{"id":53319,"date":"2026-10-11T18:58:53","date_gmt":"2026-10-11T16:58:53","guid":{"rendered":"https:\/\/denarius.no\/?p=53319"},"modified":"2026-10-11T18:58:56","modified_gmt":"2026-10-11T16:58:56","slug":"verdifulle-norske-mynter-de-sjeldneste-typene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/denarius.no\/no\/verdifulle-norske-mynter-de-sjeldneste-typene\/","title":{"rendered":"Verdifulle norske mynter: de sjeldneste \u00e5rgangene og typene"},"content":{"rendered":"<p>De mest verdifulle norske myntene er som regel de sjeldneste: kongemynter fra middelalderen, erkebiskopens skillinger fra 1520- og 1530-\u00e5rene, spesialmynter fra dansketiden og noen f\u00e5 \u00e5rganger med sv\u00e6rt lavt opplag. Men verdifulle norske mynter handler like mye om historie, ettersp\u00f8rsel og bevaringsgrad som om antall preget. Her g\u00e5r vi gjennom de sjeldneste typene og \u00e5rgangene, og forklarer hvorfor de er sjeldne.<\/p>\n<p>Artikkelen handler om sjeldenhet og historie, ikke priser. Ser du etter veiledende priser val\u00f8r for val\u00f8r, finner du dem i prislisten <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-gamle-norske-mynter-verdt\/\">hva er gamle norske mynter verdt<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Kort fortalt<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Den f\u00f8rste norske mynten ble preget for Olav Tryggvason rundt 995\u20131000. Kongemynter fra 1000-tallet h\u00f8rer til de eldste og mest ettertraktede norske myntene.<\/li>\n<li>Erkebiskop Olav Engelbrektsson var den siste norske myntherren f\u00f8r reformasjonen. Skillingene hans fra 1523\u20131537 er h\u00f8yt verdsatt.<\/li>\n<li>Schydtz-myntene fra 1689 er knyttet til betaling for skyss, med 12 skilling om sommeren og 16 skilling om vinteren.<\/li>\n<li>Sjeldne \u00e5rganger finnes ogs\u00e5 i nyere tid, for eksempel speciedaler 1833 og 2 \u00f8re 1968.<\/li>\n<li>Feilpreg som \u00abSKILLIING\u00bb p\u00e5 1 skilling 1771 er popul\u00e6re, men ikke n\u00f8dvendigvis dyre.<\/li>\n<\/ul>\n<div class=\"wp-block-rank-math-toc-block\" id=\"rank-math-toc\">\n<p class=\"toc-title\"><strong>Innhold<\/strong><\/p>\n<nav>\n<ul>\n<li><a href=\"#hva-gjor-verdifulle-norske-mynter-sjeldne\">Hva gj\u00f8r verdifulle norske mynter sjeldne?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#verdifulle-norske-mynter-fra-middelalderen\">Verdifulle norske mynter fra middelalderen<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#verdifulle-norske-mynter-fra-dansketiden-schydtz-myntene-fra-1689\">Verdifulle norske mynter fra dansketiden: Schydtz-myntene fra 1689<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#verdifulle-norske-mynter-etter-1814-speciedaleren\">Verdifulle norske mynter etter 1814: speciedaleren<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#verdifulle-norske-mynter-i-kronetiden-de-sjeldne-argangene\">Verdifulle norske mynter i kronetiden: de sjeldne \u00e5rgangene<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#er-feilpreg-verdifulle-1-skilling-1771-med-skilliing\">Er feilpreg verdifulle? 1 skilling 1771 med \u00abSKILLIING\u00bb<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#hvordan-kjenner-du-igjen-verdifulle-norske-mynter\">Hvordan kjenner du igjen verdifulle norske mynter?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"#ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/nav>\n<\/div>\n<h2 id=\"hva-gjor-verdifulle-norske-mynter-sjeldne\">Hva gj\u00f8r verdifulle norske mynter sjeldne?<\/h2>\n<p>Sjeldenhet har flere \u00e5rsaker. Den mest \u00e5penbare er lavt opplag: noen \u00e5rganger ble preget i noen f\u00e5 tusen eksemplarer. Like viktig er hvor mange som har overlevd. I middelalderen ble gamle mynter kalt inn og smeltet om ved myntfornyelser, og mange s\u00f8lvmynter er senere smeltet om.<\/p>\n<p>S\u00e5 kommer ettersp\u00f8rselen. Det finnes mange samlere av norske mynter, mens antallet bevarte mynter fra et lite land er begrenset. Derfor kan en norsk mynt med middels sjeldenhet koste mer enn en langt sjeldnere mynt fra et st\u00f8rre land.<\/p>\n<p>Til slutt avgj\u00f8r kvaliteten mye. En vanlig \u00e5rgang i usirkulert stand kan v\u00e6re verdt mer enn en sjelden \u00e5rgang som er sterkt slitt. Verdifulle norske mynter er derfor ofte en kombinasjon av sjelden type og god bevaring.<\/p>\n<h2 id=\"verdifulle-norske-mynter-fra-middelalderen\">Verdifulle norske mynter fra middelalderen<\/h2>\n<h3>De f\u00f8rste kongemyntene<\/h3>\n<p>If\u00f8lge Norges Bank ble den f\u00f8rste norske mynten preget for Olav Tryggvason rundt \u00e5r 997\u2013998. Harald Hardr\u00e5de bygde opp et eget norsk myntvesen, men senket s\u00f8lvinnholdet til omtrent en tredjedel. Mynter fra denne tiden er sv\u00e6rt sjeldne og h\u00f8rer til de mest ettertraktede blant verdifulle norske mynter. Vi har skrevet mer om dem i artikkelen om <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/vikingtidens-mynter-fra-hacksolv-til-olav-kyrre\/\">vikingtidens mynter fra hacks\u00f8lv til Olav Kyrre<\/a>.<\/p>\n<h3>Olav Kyrres penninger (1067\u20131093)<\/h3>\n<p>Det meste vi vet om Olav Kyrres mynter kommer fra Gresli-funnet. H\u00f8sten 1878 fant en 14 \u00e5r gammel g\u00e5rdsgutt en skatt i en potet\u00e5ker i Tydal. Funnet besto av 2 253 mynter, og 2 209 av dem var norske. Skatten ble trolig gravd ned rundt 1080.<\/p>\n<p>Myntene er spesielle fordi de framhever myntmesterne. Noen omskrifter sier hvem som laget stempelet, og noen er skrevet med runer. Kongens navn st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 norr\u00f8nt: \u00abOlafr konungr\u00bb. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1066-1093-2\/\">penning fra 1066\u20131093<\/a> kr 39 750 i skrivende stund (protokollnr. 5478).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"48820\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/penning-1066-1093-2\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Protokollnr.-5478-768x381.jpg\" alt=\"Penning 1066-1093\" width=\"768\" height=\"381\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Penning 1066-1093<\/figcaption><\/figure>\n<h3>Erkebiskopens skillinger (1523\u20131537)<\/h3>\n<p>Ved slutten av middelalderen preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Erik Valkendorf var den f\u00f8rste som satte \u00e5rstall p\u00e5 norske mynter, p\u00e5 skillinger fra 1518 og 1519. Etterf\u00f8lgeren Olav Engelbrektsson preget skillinger med erkebiskopens v\u00e5pen p\u00e5 den ene siden og Nidaros-v\u00e5penet over et langt kors p\u00e5 den andre.<\/p>\n<p>Utgravninger i Erkebispeg\u00e5rden i Trondheim har avdekket erkebiskopens myntverksted. Olav Engelbrektsson var if\u00f8lge Norges Bank den siste norske myntherren som fikk prege mynt, f\u00f8r han m\u00e5tte flykte fra landet i 1537. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/skilling-1523-1537\/\">skilling fra 1523\u20131537<\/a> med dokumentert proveniens kr 45 000 i skrivende stund (protokollnr. 5944).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"51940\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/skilling-1523-1537\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/Protokollnr.-5944-768x384.png\" alt=\"Skilling 1523-1537 - Ex. OMH 1995\" width=\"768\" height=\"384\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>Skilling 1523-1537 &#8211; Ex. OMH 1995<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"verdifulle-norske-mynter-fra-dansketiden-schydtz-myntene-fra-1689\">Verdifulle norske mynter fra dansketiden: Schydtz-myntene fra 1689<\/h2>\n<p>Etter reformasjonen var det danske konger som styrte myntvesenet. Fra 1628 fikk Norge et fast myntverk i Christiania, og fra 1686 p\u00e5 Kongsberg. Blant verdifulle norske mynter fra Christiania er to sm\u00e5 s\u00f8lvmynter fra 1689, under Christian V, noen av de sjeldneste.<\/p>\n<p>Den ene er p\u00e5 12 skilling og har inskripsjonen SOMMER SCHYDTZ. Den andre er p\u00e5 16 skilling (1 mark) og kalles Winter Schydtz. \u00abSchydtz\u00bb er en eldre skrivem\u00e5te for skyss. If\u00f8lge numismatisk litteratur skulle myntene brukes til \u00e5 betale for skyss, alts\u00e5 transport med hest, med h\u00f8yere takst om vinteren enn om sommeren.<\/p>\n<p>Om dette er mynter eller poletter, har v\u00e6rt diskutert. Den danske numismatikeren J\u00f8rgen S\u00f8mod har argumentert for at de er ekte mynter, siden de har kongens navn, val\u00f8r og s\u00f8lvinnhold. Opplaget er ukjent, og katalogene regner dem som sv\u00e6rt sjeldne. Hos Denarius finnes begge i skrivende stund: <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/12-skilling-1689-sommer-schydtz\/\">12 skilling 1689 \u00abSommer Schydtz\u00bb<\/a> til kr 46 750 (protokollnr. 5781) og <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/16-skilling-1689-winter-schydtz\/\">16 skilling 1689 \u00abWinter Schydtz\u00bb<\/a> til kr 45 000 (protokollnr. 5780).<\/p>\n<figure class=\"dn-product\" data-product=\"50660\"><a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/12-skilling-1689-sommer-schydtz\/\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/denarius.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Protokollnr.-5781-768x377.jpg\" alt=\"12 skilling 1689 (SOMMER SCHYDTZ)\" width=\"768\" height=\"377\" loading=\"lazy\"><\/a><figcaption>12 skilling 1689 (SOMMER SCHYDTZ)<\/figcaption><\/figure>\n<h2 id=\"verdifulle-norske-mynter-etter-1814-speciedaleren\">Verdifulle norske mynter etter 1814: speciedaleren<\/h2>\n<p>Fra 1816 var speciedaleren, delt i 120 skilling, Norges myntenhet. Les mer om systemet i artikkelen <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/skilling-og-speciedaler-forklart\/\">skilling og speciedaler forklart<\/a>.<\/p>\n<p>Speciedaleren med Carl XIV Johan ble preget fra 1826 til 1836, og opplaget varierte kraftig. If\u00f8lge NGCs prisguide ble 1833 preget i bare rundt 2 700 eksemplarer, mot rundt 103 000 i 1834. \u00c5rgang 1833 er derfor den store sjeldenheten i serien og regnes blant de klassiske verdifulle norske mynter fra 1800-tallet. En <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/speciedaler-1835\/\">speciedaler 1835<\/a> h\u00f8rer til de mer vanlige \u00e5rgangene, med et opplag p\u00e5 rundt 40 000, og koster kr 17 500 hos Denarius i skrivende stund.<\/p>\n<h2 id=\"verdifulle-norske-mynter-i-kronetiden-de-sjeldne-argangene\">Verdifulle norske mynter i kronetiden: de sjeldne \u00e5rgangene<\/h2>\n<p>Kronemyntene fra 1875 og framover ble preget i store opplag, og de fleste er vanlige. Noen f\u00e5 \u00e5rganger skiller seg ut. Blant dem er 1 krone 1878 med et opplag p\u00e5 rundt 60 000, og 2 kroner 1885, 1887 og 1888 med rundt 25 000 hver.<\/p>\n<p>Den mest kjente moderne sjeldenheten er 2 \u00f8re 1968, som bare ble preget til myntsett, i rundt 3 500 eksemplarer. Det sirkulerer kopier, s\u00e5 v\u00e6r forsiktig. Veiledende priser for disse \u00e5rgangene st\u00e5r i <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/hva-er-gamle-norske-mynter-verdt\/\">prislisten for gamle norske mynter<\/a>.<\/p>\n<p>Kvalitet kan ogs\u00e5 gj\u00f8re en ordin\u00e6r \u00e5rgang verdifull. 50 \u00f8re 1895 ble preget i rundt 200 000 eksemplarer og er ikke blant de sjeldneste. Men i usirkulert stand er prisen en helt annen enn for et slitt eksemplar. Hos Denarius koster en <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/product\/50-ore-1895-2\/\">50 \u00f8re 1895 i kvalitet 0<\/a> kr 12 000 i skrivende stund (protokollnr. 4738).<\/p>\n<h2 id=\"er-feilpreg-verdifulle-1-skilling-1771-med-skilliing\">Er feilpreg verdifulle? 1 skilling 1771 med \u00abSKILLIING\u00bb<\/h2>\n<p>Feilpreg blir ofte nevnt n\u00e5r folk snakker om verdifulle norske mynter, men 1 skilling 1771 viser at feilpreg ikke automatisk betyr store verdier. Mynten ble preget med \u00e5rstallet 1771 helt fram til 1780-\u00e5rene, i nesten 55 millioner eksemplarer, i K\u00f8benhavn, Altona og p\u00e5 Kongsberg. Kongsberg sto for dr\u00f8yt 2 millioner av dem, preget i 1784 og 1785.<\/p>\n<p>Med s\u00e5 mange stempler oppsto det skrivefeil. Kjente varianter er DANKSE, DANAKE og DNASKE i stedet for DANSKE, og SKILLIING med dobbel I. Variantene er popul\u00e6re blant samlere, men prisniv\u00e5et er moderat: hos Denarius ligger \u00abSKILLIING\u00bb-variantene rundt 1 250\u20131 500 kr i skrivende stund. Du finner dem under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/1771-feilpreg-2\/\">1771-feilpreg<\/a>.<\/p>\n<h2 id=\"hvordan-kjenner-du-igjen-verdifulle-norske-mynter\">Hvordan kjenner du igjen verdifulle norske mynter?<\/h2>\n<ul>\n<li><strong>Les mynten.<\/strong> Noter konge, \u00e5rstall, val\u00f8r og eventuelle myntmesterbokstaver.<\/li>\n<li><strong>Sl\u00e5 opp i katalogene.<\/strong> Norgesmynter (NM), Krause (KM) og eldre verk som Hede og Brekke viser varianter og sjeldenhetsgrad.<\/li>\n<li><strong>Vurder kvaliteten \u00e6rlig.<\/strong> Bruk den norske skalaen fra 0 (usirkulert) og nedover. Slitasje betyr mye for prisen.<\/li>\n<li><strong>Sjekk auksjonsresultater.<\/strong> Solgte objekter sier mer enn prisantydninger i annonser.<\/li>\n<li><strong>Sp\u00f8r fagmilj\u00f8et.<\/strong> Norsk Numismatisk Forening og lokale myntklubber har mye kunnskap.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Ikke rengj\u00f8r gamle mynter. Puss og polering kan fjerne mye av verdien, ogs\u00e5 p\u00e5 verdifulle norske mynter.<\/p>\n<h2 id=\"ofte-stilte-sporsmal\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n<h3>Hvilke verdifulle norske mynter er mest kjent?<\/h3>\n<p>Det finnes ingen offisiell liste, men verdifulle norske mynter er gjerne sv\u00e6rt sjeldne middelaldermynter, erkebiskopens skillinger fra 1500-tallet og spesialmynter fra dansketiden som Schydtz-myntene fra 1689. I nyere tid er speciedaler 1833 og 2 \u00f8re 1968 blant de kjente sjeldenhetene.<\/p>\n<h3>Hvilke norske \u00e5rganger er sjeldne?<\/h3>\n<p>Blant de kjente sjeldne \u00e5rgangene er speciedaler 1833, 1 krone 1878, 2 kroner 1885, 1887 og 1888 og 2 \u00f8re 1968. Kvaliteten avgj\u00f8r likevel mye: en slitt sjelden \u00e5rgang kan v\u00e6re verdt mindre enn en vanlig \u00e5rgang i usirkulert stand.<\/p>\n<h3>Er mynter fra 1771 verdifulle?<\/h3>\n<p>Vanligvis ikke. 1 skilling 1771 ble preget i nesten 55 millioner eksemplarer med samme \u00e5rstall. Skrivefeil som SKILLIING og DANKSE er popul\u00e6re blant samlere, men ligger p\u00e5 et moderat prisniv\u00e5.<\/p>\n<h3>Hva er Schydtz-mynter?<\/h3>\n<p>Schydtz-myntene er to s\u00f8lvmynter fra Christiania i 1689, p\u00e5 12 og 16 skilling. If\u00f8lge numismatisk litteratur skulle de brukes til \u00e5 betale for skyss, med h\u00f8yere takst om vinteren. De regnes som sv\u00e6rt sjeldne.<\/p>\n<h3>Hvordan finner jeg verdien p\u00e5 en gammel norsk mynt?<\/h3>\n<p>Bestem konge, \u00e5rstall og val\u00f8r, og sl\u00e5 opp i en katalog som Norgesmynter (NM) eller Krause. Sammenlign med faktiske auksjonsresultater i samme kvalitet. Norsk Numismatisk Forening kan ogs\u00e5 hjelpe med \u00e5 identifisere mynter.<\/p>\n<h3>Er mynter med lavt opplag alltid dyre?<\/h3>\n<p>Nei. Pris avhenger av opplag, hvor mange som har overlevd, ettersp\u00f8rsel og kvalitet. En mynt med lavt opplag i d\u00e5rlig stand kan v\u00e6re rimelig, mens en vanlig \u00e5rgang i toppkvalitet kan koste mye.<\/p>\n<p>Vil du se verdifulle norske mynter i butikken? Middelaldermynter, erkebiskopens skillinger og Schydtz-myntene finner du under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-for-1814\/\">Norge f\u00f8r 1814<\/a>. Speciedalere og skillingmynter ligger under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-1814-1874\/\">Norge 1814\u20131874<\/a>, og kronetidens mynter under <a href=\"https:\/\/denarius.no\/no\/produktkategori\/norge-etter-1874\/\">Norge etter 1874<\/a>. Hvert objekt er unders\u00f8kt, fotografert, beskrevet og har eget protokollnummer.<\/p>\n<h2 id=\"kilder-og-videre-lesning\">Kilder og videre lesning<\/h2>\n<ul class=\"dn-sources\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/995-\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/1537-\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.norges-bank.no\/tema\/Om-Norges-Bank\/historie\/norges-banks-historie\/Epoke1-teaser\/1625-\/1625-utdyping\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norges Bank: 1625 utdyping<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/snl.no\/Penger_i_Norge\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Store norske leksikon: Penger i Norge<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/myntherr\/ok_hist.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Ok hist<\/a><\/li>\n<li><a href=\"https:\/\/www.dokpro.uio.no\/umk_eng\/funn\/gresover.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Myntkabinettet, Universitetet i Oslo: Gresover<\/a><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvilke norske mynter er sjeldnest, og hvorfor? Fra Olav Kyrres penninger og erkebiskopens skillinger til Schydtz-myntene fra 1689 og n\u00f8kkel\u00e5rgangene i kronetiden.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":53454,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[906],"tags":[],"class_list":["post-53319","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norske-mynter"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53319","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=53319"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/53319\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/53454"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=53319"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=53319"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/denarius.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=53319"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}