Gullmynter

Gamle gullmynter fra antikken til 1800-tallet

Her finner du gamle gullmynter: keltiske statere, middelalderske gullmynter fra Frankrike, England, Tyskland og Italia, gulldinarer fra den islamske verden og britiske guineas, i tillegg til noen senere mynter fra Tunisia og Thailand. Dette er mynter som en gang var betalingsmiddel, ikke moderne investeringsgull, og verdien ligger like mye i historien, sjeldenheten og kvaliteten som i metallet. Hver mynt er beskrevet med vekt, datering og katalognummer der det finnes.

Keltiske gullstatere

Kelterne i Gallia og Britannia preget gullstatere etter mønster av Filip II av Makedonias stater, med Apollons hode på den ene siden og en tospann-vogn på den andre. Over generasjoner ble motivene stadig mer abstrakte. Kategorien har en stater fra ambianerne i Gallia Belgica (ca. 100–50 f.Kr.) og britisk gull fra tiden rundt Kristi fødsel, preget under Tincomarus og av catuvellaunerne.

Floriner, dukater, écuer og nobler

Vest-Europa begynte å prege gull igjen på 1200-tallet. Firenze preget florinen fra 1252 og Venezia dukaten fra 1284, begge av nesten rent gull og med en vekt på rundt 3,5 gram. Den venetianske dukaten ble senere kalt zecchino, og motivet med dogen knelende foran St. Markus endret seg lite gjennom århundrene, som på denne zecchinoen fra 1659–1674.

I Frankrike preget Ludvig IX den første écu d’or i 1266, oppkalt etter våpenskjoldet på mynten. Filip VI innførte écu à la chaise i 1337, med kongen på tronen ved siden av skjoldet, som på denne écu d’or fra 1337. Den tyske goldgulden begynte i 1354 som en kopi av florinen, preget av kurfyrstene ved Rhinen, og mistet en stor del av gullinnholdet i tiårene som fulgte. I England innførte Edvard III nobelen i 1344, med kongen stående i et skip, et av de mest kjente motivene i middelalderens gullmynter.

Rose nobles, guineas og dinarer

Mynter folk stolte på, ble kopiert i andre land. Den nederlandske rose noble fra 1583–1591 etterligner Edvard IVs rose noble, eller ryal, med en hersker stående i et skip. I Storbritannia ble guineaen preget første gang i 1663, oppkalt etter gull fra Guinea-området i Vest-Afrika. Verdien ble satt til 21 shilling i 1717, og kvart og tredjedels guinea var de minste brøkdelene. I den islamske verden ble gulldinaren preget fra slutten av 600-tallet; flere av dem finner du under gullmynter fra Midtøsten.

Hva bestemmer prisen på gamle gullmynter?

• Gullinnhold: vekt ganget med finhet gir mengden rent gull, som setter et gulv for prisen. Over gulvet er det samlerverdien som avgjør.
• Kvalitet: gull er mykt, så riper, kantskader og spor etter innfatning er vanlig og trekker ned. Pussede mynter med unaturlig glans er verdt mindre enn urørte.
• Preg: på antikke mynter og middelaldermynter er noe svakt preg eller en liten sprekk i skrotten normalt. Et godt portrett eller motiv og lesbar omskrift betyr mest.
• Historie og etterspørsel: mynter knyttet til kjente herskere, store handelsbyer eller viktige hendelser har et bredere marked enn anonyme typer.

Les mer i Kjøpe gullmynter: hva du bør vite, om gull og sølv fra vraket av Akerendam i Rundeskatten, og om Norges egne gullmynter i 20 kroner 1909 – prøvemynten før gullmyntene i 1910.