{"id":53315,"date":"2026-10-11T18:58:50","date_gmt":"2026-10-11T16:58:50","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53315"},"modified":"2026-10-11T18:58:59","modified_gmt":"2026-10-11T16:58:59","slug":"norske-middelaldermynter-penning-hvid-skilling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/norske-middelaldermynter-penning-hvid-skilling\/","title":{"rendered":"Norske middelaldermynter etter Sverre: penning, hvid og skilling (1280\u20131537)"},"content":{"rendered":"<p>Norske middelaldermynter fra tiden etter Sverre er de tosidige penningene, de sm\u00e5 hulpenningene, hvidene og de f\u00f8rste skillingene som ble preget i Norge fra rundt 1280 til reformasjonen i 1537. Perioden har to deler: F\u00f8rst en rik myntrekke fram til 1387, s\u00e5 et brudd p\u00e5 nesten hundre \u00e5r, f\u00f8r kong Hans og erkebiskopene i Nidaros tok opp pregingen igjen med hvid og skilling etter lybsk m\u00f8nster.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Mot slutten av Magnus Lagab\u00f8tes regjeringstid ble brakteatene erstattet av tykkere, tosidige penninger, og Eirik Magnusson (1280\u20131299) fullf\u00f8rte reformen.<\/li>\n<li>Fra rundt 1285 viser norske mynter riksl\u00f8ven med \u00f8ks, slik vi kjenner den fra riksv\u00e5penet i dag.<\/li>\n<li>Etter Olav H\u00e5konssons d\u00f8d i 1387 er det ikke kjent sikker norsk myntpreging f\u00f8r kong Hans (1483\u20131513).<\/li>\n<li>Hvid og skilling kom med det lybske systemet: 1 mark = 16 skilling = 48 hvid = 192 penninger.<\/li>\n<li>Erkebiskop Olav Engelbrektsson preget de siste av alle norske middelaldermynter f\u00f8r han flyktet i 1537.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-skjedde-med-norske-middelaldermynter-etter-sverre\">Hva skjedde med norske middelaldermynter etter Sverre?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#norske-middelaldermynter-1280-1319-penninger-med-rikslove\">Norske middelaldermynter 1280\u20131319: penninger med riksl\u00f8ve<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#norske-middelaldermynter-pa-1300-tallet-hulpenninger\">Norske middelaldermynter p\u00e5 1300-tallet: hulpenninger<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvorfor-stoppet-norsk-myntpreging-etter-1387\">Hvorfor stoppet norsk myntpreging etter 1387?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-er-en-hvid-kong-hans-og-det-lybske-myntsystemet\">Hva er en hvid? Kong Hans og det lybske myntsystemet<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#skillingen-og-slutten-pa-norske-middelaldermynter\">Skillingen og slutten p\u00e5 norske middelaldermynter<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-bor-du-se-etter-nar-du-samler-norske-middelaldermynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du samler norske middelaldermynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hva-koster-norske-middelaldermynter\">Hva koster norske middelaldermynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#se-norske-middelaldermynter-hos-denarius\">Se norske middelaldermynter hos Denarius<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<p>Denne guiden tar for seg norske middelaldermynter fra 1280 og framover. Er du interessert i den eldre perioden, kan du lese om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/\">vikingtidens mynter fra hacks\u00f8lv til Olav Kyrre<\/a> og om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/brakteater-forklart-middelalderens-tynne-mynter\/\">brakteatene, middelalderens tynne mynter<\/a> fra Sverres tid.<\/p>\n<h2 id=\"hva-skjedde-med-norske-middelaldermynter-etter-sverre\">Hva skjedde med norske middelaldermynter etter Sverre?<\/h2>\n<p>P\u00e5 1200-tallet var de fleste norske middelaldermynter sm\u00e5 brakteater, preget p\u00e5 bare \u00e9n side. If\u00f8lge Norges Bank sank s\u00f8lvinnholdet i H\u00e5kon H\u00e5konssons brakteater fra rundt 50 til 25 prosent i l\u00f8pet av hans regjeringstid. Magnus Lagab\u00f8te begynte ogs\u00e5 med brakteater, men mot slutten av sin tid lot han dem erstatte med tykkere penninger preget p\u00e5 begge sider.<\/p>\n<p>Vanligvis ble mynten fornyet ved tronskifte. Eirik Magnusson, som ble konge som barn i 1280, fullf\u00f8rte i stedet reformen faren hadde startet. Penningen var grunnenheten i norske middelaldermynter, med 240 penninger p\u00e5 en mark.<\/p>\n<h2 id=\"norske-middelaldermynter-1280-1319-penninger-med-rikslove\">Norske middelaldermynter 1280\u20131319: penninger med riksl\u00f8ve<\/h2>\n<p>If\u00f8lge Universitetets myntkabinett er Eirik Magnussons f\u00f8rste penninger n\u00e6re kopier av den engelske sterlingpenningen etter den engelske myntreformen i 1279. Omskriftene forteller hvor de ble preget: CIVITAS BERGENSIS, \u00abbyen Bergen\u00bb, og CASTRUM TUNSBERGIS, \u00abborgen i Tunsberg\u00bb.<\/p>\n<p>Fra rundt 1285 kom en ny type med riksv\u00e5penet i den formen vi kjenner i dag: en oppreist l\u00f8ve som holder en \u00f8ks. Det er f\u00f8rste gang l\u00f8ven med \u00f8ks m\u00f8ter oss p\u00e5 norske middelaldermynter. Eirik preget hele, halve og kvarte penninger, og mynten ble fornyet flere ganger. Norges Bank skriver at penninger med under 10 prosent s\u00f8lv ble kalt \u00absvartkroner\u00bb, mens \u00abhvitroser\u00bb hadde rundt 50 prosent.<\/p>\n<p>Hos Denarius koster en slik penning fra ca. 1285\u20131299, med proveniens tilbake til 1997, i skrivende stund 9 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-ca-1285-1299-ex-omh-1997\/\">protokollnr. 5961<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51750\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-ca-1285-1299-ex-omh-1997\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Protokollnr.-5961-768x382.png\" alt=\"Penning ca. 1285-1299 - Ex. OMH 1997\" width=\"768\" height=\"382\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning ca. 1285-1299 &#8211; Ex. OMH 1997<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Hertug H\u00e5kon og H\u00e5kon V Magnusson<\/h3>\n<p>Mens Eirik var konge, fikk broren, hertug H\u00e5kon Magnusson, rett til \u00e5 prege mynt i eget navn. Norges Bank oppgir at han hadde myntretten fra 1284. Hertugmyntene ble sl\u00e5tt i Oslo med omskriften MONETA DE ASLOIA, \u00abmynt fra Oslo\u00bb, og fulgte kongens mynt i vekt, s\u00f8lvinnhold og val\u00f8rer.<\/p>\n<p>Som kong H\u00e5kon V (1299\u20131319) preget han et uvanlig stort antall typer i Oslo og Bergen, fra dobbeltpenning til kvartpenning. De tidlige penningene hadde godt s\u00f8lv. I den senere serien med krone som motiv var s\u00f8lvinnholdet langt lavere, men kongen krevde at mynten skulle g\u00e5 til full verdi, med strenge straffer for den som nektet \u00e5 ta imot den.<\/p>\n<h2 id=\"norske-middelaldermynter-pa-1300-tallet-hulpenninger\">Norske middelaldermynter p\u00e5 1300-tallet: hulpenninger<\/h2>\n<p>Etter H\u00e5kon Vs d\u00f8d i 1319 fikk Norge felles konge med Sverige, Magnus Eriksson. Han preget anonyme penninger og brakteater i begge land, og det er usikkert hvor de norske ble sl\u00e5tt. Mot slutten av 1300-tallet var norske middelaldermynter igjen sm\u00e5 og ensidige. Myntkabinettet kaller dem hulpenninger (tysk <em>Hohlpfennig<\/em>): brakteater med opph\u00f8yd kant rundt et nedsenket midtparti.<\/p>\n<p>H\u00e5kon VI Magnusson (1355\u20131380) lot prege hulpenninger med en kronet \u00abh\u00bb p\u00e5 Akershus i Oslo. S\u00f8nnen Olav H\u00e5konsson, som styrte sammen med moren, dronning Margrete, preget tilsvarende hulpenninger med en kronet \u00abO\u00bb. Hos Denarius koster en penning fra H\u00e5kon VIs tid, 1355\u20131380, i skrivende stund 10 000 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1355-1380\/\">protokollnr. 5913<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51737\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1355-1380\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/Protokollnr.-5913-768x386.png\" alt=\"Penning 1355-1380\" width=\"768\" height=\"386\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning 1355-1380<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"hvorfor-stoppet-norsk-myntpreging-etter-1387\">Hvorfor stoppet norsk myntpreging etter 1387?<\/h2>\n<p>Olav H\u00e5konsson d\u00f8de i 1387 i ung alder. Han var allerede konge av Danmark, og med ham begynte den lange unionen mellom Norge og Danmark. If\u00f8lge Universitetets myntkabinett er det ikke kjent sikker norsk myntpreging fra hans d\u00f8d og fram til kong Hans. I nesten hundre \u00e5r finnes det alts\u00e5 ingen norske middelaldermynter \u00e5 samle p\u00e5, og landet m\u00e5tte klare seg med eldre og utenlandske mynter.<\/p>\n<h2 id=\"hva-er-en-hvid-kong-hans-og-det-lybske-myntsystemet\">Hva er en hvid? Kong Hans og det lybske myntsystemet<\/h2>\n<p>Hvid er det dansk-norske navnet p\u00e5 den nordtyske s\u00f8lvmynten <em>witten<\/em>. Store norske leksikon forklarer at den var verdt en tredel skilling, og at Danmark begynte \u00e5 prege hvider etter 1380. Med hviden kom det lybske myntsystemet til Norge via Danmark: 1 mark = 16 skilling = 48 hvid = 192 penninger. En skilling var dermed 12 penninger.<\/p>\n<p>Med kong Hans (1483\u20131513) kom norske middelaldermynter tilbake. I h\u00e5ndfestningen han m\u00e5tte undertegne for \u00e5 bli valgt, lovet han at det skulle preges penninger i Trondheim etter Nidarosdomens privilegier, og mynt i Oslo og Bergen. Fra hans tid kjennes skilling, halvskilling, sekspenning, hvid og hulpenning, og han lot prege den eldste norske gullmynten, en gylden fra Bergen.<\/p>\n<p>Under kong Hans sank s\u00f8lvinnholdet i hviden, slik at den etter hvert var verdt en firedel skilling eller mindre. Hos Denarius koster i skrivende stund en hvid fra kong Hans&#8217; tid 15 000 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/hvid-fra-kong-hans-1483-1513\/\">protokollnr. 5288<\/a>).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"49306\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/hvid-fra-kong-hans-1483-1513\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/Protokollnr.-5288-768x391.jpg\" alt=\"Hvid fra kong Hans (1483-1513)\" width=\"768\" height=\"391\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Hvid fra kong Hans (1483-1513)<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Gaute Ivarssons myntverksted i Nidaros<\/h3>\n<p>Erkebiskop Gaute Ivarsson (1475\u20131510) preget hvider i kongens navn i Nidaros. Ved utgravningene i Erkebispeg\u00e5rden i Trondheim i 1991\u20131995 ble det funnet tre middelalderske myntverksteder. Det best bevarte tilh\u00f8rte Gaute, og det kan i dag ses i museet over utgravningsfeltet.<\/p>\n<p>En studie fra 2010 (Lohne m.fl.) viser at 282 norske hvider er kjent fra Gautes tid, og at 192 av dem kan knyttes til verkstedet. Forskerne ansl\u00e5r at det ble preget rundt 600 000 hvider med liten fortjeneste, og at myntingen var like mye et politisk og symbolsk prosjekt som en inntektskilde. Hos Denarius koster en hvid fra Gautes tid, 1474\u20131510, med proveniens tilbake til 1929, i skrivende stund 11 000 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/hvid-1474-1510-gammel-proveniens\/\">protokollnr. 5169<\/a>).<\/p>\n<h2 id=\"skillingen-og-slutten-pa-norske-middelaldermynter\">Skillingen og slutten p\u00e5 norske middelaldermynter<\/h2>\n<p>Den neste erkebiskopen, Erik Valkendorf (1510\u20131522), preget skillinger i Nidaros med Olav den hellige og omskriften SANCTUS OLAVS REX NORVEGIAE. Skillingene hans fra 1518 og 1519 regnes som de f\u00f8rste norske myntene med \u00e5rstall. De siste norske brakteatene ble ogs\u00e5 sl\u00e5tt for Valkendorf.<\/p>\n<p>\u00c5rene 1523\u20131537 var urolige. I mellomkongetiden 1523\u20131524 ble det preget en dobbel hvid i Oslo, og Store norske leksikon nevner hvider ogs\u00e5 fra Frederik I (1524\u20131533). Erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523\u20131537) preget skillinger i Nidaros med erkesetets v\u00e5pen, to \u00f8kser over et kors, og omskrifter som nevner Olav den hellige som Norges konge. De aller siste norske penningene var topenninger, s\u00e5kalte blafferter i brakteatstil, preget for ham.<\/p>\n<p>Hos Denarius koster en skilling datert 1524\u20131533 i skrivende stund 8 500 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/skilling-1524-1533\/\">protokollnr. 5649<\/a>), og en skilling fra Olav Engelbrektssons tid, 1523\u20131537, med proveniens tilbake til 1995, koster 45 000 kr (<a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/skilling-1523-1537\/\">protokollnr. 5944<\/a>).<\/p>\n<p>Den 1. april 1537 flyktet Olav Engelbrektsson fra Steinvikholm til Nederlandene, og med reformasjonen tok kirkens myntpreging slutt. Skillingen levde videre i flere hundre \u00e5r. Hvordan den utviklet seg fram til kronen, kan du lese i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/skilling-og-speciedaler-forklart\/\">skilling og speciedaler forklart<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hva-bor-du-se-etter-nar-du-samler-norske-middelaldermynter\">Hva b\u00f8r du se etter n\u00e5r du samler norske middelaldermynter?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Lovlighet og proveniens:<\/strong> Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i Norge, tilh\u00f8rer staten og skal meldes. Kj\u00f8p derfor norske middelaldermynter med kjent historie, for eksempel fra eldre samlinger eller auksjoner.<\/li>\n<li><strong>Bestemmelse:<\/strong> Typene bestemmes etter standardverk som Schive og Kolbj\u00f8rn Skaares <em>Norges mynthistorie<\/em>. De fleste norske middelaldermynter er udaterte, s\u00e5 dateringen bygger p\u00e5 type, stil og funn.<\/li>\n<li><strong>Kvalitet:<\/strong> Lesbar omskrift, tydelig motiv og hel kant betyr mye for prisen. Hulpenninger er skj\u00f8re og t\u00e5ler lite.<\/li>\n<li><strong>Ekthet:<\/strong> Det finnes moderne kopier av enkelte typer. Kj\u00f8p fra en selger som garanterer ektheten.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet, og hvert objekt har eget protokollnummer.<\/p>\n<h2 id=\"hva-koster-norske-middelaldermynter\">Hva koster norske middelaldermynter?<\/h2>\n<p>Prisene p\u00e5 norske middelaldermynter avhenger av type, sjeldenhet, kvalitet og proveniens. Tabellen viser utvalget hos Denarius i skrivende stund (oktober 2026). De fleste objektene finnes bare i ett eksemplar.<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Mynt<\/th>\n<th>Periode<\/th>\n<th>Pris hos Denarius<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Penning, Eirik Magnussons tid<\/td>\n<td>ca. 1285\u20131299<\/td>\n<td>9 500 kr (protokollnr. 5961)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Penning, H\u00e5kon VIs tid<\/td>\n<td>1355\u20131380<\/td>\n<td>10 000 kr (protokollnr. 5913)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Hvid, Gaute Ivarssons tid<\/td>\n<td>1474\u20131510<\/td>\n<td>11 000 kr (protokollnr. 5169)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Hvid, kong Hans<\/td>\n<td>1483\u20131513<\/td>\n<td>15 000 kr (protokollnr. 5288)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Skilling<\/td>\n<td>1524\u20131533<\/td>\n<td>8 500\u201326 500 kr (protokollnr. 5649, 5324, 5326)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Skilling, Olav Engelbrektsson<\/td>\n<td>1523\u20131537<\/td>\n<td>45 000 kr (protokollnr. 5944)<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Vil du vite hva verdien av andre mynter bestemmes av, kan du sl\u00e5 opp i katalogene, se p\u00e5 auksjonsresultater eller kontakte Norsk Numismatisk Forening.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva er norske middelaldermynter?<\/h3>\n<p>Norske middelaldermynter er myntene som ble preget i Norge fra Olav Tryggvasons penning rundt 995 til reformasjonen i 1537. Etter Sverres tid best\u00e5r de av penninger og brakteater fram til 1387, og av hvid og skilling fra kong Hans&#8217; tid (1483\u20131513) til erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet i 1537.<\/p>\n<h3>Hva er en hvid?<\/h3>\n<p>Hvid er det dansk-norske navnet p\u00e5 den nordtyske s\u00f8lvmynten witten. Den var opprinnelig verdt en tredel skilling, og i Norge ble den preget fra kong Hans&#8217; tid, blant annet av erkebiskop Gaute Ivarsson i Nidaros. Under kong Hans sank s\u00f8lvinnholdet, s\u00e5 hviden ble etter hvert verdt en firedel skilling eller mindre.<\/p>\n<h3>Hvorfor finnes det ingen norske mynter fra 1400-tallet f\u00f8r kong Hans?<\/h3>\n<p>Etter Olav H\u00e5konssons d\u00f8d i 1387 er det ikke kjent sikker norsk myntpreging f\u00f8r kong Hans (1483\u20131513). I nesten hundre \u00e5r m\u00e5tte landet klare seg med eldre og utenlandske mynter. Kong Hans m\u00e5tte i h\u00e5ndfestningen love \u00e5 prege mynt i Trondheim, Oslo og Bergen.<\/p>\n<h3>Er det lovlig \u00e5 kj\u00f8pe norske middelaldermynter?<\/h3>\n<p>Ja, s\u00e5 lenge mynten er lovlig ervervet. Mynter fra f\u00f8r 1650 som blir funnet i Norge i dag, tilh\u00f8rer staten og skal meldes. Kj\u00f8p derfor mynter med kjent proveniens fra en selger som garanterer ektheten.<\/p>\n<h3>Hva koster norske middelaldermynter?<\/h3>\n<p>Prisen avhenger av type, sjeldenhet, kvalitet og proveniens. Hos Denarius koster penninger og hvider fra 1280\u20131510 i skrivende stund fra rundt 9 500 til 15 000 kr, og skillinger fra 1520- og 1530-\u00e5rene fra 8 500 til 45 000 kr. Sjeldne typer kan koste langt mer.<\/p>\n<h2 id=\"se-norske-middelaldermynter-hos-denarius\">Se norske middelaldermynter hos Denarius<\/h2>\n<p>Penninger, hvider og skillinger fra senmiddelalderen finner du under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/gaute-ivarsson-no\/\">Gaute Ivarsson m. fl.<\/a>, og brakteatene fra 1100-tallet under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/sverre-sigurdsson-4\/\">Sverre Sigurdsson<\/a>. Hele utvalget av eldre norske mynter ligger i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a>. Denarius sender til hele verden, og sp\u00f8rsm\u00e5l kan sendes til kundeservice@denarius.no.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/995-\/0995-utdyping-om-myntfornyelser\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 0995 utdyping om myntfornyelser<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/nominal\/penning.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Penning<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/em_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Em hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/hv_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Hv hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/me_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Me hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/hvi_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Hvi hist<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fra Eirik Magnussons penninger med riksl\u00f8ven til Olav Engelbrektssons skillinger: her er norske middelaldermynter fra 1280 til 1537 forklart, med bruddet etter 1387 og hvidene fra Nidaros.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53446,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[906],"tags":[],"class_list":["post-53315","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norske-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53315","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53315"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53315\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53446"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53315"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53315"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53315"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}