{"id":53307,"date":"2026-10-11T18:58:46","date_gmt":"2026-10-11T16:58:46","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53307"},"modified":"2026-10-11T18:59:03","modified_gmt":"2026-10-11T16:59:03","slug":"islamske-mynter-dinarer-og-dirhamer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/islamske-mynter-dinarer-og-dirhamer\/","title":{"rendered":"Islamske mynter: dinarer og dirhamer fra kalifatene"},"content":{"rendered":"<p>Islamske mynter er mynter preget under muslimske herskere fra slutten av 600-tallet og framover. De klassiske er gulldinaren og s\u00f8lvdirhamen som kalifen Abd al-Malik innf\u00f8rte i \u00e5rene 696\u2013699, med arabiske innskrifter i stedet for portretter: trosbekjennelsen, vers fra Koranen og ofte myntsted og \u00e5rstall. For samlere er islamske mynter en av de rimeligste veiene inn i middelalderen, for vanlige s\u00f8lvdirhamer koster ofte bare noen hundre kroner.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Dinaren (gull) kom i 696\/697, dirhamen (s\u00f8lv) like etter. Begge ble innf\u00f8rt av den umayyadiske kalifen Abd al-Malik.<\/li>\n<li>Navnene er l\u00e5nt: dinar kommer fra den romerske denaren, dirham fra den greske drakmen og kobbermynten fals fra den bysantinske follis.<\/li>\n<li>De fleste islamske mynter har bare tekst. Innskriftene forteller hvem som preget, hvor og n\u00e5r.<\/li>\n<li>\u00c5rstallene f\u00f8lger hijra-kalenderen, som teller fra \u00e5r 622.<\/li>\n<li>Omtrent en tredel av over 250 000 mynter fra vikingtiden funnet i Skandinavia kom fra \u00f8st, de fleste abbasidiske dirhamer.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-er-islamske-mynter\">Hva er islamske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-begynte-de-islamske-myntene\">Hvordan begynte de islamske myntene?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#dinar-dirham-og-fals-hva-er-forskjellen\">Dinar, dirham og fals: hva er forskjellen?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#islamske-mynter-fra-kalifatene\">Islamske mynter fra kalifatene<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#senere-dynastier-almohader-ilkhanider-og-osmaner\">Senere dynastier: almohader, ilkhanider og osmaner<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#islamske-mynter-i-norge-dirhamene-fra-vikingtiden\">Islamske mynter i Norge: dirhamene fra vikingtiden<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-leser-du-islamske-mynter\">Hvordan leser du islamske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-koster-islamske-mynter\">Hva koster islamske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#rad-for-du-kjoper-islamske-mynter\">R\u00e5d f\u00f8r du kj\u00f8per islamske mynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#se-islamske-mynter-hos-denarius\">Se islamske mynter hos Denarius<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-er-islamske-mynter\">Hva er islamske mynter?<\/h2>\n<p>Begrepet islamske mynter dekker mynter fra kalifatene og de mange dynastiene som fulgte, fra Spania og Marokko i vest til Iran, Sentral-Asia og India i \u00f8st. Perioden er lang: fra de f\u00f8rste arabiske utgavene p\u00e5 600-tallet til osmanske, persiske og indiske mynter langt inn p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n<p>Denne artikkelen konsentrerer seg om de mest samlede islamske myntene: gulldinarer og s\u00f8lvdirhamer fra kalifatene, noen senere dynastier og den osmanske gullmynten sultani.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-begynte-de-islamske-myntene\">Hvordan begynte de islamske myntene?<\/h2>\n<p>Da de arabiske h\u00e6rene erobret Syria, Egypt og Persia p\u00e5 630- og 640-tallet, fortsatte de \u00e5 bruke pengene som allerede var i oml\u00f8p. I Syria og Egypt var det bysantinsk gull og bronse, i Persia sasanidiske s\u00f8lvdrakmer. If\u00f8lge Encyclopaedia Iranica fortsatte preget av drakmer i sasanidisk stil etter erobringen, f\u00f8rst uten tegn p\u00e5 arabisk styre, senere med en kort arabisk tekst som <em>bism Allah<\/em> (\u00abi Guds navn\u00bb) i kanten.<\/p>\n<p>Under kalifen Abd al-Malik (685\u2013705) kom de f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 et eget uttrykk. Rundt 693\u2013695 ble det preget gullmynter med en st\u00e5ende figur, trolig kalifen selv, som numismatikere kaller \u00abstanding caliph\u00bb-typen.<\/p>\n<h3>Reformen i 696\u2013699<\/h3>\n<p>I hijra-\u00e5ret 77 (696\/697) kom den store reformen. Den nye dinaren hadde ingen bilder, bare arabisk tekst. P\u00e5 den ene siden st\u00e5r \u00abDet finnes ingen gud unntatt Gud alene, han har ingen make\u00bb, p\u00e5 den andre et vers fra sura 112 om at Gud er \u00e9n. I kanten st\u00e5r det at denne dinaren ble preget i \u00e5ret 77.<\/p>\n<p>Dinaren ble justert til 4,25 gram, en vekt som kalles mithqal. S\u00f8lvdirhamen fulgte i 697\u2013699 med samme oppbygning og en vekt p\u00e5 knapt 3 gram. Dette ble malen for myntene i flere hundre \u00e5r.<\/p>\n<h3>Hvorfor har islamske mynter ikke bilder?<\/h3>\n<p>Etter reformen erstattet religi\u00f8se innskrifter herskerportretter og andre bilder. Teksten var selve budskapet: myntene spredte trosbekjennelsen over hele riket. Regelen var likevel ikke absolutt. Enkelte senere dynastier, for eksempel artuqidene i Anatolia p\u00e5 1100- og 1200-tallet, preget bronsemynter med figurer.<\/p>\n<h2 id=\"dinar-dirham-og-fals-hva-er-forskjellen\">Dinar, dirham og fals: hva er forskjellen?<\/h2>\n<p>De tre grunnmyntene i det islamske systemet er gull, s\u00f8lv og kobber. Navnene viser hvor tett de hang sammen med eldre pengesystemer. Dinaren har for eksempel navnet sitt fra <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-en-denar-verdt\/\">den romerske denaren<\/a>, som var en s\u00f8lvmynt.<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Metall<\/th>\n<th>Navnet kommer fra<\/th>\n<th>Typisk vekt<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Dinar<\/td>\n<td>Gull<\/td>\n<td>Latin <em>denarius<\/em><\/td>\n<td>Ca. 4,25 g (mithqal)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dirham<\/td>\n<td>S\u00f8lv<\/td>\n<td>Gresk <em>drakme<\/em>, via persisk<\/td>\n<td>Knapt 3 g<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Fals (flertall fulus)<\/td>\n<td>Kobber\/bronse<\/td>\n<td>Bysantinsk <em>follis<\/em><\/td>\n<td>Varierer mye<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Vektene gjelder reformmyntene fra umayyadtiden. Senere dynastier brukte ofte andre standarder, og mange dirhamer veier en del mindre eller mer enn idealet.<\/p>\n<h2 id=\"islamske-mynter-fra-kalifatene\">Islamske mynter fra kalifatene<\/h2>\n<h3>Umayyadene (661\u2013750)<\/h3>\n<p>Umayyadene styrte fra Damaskus og st\u00e5r bak reformmyntene. Dinarene deres har som regel ikke myntsted, bare \u00e5rstall, mens dirhamene nevner b\u00e5de sted og \u00e5r. Det gj\u00f8r umayyadiske dirhamer popul\u00e6re blant samlere som vil ha mynter fra mange ulike myntsteder.<\/p>\n<h3>Abbasidene (fra 750)<\/h3>\n<p>Abbasidene tok over i 750 og grunnla Bagdad i 762. P\u00e5 myntene heter byen <em>Madinat al-Salam<\/em>, \u00abfredens by\u00bb. Kalifatet varte til mongolene inntok Bagdad i 1258, men den politiske makten var lenge spredt p\u00e5 mange lokale herskere.<\/p>\n<p>Den mest kjente kalifen er Harun al-Rashid (786\u2013809), kjent fra fortellingene i Tusen og \u00e9n natt. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dirham-fra-kalif-harun-al-rashid-786-809-f-kr\/\">dirham fra Harun al-Rashid<\/a> i skrivende stund 400 kr (protokollnr. 6163). Fra slutten av 800-tallet finnes ogs\u00e5 en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dinar-gull-fra-kalif-al-mutamid-891-2-e-kr-5749\/\">gulldinar fra kalifen al-Mu&#8217;tamid, preget 891\/2<\/a>, til 11 000 kr (protokollnr. 5749).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52648\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dinar-gull-fra-kalif-al-mutamid-891-2-e-kr-5749\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Protokollnr.-5749-768x381.jpg\" alt=\"Dinar (gull!) fra kalif al-Mu\u2019tamid (891\/2 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"381\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Dinar (gull!) fra kalif al-Mu\u2019tamid (891\/2 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52897\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dirham-fra-kalif-harun-al-rashid-786-809-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/Protokollnr.-6163-768x381.jpeg\" alt=\"Dirham fra kalif Harun al-Rashid (786\u2013809 e.Kr.)\" width=\"768\" height=\"381\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Dirham fra kalif Harun al-Rashid (786\u2013809 e.Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<p>Ikke alt i kalifatet s\u00e5 \u00abislamsk\u00bb ut. I Tabaristan s\u00f8r for Det kaspiske hav preget abbasidiske guvern\u00f8rer p\u00e5 700-tallet halve drakmer i sasanidisk stil, med herskerbyste og ildalter.<\/p>\n<h3>Fatimidene (909\u20131171)<\/h3>\n<p>Fatimidene var et sjiamuslimsk kalifat som oppsto i Nord-Afrika, erobret Egypt i 969 og grunnla Kairo. Dinarene deres er lette \u00e5 kjenne igjen: innskriftene g\u00e5r i konsentriske ringer rundt en prikk i midten. Fatimidisk gull hadde godt ry hos kj\u00f8pmenn.<\/p>\n<p>Al-Mustansir (1036\u20131094) satt som kalif i nesten 60 \u00e5r, og dinarene hans er blant de vanligste fatimidiske gullmyntene. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dinar-gull-fra-kalif-al-mustansir-1036-1094-e-kr\/\">dinar fra al-Mustansir<\/a> i skrivende stund 8 500 kr (protokollnr. 6267).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52883\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dinar-gull-fra-kalif-al-mustansir-1036-1094-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/Protokollnr.-6267-768x379.jpeg\" alt=\"Dinar (gull!) fra kalif al-Mustansir (1036-1094 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"379\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Dinar (gull!) fra kalif al-Mustansir (1036-1094 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"senere-dynastier-almohader-ilkhanider-og-osmaner\">Senere dynastier: almohader, ilkhanider og osmaner<\/h2>\n<p>Etter kalifatenes storhetstid preget en rekke dynastier sine egne mynter, ofte med s\u00e6rpreg som gj\u00f8r dem lette \u00e5 skille fra hverandre.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Almohadene<\/strong> styrte Marokko og store deler av Spania p\u00e5 1100- og 1200-tallet. De er kjent for sm\u00e5, firkantede s\u00f8lvdirhamer, ofte uten herskernavn og \u00e5rstall. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/1-2-dinar-fra-almohad-kalifatet-1130-1269-e-kr-4265\/\">halv dirham fra almohadene<\/a> koster 500 kr (protokollnr. 4265).<\/li>\n<li><strong>Ilkhanidene<\/strong> var mongolske herskere i Iran. Ghazan Mahmud gikk over til islam og reformerte myntvesenet rundt \u00e5r 1300. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dobbel-dirham-fra-ghazan-mahmud-1294-1303-e-kr\/\">dobbel dirham fra Ghazan Mahmud<\/a> koster 1 200 kr (protokollnr. 4408).<\/li>\n<li><strong>Osmanene<\/strong> preget sin f\u00f8rste gullmynt, sultani, under Mehmed II i 1477\/78. Den fulgte standarden til den venetianske dukaten, rundt 3,45 gram, og nevner sultanens navn og titler. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/sultani-gull-fra-sultan-selim-ii-1566-1574\/\">sultani fra Selim II (1566\u20131574)<\/a> koster 7 350 kr (protokollnr. 6269).<\/li>\n<\/ul>\n<h2 id=\"islamske-mynter-i-norge-dirhamene-fra-vikingtiden\">Islamske mynter i Norge: dirhamene fra vikingtiden<\/h2>\n<p>Islamske mynter har en egen plass i norsk historie. Gjennom handel langs elvene i dagens Russland kom enorme mengder s\u00f8lv til Norden p\u00e5 800- og 900-tallet. If\u00f8lge CoinWeek kommer omtrent 35 prosent av over 250 000 vikingtidsmynter funnet i Danmark, Norge og Sverige fra \u00f8st, de fleste abbasidiske dirhamer.<\/p>\n<p>Vikingene brukte dem etter vekt, ofte klipt i biter. Les mer om dette i artikkelen om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/\">vikingtidens mynter, fra hacks\u00f8lv til Olav Kyrre<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-leser-du-islamske-mynter\">Hvordan leser du islamske mynter?<\/h2>\n<p>Du trenger ikke \u00e5 kunne arabisk for \u00e5 komme i gang, men det hjelper \u00e5 vite hvor du skal se.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Kantinnskriften<\/strong> p\u00e5 dirhamer begynner gjerne med \u00abI Guds navn ble denne dirhamen preget i \u2026\u00bb, etterfulgt av myntsted og \u00e5r. Tallene er skrevet med ord, ikke sifre.<\/li>\n<li><strong>Skriften<\/strong> er p\u00e5 de eldste myntene kufisk, en kantete skrift. Senere ble rundere skrifttyper vanlige.<\/li>\n<li><strong>Herskernavnet<\/strong> st\u00e5r p\u00e5 mange mynter fra abbasidene og senere, ofte sammen med navnet p\u00e5 en arving eller guvern\u00f8r.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>Hvordan regner du om \u00e5rstallet?<\/h3>\n<p>Hijra-kalenderen teller fra profeten Muhammeds utvandring til Medina i 622. Et m\u00e5ne\u00e5r er omtrent elleve dager kortere enn v\u00e5rt \u00e5r, s\u00e5 du kan ikke bare legge til 622. En grei tommelfingerregel er: \u00e5rstall e.Kr. \u2248 AH \u2212 AH\/33 + 622. Hijra-\u00e5ret 77 blir da rundt 696\/697, og 882 blir rundt 1477.<\/p>\n<p>Til n\u00f8yaktig bestemmelse bruker samlere oppslagsverk som Stephen Albums <em>Checklist of Islamic Coins<\/em> og Michael Mitchiners <em>The World of Islam<\/em>.<\/p>\n<h2 id=\"hva-koster-islamske-mynter\">Hva koster islamske mynter?<\/h2>\n<p>Prisen avhenger av metall, dynasti, hvor sjeldent myntstedet og \u00e5ret er, og kvaliteten. Vanlige abbasidiske og umayyadiske dirhamer er blant de rimeligste s\u00f8lvmyntene fra middelalderen. Gulldinarer koster mer, b\u00e5de fordi de er av gull og fordi f\u00e6rre er bevart. Dette er et utvalg av islamske mynter hos Denarius i skrivende stund:<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Periode<\/th>\n<th>Pris hos Denarius<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Dirham, Harun al-Rashid (protokollnr. 6163)<\/td>\n<td>786\u2013809<\/td>\n<td>400 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Halv dirham, almohadene (protokollnr. 4265)<\/td>\n<td>1100\u20131200-tallet<\/td>\n<td>500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dobbel dirham, Ghazan Mahmud (protokollnr. 4408)<\/td>\n<td>Rundt 1300<\/td>\n<td>1 200 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Sultani i gull, Selim II (protokollnr. 6269)<\/td>\n<td>1566\u20131574<\/td>\n<td>7 350 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dinar i gull, al-Mustansir (protokollnr. 6267)<\/td>\n<td>1036\u20131094<\/td>\n<td>8 500 kr<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dinar i gull, al-Mu&#8217;tamid (protokollnr. 5749)<\/td>\n<td>891\/2<\/td>\n<td>11 000 kr<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Prisene kan endre seg. Vil du sammenligne gullmynter p\u00e5 tvers av land og perioder, kan du lese om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/kjope-gullmynter-hva-du-bor-vite\/\">hva du b\u00f8r vite f\u00f8r du kj\u00f8per gullmynter<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"rad-for-du-kjoper-islamske-mynter\">R\u00e5d f\u00f8r du kj\u00f8per islamske mynter<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Ekthet:<\/strong> Gulldinarer blir forfalsket. Sammenlign vekt, st\u00f8rrelse og skriftstil med publiserte eksemplarer, og kj\u00f8p av en selger som garanterer ekthet.<\/li>\n<li><strong>Tilstand:<\/strong> Mange dirhamer kommer fra skattefunn og kan v\u00e6re klipt, b\u00f8yd eller ha sm\u00e5 hakk. Det er en del av historien, men p\u00e5virker prisen.<\/li>\n<li><strong>Proveniens:<\/strong> Sp\u00f8r hvor mynten kommer fra. Mange land har strenge regler for utf\u00f8rsel av kulturminner.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hos Denarius er hvert objekt unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er islamske mynter?<\/h3>\n<p>Islamske mynter er mynter preget under muslimske herskere, fra kalifatene p\u00e5 600-tallet til osmanske og persiske mynter p\u00e5 1800-tallet. De klassiske er gulldinaren og s\u00f8lvdirhamen, som vanligvis bare har arabisk tekst: trosbekjennelse, koranvers, myntsted og \u00e5rstall.<\/p>\n<h3>Hva er forskjellen p\u00e5 dinar og dirham?<\/h3>\n<p>Dinaren er gullmynten og dirhamen s\u00f8lvmynten i det islamske myntsystemet. Etter reformen i 696\/697 veide dinaren rundt 4,25 gram, mens dirhamen veide knapt 3 gram. Dinar kommer av den romerske denaren, dirham av den greske drakmen.<\/p>\n<h3>Hvorfor har islamske mynter ikke bilder?<\/h3>\n<p>Etter Abd al-Maliks reform i 696\/697 ble bilder erstattet med religi\u00f8se innskrifter, slik at myntene selv bar trosbekjennelsen. Noen senere dynastier, som artuqidene i Anatolia, preget likevel bronsemynter med figurer.<\/p>\n<h3>Hvordan finner jeg \u00e5rstallet p\u00e5 en islamsk mynt?<\/h3>\n<p>\u00c5rstallet st\u00e5r vanligvis i kantinnskriften, skrevet med arabiske ord etter hijra-kalenderen. Den teller fra 622 og har kortere \u00e5r enn v\u00e5r kalender. Omtrentlig regel: \u00e5r e.Kr. \u2248 AH \u2212 AH\/33 + 622.<\/p>\n<h3>Hvorfor finnes det arabiske mynter i Norge?<\/h3>\n<p>I vikingtiden kom store mengder s\u00f8lvdirhamer fra kalifatene til Norden gjennom handel langs elvene i \u00d8st-Europa. De ble brukt som betalingss\u00f8lv etter vekt og er funnet i skatter og p\u00e5 handelsplasser, ogs\u00e5 i Norge.<\/p>\n<h3>Hva er en sultani?<\/h3>\n<p>Sultani var den f\u00f8rste osmanske gullmynten, innf\u00f8rt av Mehmed II i 1477\/78. Den fulgte vektstandarden til den venetianske dukaten, rundt 3,45 gram, og var lenge rikets eneste gullmynt.<\/p>\n<h2 id=\"se-islamske-mynter-hos-denarius\">Se islamske mynter hos Denarius<\/h2>\n<p>Du finner dinarer, dirhamer og andre islamske mynter i kategorien <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/midtosten\/\">Midt\u00f8sten<\/a>, med egne avdelinger for <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/midtosten\/gullmynter\/\">gullmynter<\/a> og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/midtosten\/s-lvmynter\/\">s\u00f8lvmynter<\/a>. De fleste objektene finnes i ett eksemplar, og Denarius sender til hele verden. Sp\u00f8rsm\u00e5l kan sendes til kundeservice@denarius.no.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Gold_dinar\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Gold dinar<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.britannica.com\/topic\/dinar-currency\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Britannica: Dinar currency<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/britannica.com\/topic\/dirham\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Britannica: Dirham<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/dinar\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Dinar<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/dirham_-_arabisk_s%C3%B8lvmynt\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Dirham arabisk s\u00f8lvmynt<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fils_(currency)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Fils (currency)<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Gulldinaren og s\u00f8lvdirhamen ble innf\u00f8rt av kalifen Abd al-Malik i 696\u2013699 og b\u00e6rer tekst i stedet for bilder. Her er historien, hvordan du leser myntene og hva de koster.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53430,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[910],"tags":[],"class_list":["post-53307","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mynter-fra-hele-verden"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53307","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53307"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53307\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53430"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53307"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53307"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53307"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}