{"id":53311,"date":"2026-10-11T18:58:48","date_gmt":"2026-10-11T16:58:48","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53311"},"modified":"2026-10-11T18:59:01","modified_gmt":"2026-10-11T16:59:01","slug":"middelaldermynter-i-europa-penny-groat-og-gull","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/middelaldermynter-i-europa-penny-groat-og-gull\/","title":{"rendered":"Middelaldermynter i Europa: penny, groat og gullmynter"},"content":{"rendered":"<p>Middelaldermynter er mynter preget i Europa mellom rundt \u00e5r 500 og 1500. De aller fleste er sm\u00e5 s\u00f8lvmynter, sl\u00e5tt for h\u00e5nd mellom to stempler. Hovedmynten var s\u00f8lvpenningen, som het penny i England, denier i Frankrike og pfennig i Tyskland. Fra 1200-tallet kom st\u00f8rre s\u00f8lvmynter som gros og groat, og fra 1252 fikk Vest-Europa igjen egne gullmynter: florin, dukat, \u00e9cu, noble og gulden.<\/p>\n<p>Denne guiden forklarer de viktigste typene, hvordan middelaldermynter ble laget, og hva du b\u00f8r se etter n\u00e5r du kj\u00f8per. Eksemplene fra Denarius er enkeltobjekter med eget protokollnummer.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>S\u00f8lvpenningen var hovedmynten i det meste av Europa i middelalderen. I det karolingiske systemet gikk 240 penninger p\u00e5 ett pund.<\/li>\n<li>Middelaldermynter er hamret: et s\u00f8lvemne ble lagt mellom to stempler og sl\u00e5tt med hammer. England gikk f\u00f8rst over til maskinpreging i 1662.<\/li>\n<li>Den franske gros tournois kom i 1266. Den engelske groaten p\u00e5 fire pence ble fast mynt fra 1351.<\/li>\n<li>Gullmyntene kom tilbake med florinen fra Firenze i 1252 og dukaten fra Venezia i 1284.<\/li>\n<li>Hos Denarius koster engelske pennies fra 1200-tallet rundt 875\u20131 750 kr i skrivende stund. Middelalderske gullmynter ligger fra rundt 8 000 kr og oppover.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-er-middelaldermynter\">Hva er middelaldermynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-en-hamret-mynt\">Hva er en hamret mynt?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#middelaldermynter-fra-england-fra-sceatta-til-penny\">Middelaldermynter fra England: fra sceatta til penny<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#groat-og-gros-de-store-solvmyntene\">Groat og gros: de store s\u00f8lvmyntene<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#gullmynter-i-middelalderen-florin-ecu-noble-og-gulden\">Gullmynter i middelalderen: florin, \u00e9cu, noble og gulden<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-middelaldermynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per middelaldermynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-er-middelaldermynter\">Hva er middelaldermynter?<\/h2>\n<p>Etter Vest-Romerrikets fall fortsatte myntpregingen i mindre skala. I store deler av Vest-Europa ble s\u00f8lv det vanlige myntmetallet fra rundt \u00e5r 700, og i flere hundre \u00e5r var det nesten bare \u00e9n val\u00f8r i oml\u00f8p: penningen.<\/p>\n<p>Grunnlaget ble lagt av frankerkongene p\u00e5 700-tallet. Pippin den lille og deretter Karl den store reformerte mynten, og rundt 790-tallet var systemet p\u00e5 plass: 240 s\u00f8lvpenninger (latin <em>denarii<\/em>) gikk p\u00e5 ett pund. Pund og shilling var regneenheter, ikke mynter. Det samme regnesystemet levde videre i Storbritannia helt til 1971.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 i Norge gikk 240 penninger p\u00e5 en mark. If\u00f8lge Norges Bank inneholdt hver penning rundt 0,9 gram s\u00f8lv. Norske middelaldermynter har vi skrevet mer om i artikkelen om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter\/\">brakteater, middelalderens tynne mynter<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hva-er-en-hamret-mynt\">Hva er en hamret mynt?<\/h2>\n<p>Middelaldermynter ble laget for h\u00e5nd. Et s\u00f8lvemne ble lagt p\u00e5 et nedre stempel festet i en kloss. Myntslageren holdt det \u00f8vre stempelet over og slo p\u00e5 det med hammer. Slik fikk mynten motiv p\u00e5 begge sider.<\/p>\n<p>Metoden forklarer hvorfor middelaldermynter sjelden er helt runde. Preget sitter ofte litt skjevt, kanten kan v\u00e6re ujevn, og deler av omskriften kan mangle. Det er normalt og trekker sjelden mye ned. Et sentrert og tydelig preg er derimot et pluss.<\/p>\n<p>P\u00e5 engelsk kalles slike mynter <em>hammered coins<\/em>. I England ble det preget hamrede mynter helt til 1662. Fra da av ble all mynt laget med maskiner.<\/p>\n<h2 id=\"middelaldermynter-fra-england-fra-sceatta-til-penny\">Middelaldermynter fra England: fra sceatta til penny<\/h2>\n<h3>Sceatta (ca. 600\u2013775)<\/h3>\n<p>De eldste angelsaksiske s\u00f8lvmyntene er sm\u00e5 og tykke, og samlere kaller dem <em>sceattas<\/em>. Navnet er en senere betegnelse, brukt siden 1600-tallet. Samtiden kalte dem trolig bare penninger. Fitzwilliam Museum i Cambridge beskriver dem som forgjengerne til pennyen. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-sceatta-ca-600-775-e-kr\/\">sceatta fra ca. 600\u2013775<\/a> kr 3 500 i skrivende stund (protokollnr. 5830).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"52830\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-sceatta-ca-600-775-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/Protokollnr.-5830-768x393.jpeg\" alt=\"England, sceatta ca. 600-775 e. Kr.\" width=\"768\" height=\"393\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>England, sceatta ca. 600-775 e. Kr.<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Pennyen blir standard<\/h3>\n<p>Mot slutten av 700-tallet kom en bredere og tynnere penny, knyttet til kong Offa av Mercia. Den veide rundt 1,3\u20131,5 gram s\u00f8lv. Pennyen var Englands viktigste mynt helt til 1300-tallet. I vikingtiden havnet store mengder engelske pennies i Skandinavia, noe du kan lese om i artikkelen om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/\">vikingtidens mynter<\/a>.<\/p>\n<h3>Long cross-pennyen fra 1247<\/h3>\n<p>Et stort problem var klipping: folk skar s\u00f8lv av kanten f\u00f8r de brukte mynten videre. I 1247 innf\u00f8rte Henrik III en ny penny der korset p\u00e5 baksiden gikk helt ut til kanten. Da ble det lettere \u00e5 se om mynten var klippet. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-penny-1247-1272-2\/\">penny fra 1247\u20131272<\/a> koster kr 875 hos Denarius (protokollnr. 4409). I 1279 laget Edvard I en ny penny med massivt kors, og samtidig halvpenny og farthing.<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"46696\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-penny-1247-1272-2\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Protokollnr.-4409-768x388.jpg\" alt=\"England, penny 1247-1272\" width=\"768\" height=\"388\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>England, penny 1247-1272<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"groat-og-gros-de-store-solvmyntene\">Groat og gros: de store s\u00f8lvmyntene<\/h2>\n<p>Handel krevde etter hvert st\u00f8rre mynter enn penningen. Den franske kongen Ludvig IX innf\u00f8rte i 1266 <em>gros tournois<\/em>, verdt 12 deniers. Den var av nesten rent s\u00f8lv og ble kopiert over store deler av Europa.<\/p>\n<p>I England pr\u00f8vde Edvard I seg med en groat allerede i 1279. F\u00f8rst i 1351, under Edvard III, ble groaten p\u00e5 fire pence en fast del av myntvesenet. Forsiden viser kongen forfra med krone. Baksiden har et langt kors og omskriften POSVI DEVM ADIVTOREM MEVM, \u00abjeg har gjort Gud til min hjelper\u00bb. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-groat-1351-1352\/\">groat fra 1351\u20131352<\/a> koster kr 1 000 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 2891).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"38694\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-groat-1351-1352\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2021\/02\/Protokollnr.-2891-a.jpg\" alt=\"England, groat 1351-1352\" width=\"768\" height=\"805\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>England, groat 1351-1352<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"gullmynter-i-middelalderen-florin-ecu-noble-og-gulden\">Gullmynter i middelalderen: florin, \u00e9cu, noble og gulden<\/h2>\n<p>I Vest-Europa ble det i flere hundre \u00e5r nesten ikke preget gull. Det endret seg i 1252, da Firenze innf\u00f8rte florinen p\u00e5 rundt 3,5 gram nesten rent gull. Venezia fulgte i 1284 med dukaten. Begge ble internasjonale handelsmynter og ble etterlignet mange steder.<\/p>\n<h3>Frankrike: \u00e9cu d&#8217;or \u00e0 la chaise<\/h3>\n<p>Filip VI innf\u00f8rte i januar 1337 <em>\u00e9cu d&#8217;or \u00e0 la chaise<\/em>. Kongen sitter p\u00e5 en trone med sverd og Frankrikes v\u00e5penskjold. Mynten veide rundt 4,5 gram og ble kopiert fra Spania til Nederlandene. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/frankrike-ecu-dor-gull-1337\/\">\u00e9cu d&#8217;or fra 1337<\/a> kr 22 500 i skrivende stund (protokollnr. 5813).<\/p>\n<h3>England: noble og quarter noble<\/h3>\n<p>Henrik III fors\u00f8kte seg med en gullpenning i 1257, men den ble ingen suksess og er i dag sv\u00e6rt sjelden. Det var Edvard III som fikk til en varig gullmynt. Nobelen fra 1344 var verdt 6 shilling og 8 pence og viser kongen i et skip. Kvartnobelen, verdt 1 shilling og 8 pence, har bare v\u00e5penskjoldet. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/england-1-4-noble-gull-1361-1369-2\/\">quarter noble fra 1361\u20131369<\/a> koster kr 14 000 hos Denarius (protokollnr. 5985).<\/p>\n<p>Under Edvard IV kom i 1464\u20131465 en ny gullmynt p\u00e5 10 shilling, kalt <em>ryal<\/em> eller <em>rose noble<\/em>. Typen levde videre p\u00e5 kontinentet. I 1580-\u00e5rene preget flere nederlandske provinser egne rose nobles etter engelsk m\u00f8nster. Et slikt eksemplar fra 1583\u20131591 koster kr 55 000 hos Denarius (protokollnr. 5794). Den er riktignok preget etter middelalderen, men designet er rent middelaldersk.<\/p>\n<h3>Tyskland: den rhinske goldgulden<\/h3>\n<p>Erkebiskopene i Trier og K\u00f6ln fikk rett til \u00e5 prege gull i 1346, og Mainz i 1354. De f\u00f8rste guldenene var kopier av florinen. I 1380-\u00e5rene gikk de tre erkebiskopene og pfalzgreven ved Rhinen sammen i en myntunion med felles standard for gull og s\u00f8lv. Goldgulden ble den viktigste gullmynten i Tyskland, men mistet etter hvert nesten en fjerdedel av gullinnholdet. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/tyskland-goldgulden-gull-1388-1418\/\">goldgulden fra 1388\u20131418<\/a> koster kr 14 000 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 5724).<\/p>\n<p>Vurderer du gull, har vi skrevet mer om hva du b\u00f8r vite n\u00e5r du skal <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/kjope-gullmynter-hva-du-bor-vite\/\">kj\u00f8pe gullmynter<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hva-bor-du-se-etter-nar-du-kjoper-middelaldermynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du kj\u00f8per middelaldermynter?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Klipping og vekt.<\/strong> Mange s\u00f8lvmynter er klippet eller slitt. En mynt med hel kant og normal vekt er mer ettertraktet.<\/li>\n<li><strong>Lesbar omskrift.<\/strong> Kongens navn og myntsted gj\u00f8r det mulig \u00e5 bestemme mynten n\u00f8yaktig.<\/li>\n<li><strong>Preg og sprekker.<\/strong> Skjevt preg er normalt. Sprekker i tynne mynter og kraftig rengj\u00f8ring trekker ned.<\/li>\n<li><strong>Gull.<\/strong> Gullmynter er ofte bedre bevart, men se etter b\u00f8yde eksemplarer, riper og spor etter smykkefatning.<\/li>\n<li><strong>Litteratur.<\/strong> Spinks <em>Coins of England<\/em>, Norths <em>English Hammered Coinage<\/em> og Friedbergs <em>Gold Coins of the World<\/em> er vanlige oppslagsverk.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Forfalskninger finnes, s\u00e6rlig av gullmynter. Kj\u00f8p fra en selger som garanterer at mynten er ekte. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er middelaldermynter?<\/h3>\n<p>Middelaldermynter er mynter preget i Europa mellom rundt \u00e5r 500 og 1500. De fleste er sm\u00e5 s\u00f8lvmynter som penny, denier og pfennig, sl\u00e5tt for h\u00e5nd mellom to stempler. Fra 1200-tallet kom ogs\u00e5 st\u00f8rre s\u00f8lvmynter og gullmynter.<\/p>\n<h3>Hva er forskjellen p\u00e5 en penny og en groat?<\/h3>\n<p>Pennyen var den vanlige s\u00f8lvmynten i middelalderens England. Groaten var en st\u00f8rre s\u00f8lvmynt verdt fire pence, og ble en fast del av det engelske myntvesenet fra 1351 under Edvard III.<\/p>\n<h3>Hvorfor er middelaldermynter ofte skjeve og ujevne?<\/h3>\n<p>Middelaldermynter ble hamret for h\u00e5nd. Myntemnet ble lagt mellom to stempler og sl\u00e5tt med hammer, s\u00e5 preget havnet ofte litt skjevt og kanten ble ujevn. Dette er normalt og trekker sjelden mye ned p\u00e5 verdien.<\/p>\n<h3>N\u00e5r kom gullmyntene tilbake i middelalderen?<\/h3>\n<p>Firenze innf\u00f8rte gullfloriner i 1252 og Venezia dukaten i 1284. Frankrike, England og de tyske erkebiskopene fulgte p\u00e5 1300-tallet med \u00e9cu d&#8217;or, noble og goldgulden.<\/p>\n<h3>Hva er en sceatta?<\/h3>\n<p>En sceatta er en liten, tykk angelsaksisk s\u00f8lvmynt fra 600- og 700-tallet. Navnet ble tatt i bruk av samlere p\u00e5 1600-tallet. Myntene regnes som forgjengere til den engelske pennyen.<\/p>\n<h3>Hva koster middelaldermynter?<\/h3>\n<p>Prisen avhenger av type, sjeldenhet og bevaringsgrad. Hos Denarius koster engelske pennies fra 1200-tallet rundt 875\u20131 750 kr i skrivende stund, mens middelalderske gullmynter ligger fra rundt 8 000 kr og oppover.<\/p>\n<p>Vil du se flere middelaldermynter? I butikken finner du engelske pennies, groats og sceattas under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/hele-verden\/europa-2\/england-2\/\">England<\/a>, gullmynter fra \u00e9cu d&#8217;or til goldgulden under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/gullmynter-2\/\">Gullmynter<\/a>, og flere tyske mynter under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/hele-verden\/europa-2\/preussen-tyskland-sterrike\/\">Preussen, Tyskland og \u00d8sterrike<\/a>. Hvert objekt er unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet, og de fleste finnes i ett eksemplar.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Carolingian_monetary_system\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Carolingian monetary system<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Penny_(English_coin)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Penny (English coin)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sceat\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Sceat<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Coinage_in_Anglo-Saxon_England\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Coinage in Anglo Saxon England<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.numista.com\/84082\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Numista<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Gros_(coinage)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Gros (coinage)<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra s\u00f8lvpenningen til groat og de store gullmyntene: en guide til Europas middelaldermynter, hvordan de ble laget og hva du b\u00f8r se etter som samler.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53438,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[910],"tags":[],"class_list":["post-53311","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mynter-fra-hele-verden"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53311"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53311\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53438"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}