Middelaldermynter er mynter preget i Europa mellom rundt år 500 og 1500. De aller fleste er små sølvmynter, slått for hånd mellom to stempler. Hovedmynten var sølvpenningen, som het penny i England, denier i Frankrike og pfennig i Tyskland. Fra 1200-tallet kom større sølvmynter som gros og groat, og fra 1252 fikk Vest-Europa igjen egne gullmynter: florin, dukat, écu, noble og gulden.
Denne guiden forklarer de viktigste typene, hvordan middelaldermynter ble laget, og hva du bør se etter når du kjøper. Eksemplene fra Denarius er enkeltobjekter med eget protokollnummer.
Kort fortalt
- Sølvpenningen var hovedmynten i det meste av Europa i middelalderen. I det karolingiske systemet gikk 240 penninger på ett pund.
- Middelaldermynter er hamret: et sølvemne ble lagt mellom to stempler og slått med hammer. England gikk først over til maskinpreging i 1662.
- Den franske gros tournois kom i 1266. Den engelske groaten på fire pence ble fast mynt fra 1351.
- Gullmyntene kom tilbake med florinen fra Firenze i 1252 og dukaten fra Venezia i 1284.
- Hos Denarius koster engelske pennies fra 1200-tallet rundt 875–1 750 kr i skrivende stund. Middelalderske gullmynter ligger fra rundt 8 000 kr og oppover.
Innhold
Hva er middelaldermynter?
Etter Vest-Romerrikets fall fortsatte myntpregingen i mindre skala. I store deler av Vest-Europa ble sølv det vanlige myntmetallet fra rundt år 700, og i flere hundre år var det nesten bare én valør i omløp: penningen.
Grunnlaget ble lagt av frankerkongene på 700-tallet. Pippin den lille og deretter Karl den store reformerte mynten, og rundt 790-tallet var systemet på plass: 240 sølvpenninger (latin denarii) gikk på ett pund. Pund og shilling var regneenheter, ikke mynter. Det samme regnesystemet levde videre i Storbritannia helt til 1971.
Også i Norge gikk 240 penninger på en mark. Ifølge Norges Bank inneholdt hver penning rundt 0,9 gram sølv. Norske middelaldermynter har vi skrevet mer om i artikkelen om brakteater, middelalderens tynne mynter.
Hva er en hamret mynt?
Middelaldermynter ble laget for hånd. Et sølvemne ble lagt på et nedre stempel festet i en kloss. Myntslageren holdt det øvre stempelet over og slo på det med hammer. Slik fikk mynten motiv på begge sider.
Metoden forklarer hvorfor middelaldermynter sjelden er helt runde. Preget sitter ofte litt skjevt, kanten kan være ujevn, og deler av omskriften kan mangle. Det er normalt og trekker sjelden mye ned. Et sentrert og tydelig preg er derimot et pluss.
På engelsk kalles slike mynter hammered coins. I England ble det preget hamrede mynter helt til 1662. Fra da av ble all mynt laget med maskiner.
Middelaldermynter fra England: fra sceatta til penny
Sceatta (ca. 600–775)
De eldste angelsaksiske sølvmyntene er små og tykke, og samlere kaller dem sceattas. Navnet er en senere betegnelse, brukt siden 1600-tallet. Samtiden kalte dem trolig bare penninger. Fitzwilliam Museum i Cambridge beskriver dem som forgjengerne til pennyen. Hos Denarius koster en sceatta fra ca. 600–775 kr 3 500 i skrivende stund (protokollnr. 5830).
Pennyen blir standard
Mot slutten av 700-tallet kom en bredere og tynnere penny, knyttet til kong Offa av Mercia. Den veide rundt 1,3–1,5 gram sølv. Pennyen var Englands viktigste mynt helt til 1300-tallet. I vikingtiden havnet store mengder engelske pennies i Skandinavia, noe du kan lese om i artikkelen om vikingtidens mynter.
Long cross-pennyen fra 1247
Et stort problem var klipping: folk skar sølv av kanten før de brukte mynten videre. I 1247 innførte Henrik III en ny penny der korset på baksiden gikk helt ut til kanten. Da ble det lettere å se om mynten var klippet. En penny fra 1247–1272 koster kr 875 hos Denarius (protokollnr. 4409). I 1279 laget Edvard I en ny penny med massivt kors, og samtidig halvpenny og farthing.
Groat og gros: de store sølvmyntene
Handel krevde etter hvert større mynter enn penningen. Den franske kongen Ludvig IX innførte i 1266 gros tournois, verdt 12 deniers. Den var av nesten rent sølv og ble kopiert over store deler av Europa.
I England prøvde Edvard I seg med en groat allerede i 1279. Først i 1351, under Edvard III, ble groaten på fire pence en fast del av myntvesenet. Forsiden viser kongen forfra med krone. Baksiden har et langt kors og omskriften POSVI DEVM ADIVTOREM MEVM, «jeg har gjort Gud til min hjelper». En groat fra 1351–1352 koster kr 1 000 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 2891).
Gullmynter i middelalderen: florin, écu, noble og gulden
I Vest-Europa ble det i flere hundre år nesten ikke preget gull. Det endret seg i 1252, da Firenze innførte florinen på rundt 3,5 gram nesten rent gull. Venezia fulgte i 1284 med dukaten. Begge ble internasjonale handelsmynter og ble etterlignet mange steder.
Frankrike: écu d’or à la chaise
Filip VI innførte i januar 1337 écu d’or à la chaise. Kongen sitter på en trone med sverd og Frankrikes våpenskjold. Mynten veide rundt 4,5 gram og ble kopiert fra Spania til Nederlandene. Hos Denarius koster en écu d’or fra 1337 kr 22 500 i skrivende stund (protokollnr. 5813).
England: noble og quarter noble
Henrik III forsøkte seg med en gullpenning i 1257, men den ble ingen suksess og er i dag svært sjelden. Det var Edvard III som fikk til en varig gullmynt. Nobelen fra 1344 var verdt 6 shilling og 8 pence og viser kongen i et skip. Kvartnobelen, verdt 1 shilling og 8 pence, har bare våpenskjoldet. En quarter noble fra 1361–1369 koster kr 14 000 hos Denarius (protokollnr. 5985).
Under Edvard IV kom i 1464–1465 en ny gullmynt på 10 shilling, kalt ryal eller rose noble. Typen levde videre på kontinentet. I 1580-årene preget flere nederlandske provinser egne rose nobles etter engelsk mønster. Et slikt eksemplar fra 1583–1591 koster kr 55 000 hos Denarius (protokollnr. 5794). Den er riktignok preget etter middelalderen, men designet er rent middelaldersk.
Tyskland: den rhinske goldgulden
Erkebiskopene i Trier og Köln fikk rett til å prege gull i 1346, og Mainz i 1354. De første guldenene var kopier av florinen. I 1380-årene gikk de tre erkebiskopene og pfalzgreven ved Rhinen sammen i en myntunion med felles standard for gull og sølv. Goldgulden ble den viktigste gullmynten i Tyskland, men mistet etter hvert nesten en fjerdedel av gullinnholdet. En goldgulden fra 1388–1418 koster kr 14 000 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 5724).
Vurderer du gull, har vi skrevet mer om hva du bør vite når du skal kjøpe gullmynter.
Hva bør du se etter når du kjøper middelaldermynter?
- Klipping og vekt. Mange sølvmynter er klippet eller slitt. En mynt med hel kant og normal vekt er mer ettertraktet.
- Lesbar omskrift. Kongens navn og myntsted gjør det mulig å bestemme mynten nøyaktig.
- Preg og sprekker. Skjevt preg er normalt. Sprekker i tynne mynter og kraftig rengjøring trekker ned.
- Gull. Gullmynter er ofte bedre bevart, men se etter bøyde eksemplarer, riper og spor etter smykkefatning.
- Litteratur. Spinks Coins of England, Norths English Hammered Coinage og Friedbergs Gold Coins of the World er vanlige oppslagsverk.
Forfalskninger finnes, særlig av gullmynter. Kjøp fra en selger som garanterer at mynten er ekte. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er middelaldermynter?
Middelaldermynter er mynter preget i Europa mellom rundt år 500 og 1500. De fleste er små sølvmynter som penny, denier og pfennig, slått for hånd mellom to stempler. Fra 1200-tallet kom også større sølvmynter og gullmynter.
Hva er forskjellen på en penny og en groat?
Pennyen var den vanlige sølvmynten i middelalderens England. Groaten var en større sølvmynt verdt fire pence, og ble en fast del av det engelske myntvesenet fra 1351 under Edvard III.
Hvorfor er middelaldermynter ofte skjeve og ujevne?
Middelaldermynter ble hamret for hånd. Myntemnet ble lagt mellom to stempler og slått med hammer, så preget havnet ofte litt skjevt og kanten ble ujevn. Dette er normalt og trekker sjelden mye ned på verdien.
Når kom gullmyntene tilbake i middelalderen?
Firenze innførte gullfloriner i 1252 og Venezia dukaten i 1284. Frankrike, England og de tyske erkebiskopene fulgte på 1300-tallet med écu d’or, noble og goldgulden.
Hva er en sceatta?
En sceatta er en liten, tykk angelsaksisk sølvmynt fra 600- og 700-tallet. Navnet ble tatt i bruk av samlere på 1600-tallet. Myntene regnes som forgjengere til den engelske pennyen.
Hva koster middelaldermynter?
Prisen avhenger av type, sjeldenhet og bevaringsgrad. Hos Denarius koster engelske pennies fra 1200-tallet rundt 875–1 750 kr i skrivende stund, mens middelalderske gullmynter ligger fra rundt 8 000 kr og oppover.
Vil du se flere middelaldermynter? I butikken finner du engelske pennies, groats og sceattas under England, gullmynter fra écu d’or til goldgulden under Gullmynter, og flere tyske mynter under Preussen, Tyskland og Østerrike. Hvert objekt er undersøkt, fotografert og beskrevet, og de fleste finnes i ett eksemplar.
