{"id":53303,"date":"2026-10-11T18:58:43","date_gmt":"2026-10-11T16:58:43","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53303"},"modified":"2026-10-11T18:59:06","modified_gmt":"2026-10-11T16:59:06","slug":"bysantinske-mynter-follis-solidus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/bysantinske-mynter-follis-solidus\/","title":{"rendered":"Bysantinske mynter: follis, solidus og keiserne i Konstantinopel"},"content":{"rendered":"<p>Bysantinske mynter er myntene fra Det \u00f8stromerske riket med hovedstad i Konstantinopel, vanligvis regnet fra keiser Anastasius&#8217; myntreform i 498 til byens fall i 1453. De mest kjente er kobbermynten follis med den store M-en og gullmynten solidus. Mange b\u00e6rer keiserens portrett, og fra slutten av 600-tallet ogs\u00e5 Kristus. Bronsemyntene er overraskende rimelige: en vanlig follis koster ofte under tusen kroner.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Keiser Anastasius I (491\u2013518) innf\u00f8rte i 498 en stor kobbermynt, follis, verdt 40 nummi og merket med M.<\/li>\n<li>Verdibokstavene er greske tall: M = 40, K = 20, I = 10 og E = 5 nummi.<\/li>\n<li>Gullmynten solidus (gresk <em>nomisma<\/em>) ble preget 72 per romersk pund og holdt seg stabil i rundt 700 \u00e5r.<\/li>\n<li>Fra 538 st\u00e5r keiserens regjerings\u00e5r p\u00e5 folles, s\u00e5 mange kan dateres til ett bestemt \u00e5r.<\/li>\n<li>Fra rundt 969 til 1092 ble det preget anonyme folles med Kristus i stedet for keiseren.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-er-bysantinske-mynter\">Hva er bysantinske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#follis-den-store-kobbermynten-med-m\">Follis: den store kobbermynten med M<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#solidus-gullmynten-som-holdt-i-700-ar\">Solidus: gullmynten som holdt i 700 \u00e5r<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#kristus-pa-bysantinske-mynter\">Kristus p\u00e5 bysantinske mynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#bysantinske-mynter-i-norden\">Bysantinske mynter i Norden<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-koster-bysantinske-mynter\">Hva koster bysantinske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#tips-nar-du-samler-bysantinske-mynter\">Tips n\u00e5r du samler bysantinske mynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#se-bysantinske-mynter-hos-denarius\">Se bysantinske mynter hos Denarius<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-er-bysantinske-mynter\">Hva er bysantinske mynter?<\/h2>\n<p>Ordet \u00abbysantinsk\u00bb er en senere betegnelse. Innbyggerne kalte seg romere, og keiseren i Konstantinopel s\u00e5 seg som arvtaker etter Augustus. Myntene fortsetter derfor rett ut av de senromerske, og de f\u00f8rste bysantinske myntene har latinske innskrifter. Gresk tok gradvis over fra 600-tallet.<\/p>\n<p>Konstantin den store innviet Konstantinopel i 330 og hadde tidlig p\u00e5 300-tallet innf\u00f8rt solidus. Numismatikere lar likevel som regel bysantinske mynter begynne med Anastasius I, fordi hans reform ga kobbermynten et helt nytt system. Overgangen ser du godt hvis du sammenligner med <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/314-476-e-kr\/\">romerske mynter fra 314\u2013476<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"follis-den-store-kobbermynten-med-m\">Follis: den store kobbermynten med M<\/h2>\n<p>I senantikken var sm\u00e5pengene sm\u00e5 kobbermynter, nummi, som var upraktiske i store bel\u00f8p. Anastasius l\u00f8ste dette i 498 med en serie st\u00f8rre mynter med verdien skrevet rett p\u00e5 baksiden, som greske tallbokstaver:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Merke<\/th>\n<th>Verdi<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Follis<\/td>\n<td>M<\/td>\n<td>40 nummi<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Halv follis<\/td>\n<td>K<\/td>\n<td>20 nummi<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dekanummium<\/td>\n<td>I<\/td>\n<td>10 nummi<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Pentanummium<\/td>\n<td>E<\/td>\n<td>5 nummi<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Under verdibokstaven st\u00e5r ofte en bokstav for verkstedet (A, B, \u0393, \u0394, E) og nederst myntstedet, for eksempel CON for Konstantinopel eller NIKO for Nikomedia. Dette systemet ble brukt i rundt tre hundre \u00e5r.<\/p>\n<p>Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-anastasius-i-512-517-e-kr-2\/\">follis fra keiser Anastasius I, 512\u2013517<\/a>, i skrivende stund 975 kr (protokollnr. 6046). Det er den store typen fra slutten av hans regjeringstid.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52376\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-anastasius-i-512-517-e-kr-2\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/Protokollnr.-6046-768x380.jpeg\" alt=\"Follis fra keiser Anastasius I (512-517 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"380\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Follis fra keiser Anastasius I (512-517 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Hvordan daterer man bysantinske mynter?<\/h3>\n<p>I 538 begynte Justinian I \u00e5 sette regjerings\u00e5ret sitt p\u00e5 kobbermyntene: ordet ANNO til venstre for M-en og \u00e5rstallet med romerske tall til h\u00f8yre. Dermed kan mange bysantinske mynter fra 500- og 600-tallet dateres til ett bestemt \u00e5r.<\/p>\n<p>Et eksempel er en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-maurice-tiberius-595-6-e-kr\/\">follis fra keiser Maurits Tiberius (582\u2013602), preget 595\/6<\/a>, som koster 750 kr (protokollnr. 6050). Maurits ble styrtet i 602 av Fokas, og en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-phokas-602-3-e-kr\/\">follis fra Fokas, preget 602\/3<\/a>, koster 1 150 kr (protokollnr. 4751).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"43497\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-phokas-602-3-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/Protokollnr.-4751-768x740.jpg\" alt=\"Follis fra keiser Phokas (602\/3 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"740\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Follis fra keiser Phokas (602\/3 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52406\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-fra-keiser-maurice-tiberius-595-6-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/Protokollnr.-6050-768x386.jpeg\" alt=\"Follis fra keiser Maurice Tiberius (595\/6 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"386\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Follis fra keiser Maurice Tiberius (595\/6 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"solidus-gullmynten-som-holdt-i-700-ar\">Solidus: gullmynten som holdt i 700 \u00e5r<\/h2>\n<p>Solidus var rikets gullmynt. Den ble preget 72 per romersk pund, med en vekt p\u00e5 rundt 4,4\u20134,5 gram, og if\u00f8lge World History Encyclopedia var den hovedmynten i omtrent 700 \u00e5r. Historikere har kalt den \u00abmiddelalderens dollar\u00bb, og i Vest-Europa var den kjent som bysant.<\/p>\n<p>Solidusen var ogs\u00e5 forbildet for den islamske gulldinaren. P\u00e5 1000-tallet ble gullinnholdet gradvis senket, og i 1092 erstattet Alexios I den med en ny gullmynt, hyperpyron, som ble brukt til rikets fall.<\/p>\n<h3>S\u00f8lvmynter og sk\u00e5lformede mynter<\/h3>\n<p>S\u00f8lv spilte en mindre rolle. S\u00f8lvmynten miliaresion ble innf\u00f8rt rundt 720 under Leo III, og tolv av dem gikk p\u00e5 \u00e9n solidus. Fra 1000-tallet ble mange gull- og elektrummynter preget sk\u00e5lformede. Slike mynter kalles gjerne scyphate, etter et gresk ord for beger.<\/p>\n<p>En solidus koster langt mer enn en follis. F\u00f8r du kj\u00f8per gull, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 lese <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/kjope-gullmynter-hva-du-bor-vite\/\">hva du b\u00f8r vite f\u00f8r du kj\u00f8per gullmynter<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"kristus-pa-bysantinske-mynter\">Kristus p\u00e5 bysantinske mynter<\/h2>\n<p>Rundt 692 lot Justinian II Kristus avbilde p\u00e5 gullmyntene, med tittelen \u00abkongenes konge\u00bb. Under billedstriden (ikonoklasmen) p\u00e5 700- og 800-tallet forsvant Kristus igjen, f\u00f8r han kom tilbake etter 843.<\/p>\n<p>Keiserne fortsatte \u00e5 sette sitt eget bilde p\u00e5 kobbermyntene. En bronsemynt fra Romanos I Lekapenos (920\u2013944) har keiserens byste foran og en gresk innskrift i fire linjer p\u00e5 baksiden: \u00abRomanos, ved Guds n\u00e5de romernes keiser\u00bb. Hos Denarius koster en slik <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/31249\/\">mynt fra Romanos I<\/a> 4 500 kr (protokollnr. 2741).<\/p>\n<h3>Hva er en anonym follis?<\/h3>\n<p>Rundt 969 skjedde noe uvanlig. Under Johannes I Tzimiskes forsvant keiserens navn og bilde fra kobbermyntene. I stedet kom Kristusbysten foran og teksten \u00abJesus Kristus, kongenes konge\u00bb bak. Slike anonyme folles ble preget fram til Alexios I&#8217;s reform i 1092.<\/p>\n<p>Numismatikere deler dem i klasser fra A til K. Mange er pregete over eldre mynter, s\u00e5 spor av en tidligere type er vanlig. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/anonym-follis-976-1028-e-kr-2\/\">anonym follis fra 976\u20131028<\/a> 200 kr (protokollnr. 60863). En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/follis-klasse-g-ca-1068-1071-e-kr\/\">follis av klasse G, ca. 1068\u20131071<\/a>, koster 3 250 kr (protokollnr. 4199). Klasse G regnes som den f\u00f8rste kobbermynten med Jomfru Maria.<\/p>\n<p>Er du interessert i mynter med bibelsk tilknytning, kan du ogs\u00e5 lese om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/enkens-skjerv-mynten-fra-evangeliet\/\">enkens skjerv, mynten fra evangeliet<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"bysantinske-mynter-i-norden\">Bysantinske mynter i Norden<\/h2>\n<p>Konstantinopel, Miklagard for nordboerne, var et m\u00e5l for mange vikinger. Harald Hardr\u00e5de tjenestegjorde i den v\u00e6ringske garden der f\u00f8r han ble norsk konge. Likevel er bysantinske mynter sjeldne i nordiske funn sammenlignet med arabiske dirhamer. If\u00f8lge CoinWeek er den vanligste typen s\u00f8lvmynten miliaresion fra 945\u2013989, og nesten 28 prosent av dem var gjennomboret for \u00e5 brukes som smykke.<\/p>\n<h2 id=\"hva-koster-bysantinske-mynter\">Hva koster bysantinske mynter?<\/h2>\n<p>Kobbermynter er det rimeligste. If\u00f8lge CoinWeek koster vanlige anonyme folles av klasse A1 som regel rundt 100 dollar eller mindre, mens sjeldnere klasser og fine eksemplarer koster mer. For gull er metallverdien et gulv: hos det britiske auksjonshuset Denham&#8217;s gikk solidi av Justinian I, Heraclius og Constans II i kvalitet F\u2013VF for 320\u2013440 pund i tilslag i desember 2024. Gullprisen har steget siden.<\/p>\n<p>Veiledende niv\u00e5er per oktober 2026, sammen med bysantinske mynter hos Denarius i skrivende stund:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Kvalitet \/ kilde<\/th>\n<th>Pris<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Anonym follis, klasse A1<\/td>\n<td>Vanlige eksemplarer, CoinWeek<\/td>\n<td>Rundt 100 dollar eller mindre<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Solidus, Justinian I eller Heraclius<\/td>\n<td>F\u2013VF, Denham&#8217;s des. 2024 (tilslag)<\/td>\n<td>320\u2013440 pund<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Anonym follis 976\u20131028<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 60863<\/td>\n<td>200 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Follis, Maurits Tiberius 595\/6<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 6050<\/td>\n<td>750 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Follis, Anastasius I 512\u2013517<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 6046<\/td>\n<td>975 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Follis, Fokas 602\/3<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 4751<\/td>\n<td>1 150 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Follis, klasse G, ca. 1068\u20131071<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 4199<\/td>\n<td>3 250 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Romanos I, 920\u2013944<\/td>\n<td>Denarius, protokollnr. 2741<\/td>\n<td>4 500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<h2 id=\"tips-nar-du-samler-bysantinske-mynter\">Tips n\u00e5r du samler bysantinske mynter<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Velg et tema:<\/strong> \u00e9n follis per keiser, ett eksemplar fra hvert myntsted eller en typesamling av anonyme folles (klasse A til K).<\/li>\n<li><strong>Se etter lesbare detaljer:<\/strong> tydelig M, myntsted og regjerings\u00e5r gj\u00f8r mynten mer interessant og lettere \u00e5 bestemme.<\/li>\n<li><strong>Godta overpreg og ujevne kanter:<\/strong> det er normalt for bysantinske mynter, men p\u00e5virker prisen.<\/li>\n<li><strong>Ikke rens selv:<\/strong> patinaen beskytter bronsen. Les mer om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/rengjoring-av-romerske-mynter\/\">rengj\u00f8ring av romerske mynter<\/a> f\u00f8r du gj\u00f8r noe.<\/li>\n<li><strong>Kj\u00f8p med garanti:<\/strong> s\u00e6rlig gullmynter blir forfalsket. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er bysantinske mynter?<\/h3>\n<p>Bysantinske mynter er myntene fra Det \u00f8stromerske riket med hovedstad i Konstantinopel, vanligvis regnet fra Anastasius I&#8217;s reform i 498 til byens fall i 1453. De viktigste er kobbermynten follis og gullmynten solidus.<\/p>\n<h3>Hva betyr M-en p\u00e5 bysantinske mynter?<\/h3>\n<p>M er den greske tallbokstaven for 40 og viser at mynten er en follis verdt 40 nummi. K betyr 20, I betyr 10 og E betyr 5 nummi. Systemet ble innf\u00f8rt av Anastasius I i 498.<\/p>\n<h3>Hva er en anonym follis?<\/h3>\n<p>En anonym follis er en bysantinsk kobbermynt uten keiserens navn og bilde, preget fra rundt 969 til 1092. Den viser Kristusbysten og ofte teksten \u00abJesus Kristus, kongenes konge\u00bb. Numismatikere deler dem i klasser fra A til K.<\/p>\n<h3>Hva er forskjellen p\u00e5 solidus og follis?<\/h3>\n<p>Solidus er gullmynten, preget 72 per romersk pund og p\u00e5 rundt 4,4\u20134,5 gram. Follis er den store kobbermynten til hverdagsbruk. I mellombysantinsk tid gikk det 288 folles p\u00e5 \u00e9n solidus.<\/p>\n<h3>Hvordan daterer man en bysantinsk mynt?<\/h3>\n<p>Fra 538 st\u00e5r keiserens regjerings\u00e5r p\u00e5 mange kobbermynter, med ordet ANNO og et romersk tall ved siden av M-en. Ellers bestemmes mynten ut fra keisernavn, portrett og myntsted ved hjelp av kataloger som Sear og Dumbarton Oaks.<\/p>\n<h3>Hva er bysantinske mynter verdt?<\/h3>\n<p>Vanlige kobbermynter koster fra et par hundre kroner og oppover, mens godt bevarte og sjeldne typer koster flere tusen. Gullsolidi koster mer p\u00e5 grunn av gullet; ved et britisk auksjonshus gikk vanlige solidi for 320\u2013440 pund i tilslag i desember 2024.<\/p>\n<h2 id=\"se-bysantinske-mynter-hos-denarius\">Se bysantinske mynter hos Denarius<\/h2>\n<p>Du finner bysantinske mynter i kategorien <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/bysantinske-mynter\/\">Bysantinske mynter<\/a>, og flere av dem, sammen med andre mynter fra oldtiden, under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/\">Antikken<\/a>. Hvert objekt er unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer. Denarius sender til hele verden.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.ngccoin.com\/news\/article\/2391\/chaos-and-coinage-post-reform-bronze-issues-of-the-byzantine-empire\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">NGC: Chaos and coinage post reform bronze issues of the byzantine empire<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Solidus_(coin)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Solidus (coin)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/coinweek.com\/ancient-coins\/coinweek-ancient-coins-the-anonymous-folles-of-byzantium\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">CoinWeek: Coinweek ancient coins the anonymous folles of byzantium<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.numista.com\/58313\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Numista<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/coinweek.com\/world-coins\/the-coins-of-viking-age-scandinavia\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">CoinWeek: The coins of viking age scandinavia<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra Anastasius&#8217; store follis i 498 til Konstantinopels fall i 1453: slik leser du bysantinske mynter, hva M-en og \u00e5rstallene betyr, og hva en follis eller solidus koster.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53422,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[908],"tags":[],"class_list":["post-53303","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-antikke-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53303"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53303\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53422"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}