av denne rovfuglen dukket opp p\u00e5 de f\u00f8rste s\u00f8lvdollarene, \u00abFlowing Hair\u00bb, i 1794.<\/p>\n<p>Den neste dollartypen, \u00abHeraldic Eagle\u00bb (1798\u20131804), l\u00e5 n\u00e6rmere motivet p\u00e5 seglet fra 1782. Den har siden v\u00e6rt en av de mest ikoniske myntene i amerikansk mynthistorie. Den er ofte forfalsket, for alle vil ha den i samlingen sin. Likevel er det mulig \u00e5 f\u00e5 tak i et ekte eksemplar i dag, om man g\u00e5r til en erfaren mynthandler. Den heraldiske \u00f8rnen levde videre i flere ti\u00e5r, for eksempel p\u00e5 denne <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/usa-%c2%bd-dollar-1858\/\">USA, \u00bd dollar 1858<\/a>.<\/p>\n<h3>Morgandollaren og fredsdollaren<\/h3>\n<p>Den mest kjente dollarmynten fra USA er Morgandollaren, som p\u00e5 reversen viser den hvithodede hav\u00f8rnen med et knippe piler og en olivengren. Denne s\u00f8lvmynten, som f\u00f8rste gang ble sl\u00e5tt i 1878, veide 26,73 g. Den fikk navn etter skaperen, George T. Morgan, en engelsk grav\u00f8r som kom til det amerikanske myntverket etter anbefaling fra Royal Mint i London, og som derfor var godt egnet som formgiver av USAs mynter. Morgandollaren ble sl\u00e5tt fra 1878 til 1904 og i enkelt\u00e5rgangen 1921 (mer p\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Morgan_dollar\" rel=\"noopener\">Wikipedia<\/a>).<\/p>\n<p>I 1918 ble det med \u00abThe Pittman Act\u00bb vedtatt \u00e5 smelte litt over 270 millioner s\u00f8lvdollar. M\u00e5let var blant annet \u00e5 bevare USAs gullbeholdning under f\u00f8rste verdenskrig og \u00e5 reinvestere i amerikanske s\u00f8lvgruver. Staten skulle kj\u00f8pe opp gruves\u00f8lv, men kom ikke i gang med det f\u00f8r i 1921. Da ble produksjonen av Morgandollar tatt opp igjen.<\/p>\n<p>Samme \u00e5r begynte man ogs\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 \u00abPeace dollar\u00bb (fredsdollar). P\u00e5 fredsdollaren prydet Liberty forsiden, mens den hvithodede hav\u00f8rnen passet p\u00e5 baksiden. Typen ble formgitt av medalj\u00f8ren Anthony de Francisci, og de amerikanske myntverkene slo fredsdollar fram til 1935. Vil du ha en av de sjeldnere \u00e5rgangene, b\u00f8r du se etter 1921 og 1928 (ogs\u00e5 1934 kan v\u00e6re et godt \u00e5r, om du finner riktig variant).<\/p>\n<h2 id=\"hesten-syrakus-og-ryttermarken\">Hesten \u2013 Syrakus og ryttermarken<\/h2>\n<h3>Dekadrakmene fra Syrakus<\/h3>\n<p>Hesten har v\u00e6rt et gjennomg\u00e5ende motiv p\u00e5 verdens mynter. Fra antikken er de store dekadrakmene fra Syrakus p\u00e5 Sicilia de mest kjente og ettertraktede. Myntene, som tilsvarte den store summen av 10 drakmer og veide om lag 42 g, bar p\u00e5 baksiden et praktfullt motiv av et firspann (quadriga) i full galopp. Under firspannet kunne man se deler av en soldats rustning og v\u00e5pen.<\/p>\n<p>Det har v\u00e6rt mange diskusjoner om hvorfor man slo s\u00e5 store mynter. Ofte tenker man at de ble brukt til handel over lange avstander og til kj\u00f8p av varer i store kvanta. Noen dekadrakmer har innskriften \u00abATHLA\u00bb, og dette er tolket som at de kan ha v\u00e6rt premier i idrettsleker. \u00c5 vinne idrettsleker var noe av det mest \u00e6refulle man kunne oppn\u00e5. Flere mynter fra den greske verden finner du blant v\u00e5re <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/greske-mynter\/\">greske mynter<\/a>.<\/p>\n<h3>Frederik IVs ryttermark fra 1723<\/h3>\n<p>Av norske hestemynter er det kong Frederik IVs ryttermark fra 1723 som har den mest spennende historien. Modellen var en dansk firemark sl\u00e5tt i noen f\u00e5 eksemplarer i forbindelse med hundre\u00e5rsjubileet for s\u00f8lvfunnet p\u00e5 Kongsberg i 1623. Stemplene ble sk\u00e5ret av Olaus Wiff i K\u00f8benhavn. Den k\u00f8benhavnske firemarken viste kongen som feltherre i romersk rustning til hest, med en marskalkstav i h\u00e5nden.<\/p>\n<p>Frederik IV var s\u00e5 forn\u00f8yd med mynten at han beordret den sl\u00e5tt ved myntverket p\u00e5 Kongsberg ogs\u00e5. Problemet var at Kongsberg ikke hadde en dyktig nok stempelskj\u00e6rer i Anders Jonsen Lunder. L\u00e6regutten hans, Erasmus Simon Kongsberg, hadde vist mer talent og var til og med sendt utenlands for \u00e5 l\u00e6re faget bedre. Dessverre for Erasmus var tidspunktet d\u00e5rlig, for han var utenfor Norges grenser da kongen \u00f8nsket ryttermarkene sl\u00e5tt.<\/p>\n<p>Kongen beordret i stedet Wiff fra K\u00f8benhavn til Kongsberg for \u00e5 ta seg av produksjonen. Lunder ble pensjonert, og Wiff hadde stempelskj\u00e6rerstillingen som var lovet Erasmus, helt til han d\u00f8de i 1730. F\u00f8rst etter Wiffs d\u00f8d fikk Erasmus endelig den lovede stillingen som stempelskj\u00e6rer ved myntverket p\u00e5 Kongsberg.<\/p>\n<p>Det sies at ryttermarkene ble sl\u00e5tt i forbindelse med ny\u00e5pningen av en gruve p\u00e5 Kongsberg. Myntene, 45 000 i tallet, skulle v\u00e6re en gave til dronning Anne Sophie, og gruven ble oppkalt etter henne. Siden Wiff ble ansatt 15. november, var det umulig \u00e5 prege alle myntene f\u00f8r \u00e5rsskiftet, s\u00e5 de fleste m\u00e5tte sl\u00e5s i 1724. Likevel beholdt man 1723 som datering.<\/p>\n<p>For myntverket p\u00e5 Kongsberg var dette en liten episode i en skandalepreget epoke under Frederik IV: myntmester Meyer ble d\u00f8mt til livstids fengsel for underslag i 1727, og stempelskj\u00e6rer Lunder var, som nevnt, avsatt p\u00e5 grunn av manglende ferdigheter. Se v\u00e5re mynter fra <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/frederik-iv-2\/\">Frederik IV<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"elefanten-dyr-pa-mynter-som-propaganda-og-et-drap\">Elefanten \u2013 dyr p\u00e5 mynter som propaganda, og et drap<\/h2>\n<h3>Den danske Elefantordenen<\/h3>\n<p>Et annet dyr som ofte finnes p\u00e5 danske mynter, og p\u00e5 norske mynter f\u00f8r 1814, er elefanten. I Danmark er <a href=\"https:\/\/snl.no\/Elefantordenen\" rel=\"noopener\">Elefantordenen<\/a> rikets h\u00f8yeste orden. R\u00f8ttene g\u00e5r tilbake til et religi\u00f8st selskap stiftet av kong Christian I p\u00e5 1400-tallet, mens dagens statutter stammer fra kong Christian V i 1693.<\/p>\n<p>Blant norske mynter er ordenen nok mest kjent fra Frederik IVs parykk\u00e5tteskillinger, sl\u00e5tt i perioden 1700\u20131715, der kongen b\u00e6rer en flott parykk \u2013 som denne <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/8-skilling-1709-2-2\/\">8 skilling 1709<\/a>. Man har ikke funnet noen god forklaring p\u00e5 hvorfor elefanten ble valgt som motiv for ordenen, for den er ikke akkurat et typisk skandinavisk dyr.<\/p>\n<h3>Julius C\u00e6sars elefant<\/h3>\n<p>Rundt Middelhavet ble elefanter derimot brukt relativt ofte, og man finner dem p\u00e5 b\u00e5de greske og romerske mynter. Julius C\u00e6sar fikk for eksempel sl\u00e5tt denarer med en elefant som tr\u00e5kker p\u00e5 en slange, et symbol p\u00e5 at han kunne beseire sine fiender. Han kjente godt til elefantens symbolkraft: da han feiret triumfene sine i Roma i 46 f.Kr., gikk han opp til Kapitol i fakkellys, if\u00f8lge Suetonius flankert av 40 elefanter som bar lamper.<\/p>\n<p>C\u00e6sar hadde forst\u00e5tt at det var viktig \u00e5 bruke de propagandakanalene som fantes, og myntene ble utnyttet til det fulle. Han fikk sl\u00e5tt b\u00e5de gull- og s\u00f8lvmynter i sitt eget navn, og i 44 f.Kr. ble han den f\u00f8rste levende romer med sitt eget portrett p\u00e5 myntene. Dette var noe helt nytt i Roma, og det var en del av politikken som gjorde ham upopul\u00e6r blant senatet og makteliten. Som Shakespeare har gjort uforglemmelig, ble han dolket til d\u00f8de i 44 f.Kr.<\/p>\n<p><em>Forfatter: Marius Ringsrud, fil. mag.<\/em><\/p>\n<p class=\"dn-related\"><strong>Les ogs\u00e5:<\/strong> <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/aleksander-den-store-og-myntene-hans\/\">Aleksander den store og myntene hans<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-en-denar-verdt\/\">Hva er en denar verdt? Den romerske s\u00f8lvmynten forklart<\/a> \u00b7 <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/rundeskatten-akerendam\/\">Rundeskatten: gull og s\u00f8lv fra Akerendam<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dyr p\u00e5 mynter er like gamle som myntene selv. Siden de f\u00f8rste myntene ble sl\u00e5tt rundt 600 f.Kr., har det dukket opp et enormt antall dyremotiver, og intet dyr har v\u00e6rt for lite eller for stort. Til og med den lille honningbien fikk sin egen mynt i Norge under kong Olav V, mens elefanter og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53218,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[910],"tags":[],"class_list":["post-53217","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mynter-fra-hele-verden"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53217","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53217"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53217\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53218"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53217"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53217"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53217"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}