{"id":53309,"date":"2026-10-11T18:58:47","date_gmt":"2026-10-11T16:58:47","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53309"},"modified":"2026-10-11T18:59:02","modified_gmt":"2026-10-11T16:59:02","slug":"kinesiske-mynter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/kinesiske-mynter\/","title":{"rendered":"Kinesiske mynter: knivpenger, bropenger og cash-mynter"},"content":{"rendered":"<p>Kinesiske mynter har en historie p\u00e5 over 2 500 \u00e5r. De eldste var st\u00f8pte bronsestykker formet som spader og kniver, og fra rundt 350 f.Kr. kom de runde myntene med firkantet hull som samlere kaller cash-mynter. Formen holdt seg nesten uendret helt til de siste ble laget i 1912.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Kinesiske mynter ble st\u00f8pt i former, ikke preget, helt til slutten av 1800-tallet.<\/li>\n<li>Knivpenger og spadepenger h\u00f8rer til Zhou-tiden, s\u00e6rlig De stridende staters tid (475\u2013221 f.Kr.).<\/li>\n<li>Ban Liang ble standardmynt da Qin samlet Kina i 221 f.Kr. Wu Zhu fra 118 f.Kr. var i bruk i rundt 700 \u00e5r.<\/li>\n<li>\u00abBropenger\u00bb er et samlernavn. De fleste forskere regner dem i dag som smykker eller gravgods.<\/li>\n<li>Ekte gamle kinesiske mynter kan f\u00e5s for noen hundrelapper, men forfalskninger er sv\u00e6rt vanlige.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hvor-gamle-er-kinesiske-mynter\">Hvor gamle er kinesiske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#knivpenger-kinesiske-mynter-formet-som-kniver\">Knivpenger: kinesiske mynter formet som kniver<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-bropenger\">Hva er bropenger?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ban-liang-og-wu-zhu-de-forste-runde-kinesiske-mynter\">Ban Liang og Wu Zhu: de f\u00f8rste runde kinesiske mynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvorfor-har-kinesiske-mynter-firkantet-hull\">Hvorfor har kinesiske mynter firkantet hull?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#cash-mynter-fra-tang-til-qing\">Cash-mynter fra Tang til Qing<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-leser-man-innskriften-pa-kinesiske-mynter\">Hvordan leser man innskriften p\u00e5 kinesiske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-kinesiske-mynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per kinesiske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#kinesiske-mynter-i-norge-schjoth-samlingen\">Kinesiske mynter i Norge: Schj\u00f8th-samlingen<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hvor-gamle-er-kinesiske-mynter\">Hvor gamle er kinesiske mynter?<\/h2>\n<p>De f\u00f8rste kinesiske mynter i metall var verkt\u00f8yformede. Forl\u00f8pere til spadepengene, med hult skaft, er funnet i graver fra Shang- og Vest-Zhou-tiden, og eksemplarer med innskrift er datert til rundt 700 f.Kr. Knivpengene kom i samme periode og ble s\u00e6rlig brukt i de nord\u00f8stlige statene.<\/p>\n<p>Fra rundt 350 f.Kr. begynte flere stater \u00e5 st\u00f8pe runde mynter. Det var omtrent samtidig med at <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/aleksander-den-store-og-myntene-hans\/\">Aleksander den store preget s\u00f8lvtetradrakmer<\/a> i vest. Forskjellen er sl\u00e5ende: greske og romerske mynter ble preget med stempel, mens kinesiske mynter ble st\u00f8pt i former av leire, stein eller bronse.<\/p>\n<h2 id=\"knivpenger-kinesiske-mynter-formet-som-kniver\">Knivpenger: kinesiske mynter formet som kniver<\/h2>\n<p>Knivpengene er kanskje de mest s\u00e6rpregede kinesiske mynter. De er formet som en liten kniv med blad, skaft og en ring i enden. De store knivene fra staten Qi i dagens Shandong er de eldste og tyngste. Knivene fra staten Yan er mindre og har spissere eller rettere blad.<\/p>\n<p>De vanligste er de s\u00e5kalte Ming-knivene fra Yan, som veier rundt 16 gram. Navnet kommer av tegnet p\u00e5 forsiden, som tradisjonelt leses ming, selv om tolkningen er omdiskutert. Slike kniver er funnet over store deler av Nord-Kina, ofte i store skattefunn. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-knivmynt-400-220-f-kr\/\">kinesisk knivmynt fra 400\u2013220 f.Kr.<\/a> kr 1 150 i skrivende stund (protokollnr. 6011).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52612\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-knivmynt-400-220-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/Protokollnr.-6011-768x1053.jpg\" alt=\"Kina, knivmynt 400-220 f. Kr.\" width=\"768\" height=\"1053\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Kina, knivmynt 400-220 f. Kr.<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Spadepenger<\/h3>\n<p>Spadepengene var den andre store gruppen av tidlige kinesiske mynter. De eldste har et hult skaft som et ekte redskap, mens senere spadepenger er flate og tynne. De flate typene er datert til De stridende staters tid og ble brukt i de sentrale statene.<\/p>\n<h2 id=\"hva-er-bropenger\">Hva er bropenger?<\/h2>\n<p>Bropenger er buede bronsestykker, noen ganger med dyrehoder i endene. Navnet kommer av formen, som minner om en buebro. Penn Museum i Philadelphia katalogiserer sine eksemplarer som bropenger fra Zhou-tiden, datert 770\u2013255 f.Kr.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er om de i det hele tatt var penger. L\u00e6rde i Qing-tiden beskrev dem som mynter, men i dag mener de fleste forskere at de er bronseetterligninger av buede jadeanheng (huang), brukt som pynt og i graver. Navnet \u00abbropenger\u00bb lever likevel videre i handelen. Hos Denarius koster et <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-bridge-money-fra-zhou-dynastiet-ca-600-400-f-kr\/\">eksemplar fra Zhou-dynastiet (ca. 600\u2013400 f.Kr.)<\/a> kr 1 200 i skrivende stund (protokollnr. 6017).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52042\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-bridge-money-fra-zhou-dynastiet-ca-600-400-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/Protokollnr.-6017-768x1019.jpeg\" alt=\"Kina, bridge money fra Zhou\u2011dynastiet (ca. 600\u2013400 f. Kr.)\" width=\"768\" height=\"1019\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Kina, bridge money fra Zhou\u2011dynastiet (ca. 600\u2013400 f. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"ban-liang-og-wu-zhu-de-forste-runde-kinesiske-mynter\">Ban Liang og Wu Zhu: de f\u00f8rste runde kinesiske mynter<\/h2>\n<p>Ban Liang betyr \u00aben halv liang\u00bb, alts\u00e5 12 zhu. Mynten forbindes med Qin Shi Huang, som samlet Kina i 221 f.Kr. og gjorde den til felles mynt for hele riket. Arkeologiske funn viser likevel at staten Qin st\u00f8pte Ban Liang lenge f\u00f8r, kanskje allerede p\u00e5 300-tallet f.Kr.<\/p>\n<p>Under Han-dynastiet ble Ban Liang stadig mindre og lettere. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-ban-liang-140-87-f-kr\/\">Ban Liang fra 140\u201387 f.Kr.<\/a> kr 250 i skrivende stund (protokollnr. 4240). Det er en rimelig vei inn i kinesiske mynter fra keisertiden.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"44500\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-ban-liang-140-87-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/Protokollnr.-4240-768x740.jpg\" alt=\"Kina, ban liang 140-87 f. Kr.\" width=\"768\" height=\"740\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Kina, ban liang 140-87 f. Kr.<\/figcaption><\/figure>\n<p>I 118 f.Kr. innf\u00f8rte keiser Wu av Han Wu Zhu (\u00abfem zhu\u00bb), en mynt p\u00e5 rundt 3,25 gram. Den ble st\u00f8pt av skiftende dynastier i rundt 700 \u00e5r. Til sammenligning preget romerne p\u00e5 samme tid s\u00f8lvmynten <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-en-denar-verdt\/\">denar<\/a>, med keiserportretter og stempel i stedet for st\u00f8peform. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-wu-chu-cash-73-49-f-kr\/\">Wu Zhu fra 73\u201349 f.Kr.<\/a> koster kr 600 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 3973 A).<\/p>\n<h3>Wang Mangs myntreformer<\/h3>\n<p>Wang Mang tok makten i \u00e5r 9 e.Kr. og grunnla Xin-dynastiet. Allerede fra \u00e5r 7 e.Kr. satte han i gang en rekke myntreformer. Han innf\u00f8rte store nominaler som Da Quan Wu Shi, verdsatt til 50 Wu Zhu, og gjenopplivet kniv- og spadeformen. I \u00e5r 14 kom nye typer, blant dem Huo Quan og Huo Bu.<\/p>\n<p>Reformene skapte forvirring, og Wang Mang ble drept av oppr\u00f8rere i \u00e5r 23. Myntene hans er i dag popul\u00e6re blant samlere, blant annet for den elegante skriften. Bu Quan fikk tilnavnet nan qian, \u00abmannlig mynt\u00bb. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-bu-quan-9-23-e-kr\/\">Bu Quan fra 9\u201323 e.Kr.<\/a> kr 1 500 i skrivende stund (protokollnr. 3676).<\/p>\n<h2 id=\"hvorfor-har-kinesiske-mynter-firkantet-hull\">Hvorfor har kinesiske mynter firkantet hull?<\/h2>\n<p>Hullet var praktisk. Etter st\u00f8pingen ble myntene tredd p\u00e5 en firkantet stang slik at de ru kantene kunne files glatte uten at myntene snurret rundt. Deretter ble de tredd p\u00e5 snorer.<\/p>\n<p>En snor skulle i prinsippet ha 1 000 mynter, og den var en vanlig regneenhet. I praksis tok de som tredde snorene ofte noen mynter av hvert hundre som betaling, s\u00e5 en snor kunne ha rundt 990 mynter og likevel regnes som 1 000.<\/p>\n<h2 id=\"cash-mynter-fra-tang-til-qing\">Cash-mynter fra Tang til Qing<\/h2>\n<p>I 621 innf\u00f8rte Tang-keiseren Gaozu Kaiyuan Tongbao, som avl\u00f8ste Wu Zhu-systemet. Mynten ble m\u00f8nster for kinesiske mynter i over tusen \u00e5r. Senere mynter fikk som regel keiserens regjeringsnavn og et ord som tongbao, \u00absirkulerende skatt\u00bb.<\/p>\n<p>Samlernavnet cash kommer via portugisisk caixa fra det tamilske k\u0101su. Britene brukte det f\u00f8rst om sm\u00e5 kobbermynter i India og senere om kinesiske mynter av samme type.<\/p>\n<h3>Song-dynastiet og keiser Huizongs skrift<\/h3>\n<p>Song-dynastiet (960\u20131279) st\u00f8pte enorme mengder kinesiske mynter. Frem til 1180 laget Nord-Song ofte \u00abpar-mynter\u00bb med samme innskrift i ulike skrifttyper. Keiser Huizong (1101\u20131125) var selv kalligraf, og p\u00e5 Chongning- og Daguan-myntene finner man hans tynne \u00abslanke gull\u00bb-skrift.<\/p>\n<p>Song-tiden var ogs\u00e5 tiden da staten tok over papirpengene jiaozi i Sichuan i 1024. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/kina-samling-fra-mynter-fra-song-dynastiet-960-1279-e-kr\/\">samling mynter fra Song-dynastiet<\/a> kr 6 250 i skrivende stund (protokollnr. 3971).<\/p>\n<h3>Qing-tiden og slutten p\u00e5 cash-myntene<\/h3>\n<p>Under Qing-dynastiet (1644\u20131912) ble cash-mynter fortsatt st\u00f8pt, mens s\u00f8lv ble regnet i tael. En tael var en vekt p\u00e5 rundt 37,5 gram, men den varierte fra sted til sted, og s\u00f8lvbarrer (sycee) ble verdsatt etter vekt. I 1889 \u00e5pnet et maskinelt myntverk i Guangzhou, og de siste cash-myntene ble preget i stedet for st\u00f8pt. Det var slutten p\u00e5 en tradisjon som hadde vart i over 2 000 \u00e5r.<\/p>\n<p>Kinesiske mynter ble ogs\u00e5 forbilde for nabolandene. Japan, Korea og Vietnam st\u00f8pte egne mynter med firkantet hull, og i Vietnam ble de laget helt frem til 1940-tallet.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-leser-man-innskriften-pa-kinesiske-mynter\">Hvordan leser man innskriften p\u00e5 kinesiske mynter?<\/h2>\n<p>De fleste cash-mynter har fire tegn rundt hullet. Den vanligste leserekkef\u00f8lgen er topp, bunn, h\u00f8yre og venstre, men noen mynter leses med klokken. Tegnene oppe og nede er ofte regjeringsnavnet, og de to p\u00e5 sidene er ord som tongbao eller zhongbao.<\/p>\n<p>Baksiden er ofte blank p\u00e5 eldre mynter. P\u00e5 mynter fra Qing-tiden st\u00e5r det gjerne myntverkets navn p\u00e5 manchu og kinesisk. Et oppslagsverk er nyttig, og David Hartills Cast Chinese Coins (2005) er standardkatalogen mange samlere bruker.<\/p>\n<h2 id=\"hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-kinesiske-mynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per kinesiske mynter?<\/h2>\n<p>Forfalskninger er det st\u00f8rste problemet. Det er laget sv\u00e6rt mange kopier av kinesiske mynter, b\u00e5de som suvenirer og for \u00e5 lure samlere. Knivpenger, spadepenger og Wang Mangs mynter er s\u00e6rlig utsatt.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Patina:<\/strong> Ekte bronse har en jevn, naturlig patina. V\u00e6r skeptisk til grell gr\u00f8nnfarge, pudderaktig belegg og \u00abskitt\u00bb som sitter l\u00f8st.<\/li>\n<li><strong>Vekt og m\u00e5l:<\/strong> Sammenlign med katalogverdier. Mange kopier er for lette eller for tunge.<\/li>\n<li><strong>St\u00f8pespor:<\/strong> Ekte mynter har spor etter st\u00f8ping og filing. Helt skarpe, like detaljer p\u00e5 flere eksemplarer kan tyde p\u00e5 moderne kopier.<\/li>\n<li><strong>Ikke rengj\u00f8r:<\/strong> Patinaen er en del av verdien. Les mer om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/rengjoring-av-romerske-mynter\/\">rengj\u00f8ring av bronsemynter<\/a> f\u00f8r du gj\u00f8r noe.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Hos Denarius er hvert objekt unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og vi garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"kinesiske-mynter-i-norge-schjoth-samlingen\">Kinesiske mynter i Norge: Schj\u00f8th-samlingen<\/h2>\n<p>En kjent samling av kinesiske mynter ligger i Oslo. Fredrik Schj\u00f8th (1846\u20131935) arbeidet i 36 \u00e5r i det kinesiske tollvesenet, og samlingen hans havnet p\u00e5 Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo. Den ble publisert i 1929 som The Currency of the Far East.<\/p>\n<p>Katalogen har v\u00e6rt et oppslagsverk for samlere av kinesiske mynter i snart hundre \u00e5r. Myntkabinettet er i dag en del av <a href=\"https:\/\/khm.uio.no\/english\/collections\/coin-cabinet\" rel=\"noopener\">Kulturhistorisk museum<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hvor gamle er de eldste kinesiske mynter?<\/h3>\n<p>De eldste kinesiske mynter er spadepenger i bronse fra Zhou-tiden. Eksemplarer med innskrift er datert til rundt 700 f.Kr., og knivpenger kom i samme periode. De f\u00f8rste runde myntene med hull kom rundt 350 f.Kr.<\/p>\n<h3>Hvorfor har kinesiske mynter firkantet hull?<\/h3>\n<p>Hullet hadde en praktisk funksjon. Nyst\u00f8pte mynter ble tredd p\u00e5 en firkantet stang slik at kantene kunne files glatte, og etterp\u00e5 ble de tredd p\u00e5 snorer. En snor med 1 000 mynter var en vanlig regneenhet.<\/p>\n<h3>Hva er cash-mynter?<\/h3>\n<p>Cash er det engelske samlernavnet p\u00e5 de runde kinesiske myntene i kobberlegering med firkantet hull. Ordet kommer via portugisisk caixa fra det tamilske k\u0101su. Slike mynter ble st\u00f8pt fra rundt 350 f.Kr. til 1912.<\/p>\n<h3>Hva er bropenger?<\/h3>\n<p>Bropenger er buede bronsestykker fra Zhou-tiden som har f\u00e5tt navnet sitt etter formen. De fleste forskere mener i dag at de er smykker eller gravgods etterlignet etter buede jadeanheng (huang), ikke penger. Navnet lever likevel videre blant samlere.<\/p>\n<h3>Hva er gamle kinesiske mynter verdt?<\/h3>\n<p>Vanlige cash-mynter fra Han-, Tang- og Song-tiden er rimelige, mens knivpenger, Wang Mangs mynter og sjeldne varianter koster mer. Hos Denarius koster en Ban Liang 250 kroner og en knivmynt 1 150 kroner i skrivende stund. For sjeldne varianter er David Hartills katalog Cast Chinese Coins og auksjonsresultater et godt utgangspunkt.<\/p>\n<h3>Hvordan ser jeg om en kinesisk mynt er ekte?<\/h3>\n<p>Se etter naturlig patina, riktig vekt og tydelige st\u00f8pespor, og v\u00e6r skeptisk til mynter som virker for perfekte. Det finnes sv\u00e6rt mange moderne kopier av kinesiske mynter, s\u00e6rlig av knivpenger og Wang Mangs mynter. Kj\u00f8p fra en forhandler som garanterer at myntene er ekte.<\/p>\n<p>Se alle mynter i kategorien <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/hele-verden\/asia-4\/\">Asia<\/a>, der du ogs\u00e5 finner en kinesisk tael fra 1800-tallet og cash-mynter fra Qing-tiden. Vil du se mer, kan du bla i hele utvalget under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/hele-verden\/\">Hele verden<\/a> eller i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/pengesedler\/asia-2\/\">asiatiske pengesedler<\/a>. Vi sender til hele verden.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ancient_Chinese_coinage\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Ancient Chinese coinage<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Cash_(Chinese_coin)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Cash (Chinese coin)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Jiaozi_(currency)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Jiaozi (currency)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tael\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Tael<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.numista.com\/catalogue\/artist.php?id=574\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Numista: Artist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/khm.uio.no\/english\/collections\/coin-cabinet\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Kulturhistorisk museum: Coin cabinet<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra knivpenger og bropenger i Zhou-tiden til runde cash-mynter med firkantet hull: her er historien om kinesiske mynter og hva samlere b\u00f8r se etter.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53434,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[910],"tags":[],"class_list":["post-53309","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mynter-fra-hele-verden"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53309","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53309"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53309\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53434"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53309"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53309"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53309"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}