{"id":53317,"date":"2026-10-11T18:58:52","date_gmt":"2026-10-11T16:58:52","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53317"},"modified":"2026-10-11T18:58:57","modified_gmt":"2026-10-11T16:58:57","slug":"romersk-mynt-navn-og-verdier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/romersk-mynt-navn-og-verdier\/","title":{"rendered":"Romersk mynt fra as til solidus: navnene, verdiene og keiserne"},"content":{"rendered":"<p>En romersk mynt kunne hete as, sestertius, denar eller aureus, og senere antoninian, nummus, maiorina eller solidus. Navnet avhang av metallet og av n\u00e5r mynten ble preget. Under keiser Augustus gjaldt et enkelt system: 1 aureus i gull = 25 denarer i s\u00f8lv = 100 sestertier i messing = 400 as i kobber.<\/p>\n<p>Her forklarer vi navnene p\u00e5 myntene i Romerriket, fra de f\u00f8rste bronsemyntene til gullsolidusen som overlevde Vest-Romas fall. Underveis viser vi eksempler p\u00e5 hver romersk mynt fra lageret til Denarius.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Den eldste romerske val\u00f8ren er as, en bronsemynt. Denaren kom rundt 211 f.Kr. og var f\u00f8rst verdt 10 as, senere 16.<\/li>\n<li>Augustus&#8217; system gjaldt i over to hundre \u00e5r: 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 400 as.<\/li>\n<li>Caracalla innf\u00f8rte antoninianen i 215 e.Kr. Den var nominelt verdt to denarer, men s\u00f8lvinnholdet sank til rundt 2 prosent.<\/li>\n<li>Konstantin den store gjorde solidus til hovedmynt i gull. Den ble preget med 72 p\u00e5 et romersk pund og overlevde i rundt 700 \u00e5r.<\/li>\n<li>Mange navn i katalogene, som antoninian og follis, er moderne. Vi vet ikke alltid hva romerne selv kalte myntene.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-het-en-romersk-mynt-oversikt-over-navn-og-verdier\">Hva het en romersk mynt? Oversikt over navn og verdier<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#republikken-as-sestertius-og-den-forste-denaren\">Republikken: as, sestertius og den f\u00f8rste denaren<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#augustus-myntsystem-hvilken-romersk-mynt-var-verdt-hva\">Augustus&#8217; myntsystem: hvilken romersk mynt var verdt hva?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#antoninianen-og-krisen-pa-200-tallet\">Antoninianen og krisen p\u00e5 200-tallet<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#diocletian-og-konstantin-nummus-og-solidus\">Diocletian og Konstantin: nummus og solidus<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#maiorina-den-store-bronsemynten-fra-348\">Maiorina: den store bronsemynten fra 348<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#exagium-solidi-vekten-som-kontrollerte-gullmynten\">Exagium solidi: vekten som kontrollerte gullmynten<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvilken-romersk-mynt-bor-du-begynne-med\">Hvilken romersk mynt b\u00f8r du begynne med?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-het-en-romersk-mynt-oversikt-over-navn-og-verdier\">Hva het en romersk mynt? Oversikt over navn og verdier<\/h2>\n<p>Tabellen viser de viktigste navnene. En romersk mynt fikk ofte et nytt innhold under samme navn, s\u00e5 verdiene gjelder for perioden som er oppgitt.<\/p>\n<table>\n<thead>\n<tr>\n<th>Navn<\/th>\n<th>Metall<\/th>\n<th>Periode<\/th>\n<th>Verdi<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n<tbody>\n<tr>\n<td>As<\/td>\n<td>Bronse, senere kobber<\/td>\n<td>Republikken til 200-tallet e.Kr.<\/td>\n<td>Grunnenheten: 1\/16 denar etter ca. 141 f.Kr.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Quadrans og semis<\/td>\n<td>Bronse\/kobber<\/td>\n<td>Republikken og tidlig keisertid<\/td>\n<td>1\/4 og 1\/2 as<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Dupondius<\/td>\n<td>Messing (orichalcum)<\/td>\n<td>Fra Augustus<\/td>\n<td>2 as<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Sestertius<\/td>\n<td>S\u00f8lv, fra ca. 23 f.Kr. messing<\/td>\n<td>Ca. 211 f.Kr. til Aurelian (270\u2013275)<\/td>\n<td>1\/4 denar (2\u00bd as, senere 4 as)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Quinarius<\/td>\n<td>S\u00f8lv<\/td>\n<td>Republikken og keisertiden<\/td>\n<td>1\/2 denar<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Denar<\/td>\n<td>S\u00f8lv<\/td>\n<td>Ca. 211 f.Kr. til 200-tallet e.Kr.<\/td>\n<td>10 as, senere 16 as<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Aureus<\/td>\n<td>Gull<\/td>\n<td>Senrepublikken til Konstantin<\/td>\n<td>25 denarer<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Antoninian<\/td>\n<td>S\u00f8lv, senere billon<\/td>\n<td>Fra 215 e.Kr.<\/td>\n<td>Nominelt 2 denarer<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Nummus (follis)<\/td>\n<td>Bronse med litt s\u00f8lv<\/td>\n<td>Fra Diocletians reform p\u00e5 290-tallet<\/td>\n<td>Endret seg ofte<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Maiorina<\/td>\n<td>Bronse med litt s\u00f8lv<\/td>\n<td>Fra 348 e.Kr.<\/td>\n<td>Usikker<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Solidus<\/td>\n<td>Gull<\/td>\n<td>Fra Konstantin til 1092<\/td>\n<td>24 siliquae<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<h2 id=\"republikken-as-sestertius-og-den-forste-denaren\">Republikken: as, sestertius og den f\u00f8rste denaren<\/h2>\n<p>De f\u00f8rste romerske myntene var tunge bronsestykker, og grunnenheten het <em>as<\/em>. Lenge ble verdien av enhver romersk mynt regnet i as. Et as kunne deles i 12 <em>unciae<\/em>, og mindre val\u00f8rer som semis (halv) og quadrans (kvart) fulgte samme system. Rundt 300 f.Kr. tok romerne i bruk et ordentlig myntsystem, og under den andre punerkrigen ble det bygget ut for alvor.<\/p>\n<p>Rundt 211 f.Kr. kom denaren, en s\u00f8lvmynt p\u00e5 om lag 4,5 gram verdt 10 as. Navnet betyr \u00abti om gangen\u00bb. Samtidig kom sestertius, en liten s\u00f8lvmynt verdt 2\u00bd as. Navnet kommer av <em>semis tertius<\/em>, \u00abhalvtredje\u00bb, alts\u00e5 to og en halv. Senere ble denaren satt til 16 as, og en sestertius var fortsatt en fjerdedel av den.<\/p>\n<p>Vil du vite mer om Romas viktigste s\u00f8lvmynt, kan du lese artikkelen v\u00e5r <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-en-denar-verdt\/\">Hva er en denar verdt?<\/a><\/p>\n<h2 id=\"augustus-myntsystem-hvilken-romersk-mynt-var-verdt-hva\">Augustus&#8217; myntsystem: hvilken romersk mynt var verdt hva?<\/h2>\n<p>Rundt 23 f.Kr. reformerte Augustus myntvesenet. Sestertius ble n\u00e5 en stor messingmynt, ofte 25\u201328 gram og 32\u201334 mm i diameter. Dupondius ble ogs\u00e5 preget i messing, mens as og quadrans ble preget i kobber. Romerne kalte messingen <em>orichalcum<\/em>.<\/p>\n<p>Systemet var lett \u00e5 regne med: 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 200 dupondier = 400 as = 1 600 quadranter. En legion\u00e6r under Augustus tjente 225 denarer i \u00e5ret. Prisene ble gjerne oppgitt i sestertier, og derfor m\u00f8ter man sestertius oftere enn noen annen romersk mynt i latinske tekster.<\/p>\n<p>Den store sestertiusen ga grav\u00f8rene plass til detaljerte portretter og motiver. Hos Denarius koster i skrivende stund en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/sestertius-fra-keiser-trajan-100-e-kr\/\">sestertius fra keiser Trajan (100 e.Kr.)<\/a> 9 000 kr (protokollnr. 3766). Et eksempel p\u00e5 grunnenheten fra Augustus&#8217; tid er et <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/caisar-as-fra-keiser-augustus-27-f-kr\/\">\u00abCAISAR\u00bb-as fra keiser Augustus (27 f.Kr.)<\/a> til 4 500 kr (protokollnr. 4069).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"39804\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/caisar-as-fra-keiser-augustus-27-f-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/Protokollnr.-4069.jpg\" alt='\"CAISAR\"-as fra keiser Augustus (27 f. Kr.)' width=\"768\" height=\"704\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>&laquo;CAISAR&raquo;-as fra keiser Augustus (27 f. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"37206\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/sestertius-fra-keiser-trajan-100-e-kr\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2020\/10\/Protokollnr.-3766.jpg\" alt=\"Sestertius fra keiser Trajan (100 e. Kr.)\" width=\"768\" height=\"788\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Sestertius fra keiser Trajan (100 e. Kr.)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"antoninianen-og-krisen-pa-200-tallet\">Antoninianen og krisen p\u00e5 200-tallet<\/h2>\n<p>Tidlig i \u00e5r 215 innf\u00f8rte Caracalla en ny s\u00f8lvmynt. Den kalles i dag <em>antoninian<\/em> (latin <em>antoninianus<\/em>) etter keiserens offisielle navn, Marcus Aurelius Antoninus. Vi vet ikke hva romerne selv kalte den, og det gjelder for mer enn \u00e9n romersk mynt. Keiseren b\u00e6rer str\u00e5lekrone, et tegn som ellers markerte dobbel verdi, og mynten var nominelt verdt to denarer. Den inneholdt likevel aldri mer enn rundt 1,6 ganger s\u00e5 mye s\u00f8lv som en denar.<\/p>\n<p>Under krigene og krisene i midten av 200-tallet ble s\u00f8lvet tynnet ut, og p\u00e5 slutten av \u00e5rhundret var det bare rundt 2 prosent s\u00f8lv igjen. Antoninianen fortrengte denaren, og sestertius ble preget for siste gang rundt Aurelians tid (270\u2013275). Blant de mest interessante er antoninianene fra Gallerriket (260\u2013274), der Postumus br\u00f8t ut og styrte som egen keiser i vest. Hos Denarius koster i skrivende stund en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/antoninianus-from-emperor-postumus-265-268-ad\/\">antoninian fra keiser Postumus (265\u2013268 e.Kr.)<\/a> 800 kr (protokollnr. 2800).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"31657\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/antoninianus-from-emperor-postumus-265-268-ad\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/Protokollnr.-2800-768x736.jpg\" alt=\"Antoninianus from Emperor Postumus (265-268 AD)\" width=\"768\" height=\"736\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Antoninianus from Emperor Postumus (265-268 AD)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"diocletian-og-konstantin-nummus-og-solidus\">Diocletian og Konstantin: nummus og solidus<\/h2>\n<p>Diocletian ryddet opp i myntvesenet p\u00e5 290-tallet. Han innf\u00f8rte en ny gullmynt med 60 p\u00e5 et romersk pund, en s\u00f8lvmynt som kalles <em>argenteus<\/em>, og en stor bronsemynt med litt s\u00f8lv. Den siste kalles ofte <em>follis<\/em> i katalogene, men romerne kalte den sannsynligvis <em>nummus<\/em>. I 301 fors\u00f8kte Diocletian \u00e5 stoppe prisstigningen med et prisedikt, med liten virkning.<\/p>\n<p>Under Konstantin ble nummusen stadig mindre. Hos Denarius koster i skrivende stund en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/nummus-fra-keiser-konstantin-i-328-329-e-kr\/\">nummus fra keiser Konstantin I (328\u2013329 e.Kr.)<\/a> 850 kr (protokollnr. 3716), en romersk mynt fra \u00e5rene like f\u00f8r Konstantinopel ble innviet som ny hovedstad i 330.<\/p>\n<p>Konstantins viktigste reform var gullmynten <em>solidus<\/em> (\u00absolid\u00bb), som han satte i oml\u00f8p i stor skala tidlig p\u00e5 300-tallet. Den ble preget med 72 p\u00e5 et romersk pund, om lag 4,5 gram, og vekten holdt seg nesten uendret i sju hundre \u00e5r, til Alexios I Komnenos erstattet den i 1092. I senantikken regnet man 1 solidus = 12 miliarensia = 24 siliquae.<\/p>\n<h2 id=\"maiorina-den-store-bronsemynten-fra-348\">Maiorina: den store bronsemynten fra 348<\/h2>\n<p>I 348 kom en ny og st\u00f8rre bronsemynt, ofte med innskriften FEL TEMP REPARATIO (\u00abde lykkelige tiders gjenkomst\u00bb). I dag kalles den <em>maiorina<\/em>, \u00abden st\u00f8rre\u00bb. En lov fra 356 nevner b\u00e5de <em>maiorina<\/em> og <em>centenionalis<\/em>, men det er usikkert om ordene betyr to val\u00f8rer eller to navn p\u00e5 samme mynt. Usikre navn er typisk for en romersk mynt fra 300-tallet, og mange kataloger bruker derfor heller n\u00f8ytrale betegnelser som AE1, AE2, AE3 og AE4 etter st\u00f8rrelse.<\/p>\n<p>Den st\u00f8rste bronsen i perioden kom under Julian II (361\u2013363), med en okse p\u00e5 baksiden og innskriften SECVRITAS REIPVB. Katalogene kaller den ofte dobbel maiorina. Hos Denarius koster i skrivende stund en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/dobbel-maiorina-fra-keiser-julian-ii-ca-361-363-e-kr\/\">dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361\u2013363 e.Kr.)<\/a> 2 900 kr (protokollnr. 6257).<\/p>\n<h2 id=\"exagium-solidi-vekten-som-kontrollerte-gullmynten\">Exagium solidi: vekten som kontrollerte gullmynten<\/h2>\n<p>Gullmynter ble ofte klippet eller filt ned. Keiser Julian innf\u00f8rte derfor i 363 offentlige veiere av solidi i byene. Til kontrollen brukte man bronsevekter som het <em>exagium solidi<\/em>, \u00abutveiing av solidus\u00bb. De skulle veie det samme som en full solidus, rundt 4,5 gram, slik at man kunne kontrollere at en romersk mynt i gull hadde full vekt. Hos Denarius koster i skrivende stund et <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/exagium-solidi-408-423-e-kr\/\">exagium solidi (408\u2013423 e.Kr.)<\/a> 11 000 kr (protokollnr. 5960).<\/p>\n<h2 id=\"hvilken-romersk-mynt-bor-du-begynne-med\">Hvilken romersk mynt b\u00f8r du begynne med?<\/h2>\n<p>For en ny samler er senromerske bronsemynter et naturlig sted \u00e5 starte, fordi de ble preget i enorme mengder. Denarer og antoninianer viser hvordan s\u00f8lvet forsvant, mens en stor sestertius gir god plass til motiv og portrett. Gull, som aureus og solidus, koster mest.<\/p>\n<p>Se gjerne p\u00e5 flere eksemplarer f\u00f8r du velger en romersk mynt, og sjekk vekt, diameter og tilstand. Rengj\u00f8r aldri en romersk mynt med syre eller pussemiddel. Les heller artikkelen v\u00e5r om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/rengjoring-av-romerske-mynter\/\">rengj\u00f8ring av romerske mynter<\/a>. Hos Denarius er hvert objekt unders\u00f8kt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hva heter romerske mynter?<\/h3>\n<p>De viktigste navnene er as, sestertius, denar og aureus fra republikken og den tidlige keisertiden, antoninian fra 200-tallet, og nummus, maiorina og solidus fra 300-tallet. I tillegg finnes mindre val\u00f8rer som quadrans, semis, dupondius og quinarius, og s\u00f8lvmynter som siliqua.<\/p>\n<h3>Hvor mye var en romersk mynt verdt?<\/h3>\n<p>Under Augustus gjaldt 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 400 as. En legion\u00e6r tjente 225 denarer i \u00e5ret. Hvor mye en romersk mynt var verdt, avhang alts\u00e5 av val\u00f8ren, og verdien endret seg mye n\u00e5r keiserne senere forringet s\u00f8lvet.<\/p>\n<h3>Hvilken romersk mynt var mest verdifull?<\/h3>\n<p>Gullmyntene var de mest verdifulle: aureus i den tidlige keisertiden og solidus fra Konstantins tid. En aureus var verdt 25 denarer. Solidus ble preget med 72 mynter p\u00e5 et romersk pund gull, om lag 4,5 gram hver.<\/p>\n<h3>Hva er forskjellen p\u00e5 en follis og en nummus?<\/h3>\n<p>Som regel menes samme mynt: bronsemynten Diocletian innf\u00f8rte p\u00e5 290-tallet. Romerne kalte den sannsynligvis nummus, mens follis er en senere betegnelse som mange kataloger fortsatt bruker.<\/p>\n<h3>Hvorfor har keiseren str\u00e5lekrone p\u00e5 noen romerske mynter?<\/h3>\n<p>Str\u00e5lekronen ble brukt p\u00e5 val\u00f8rer med dobbel verdi, som dupondius (2 as) og antoninian, som nominelt var verdt to denarer. Under keiserne skiller str\u00e5lekronen en dupondius fra et as, som ellers kan ligne hverandre.<\/p>\n<p>Vil du ha en romersk mynt i samlingen? Se alle <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/\">romerske mynter<\/a> hos Denarius, eller g\u00e5 rett til <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/221-313-e-kr\/\">mynter fra 221\u2013313 e.Kr.<\/a> og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/antikken\/romerske-mynter\/314-476-e-kr\/\">senromerske mynter fra 314\u2013476 e.Kr.<\/a> Denarius holder til i Oslo og sender til hele verden.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Roman_currency\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Roman currency<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sestertius\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Sestertius<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Solidus_(coin)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Solidus (coin)<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Antoninianus\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Antoninianus<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Follis\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Follis<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Gallic_Empire\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Wikipedia: Gallic Empire<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>As, sestertius, denar, antoninian, nummus, maiorina og solidus: her er navnene p\u00e5 Romas mynter, hva de var verdt og hvilke keisere som innf\u00f8rte dem.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53450,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[908],"tags":[],"class_list":["post-53317","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-antikke-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53317"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53317\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53450"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}