Islamske mynter er mynter preget under muslimske herskere fra slutten av 600-tallet og framover. De klassiske er gulldinaren og sølvdirhamen som kalifen Abd al-Malik innførte i årene 696–699, med arabiske innskrifter i stedet for portretter: trosbekjennelsen, vers fra Koranen og ofte myntsted og årstall. For samlere er islamske mynter en av de rimeligste veiene inn i middelalderen, for vanlige sølvdirhamer koster ofte bare noen hundre kroner.
Kort fortalt
- Dinaren (gull) kom i 696/697, dirhamen (sølv) like etter. Begge ble innført av den umayyadiske kalifen Abd al-Malik.
- Navnene er lånt: dinar kommer fra den romerske denaren, dirham fra den greske drakmen og kobbermynten fals fra den bysantinske follis.
- De fleste islamske mynter har bare tekst. Innskriftene forteller hvem som preget, hvor og når.
- Årstallene følger hijra-kalenderen, som teller fra år 622.
- Omtrent en tredel av over 250 000 mynter fra vikingtiden funnet i Skandinavia kom fra øst, de fleste abbasidiske dirhamer.
Innhold
Hva er islamske mynter?
Begrepet islamske mynter dekker mynter fra kalifatene og de mange dynastiene som fulgte, fra Spania og Marokko i vest til Iran, Sentral-Asia og India i øst. Perioden er lang: fra de første arabiske utgavene på 600-tallet til osmanske, persiske og indiske mynter langt inn på 1800-tallet.
Denne artikkelen konsentrerer seg om de mest samlede islamske myntene: gulldinarer og sølvdirhamer fra kalifatene, noen senere dynastier og den osmanske gullmynten sultani.
Hvordan begynte de islamske myntene?
Da de arabiske hærene erobret Syria, Egypt og Persia på 630- og 640-tallet, fortsatte de å bruke pengene som allerede var i omløp. I Syria og Egypt var det bysantinsk gull og bronse, i Persia sasanidiske sølvdrakmer. Ifølge Encyclopaedia Iranica fortsatte preget av drakmer i sasanidisk stil etter erobringen, først uten tegn på arabisk styre, senere med en kort arabisk tekst som bism Allah («i Guds navn») i kanten.
Under kalifen Abd al-Malik (685–705) kom de første forsøkene på et eget uttrykk. Rundt 693–695 ble det preget gullmynter med en stående figur, trolig kalifen selv, som numismatikere kaller «standing caliph»-typen.
Reformen i 696–699
I hijra-året 77 (696/697) kom den store reformen. Den nye dinaren hadde ingen bilder, bare arabisk tekst. På den ene siden står «Det finnes ingen gud unntatt Gud alene, han har ingen make», på den andre et vers fra sura 112 om at Gud er én. I kanten står det at denne dinaren ble preget i året 77.
Dinaren ble justert til 4,25 gram, en vekt som kalles mithqal. Sølvdirhamen fulgte i 697–699 med samme oppbygning og en vekt på knapt 3 gram. Dette ble malen for myntene i flere hundre år.
Hvorfor har islamske mynter ikke bilder?
Etter reformen erstattet religiøse innskrifter herskerportretter og andre bilder. Teksten var selve budskapet: myntene spredte trosbekjennelsen over hele riket. Regelen var likevel ikke absolutt. Enkelte senere dynastier, for eksempel artuqidene i Anatolia på 1100- og 1200-tallet, preget bronsemynter med figurer.
Dinar, dirham og fals: hva er forskjellen?
De tre grunnmyntene i det islamske systemet er gull, sølv og kobber. Navnene viser hvor tett de hang sammen med eldre pengesystemer. Dinaren har for eksempel navnet sitt fra den romerske denaren, som var en sølvmynt.
| Mynt | Metall | Navnet kommer fra | Typisk vekt |
|---|---|---|---|
| Dinar | Gull | Latin denarius | Ca. 4,25 g (mithqal) |
| Dirham | Sølv | Gresk drakme, via persisk | Knapt 3 g |
| Fals (flertall fulus) | Kobber/bronse | Bysantinsk follis | Varierer mye |
Vektene gjelder reformmyntene fra umayyadtiden. Senere dynastier brukte ofte andre standarder, og mange dirhamer veier en del mindre eller mer enn idealet.
Islamske mynter fra kalifatene
Umayyadene (661–750)
Umayyadene styrte fra Damaskus og står bak reformmyntene. Dinarene deres har som regel ikke myntsted, bare årstall, mens dirhamene nevner både sted og år. Det gjør umayyadiske dirhamer populære blant samlere som vil ha mynter fra mange ulike myntsteder.
Abbasidene (fra 750)
Abbasidene tok over i 750 og grunnla Bagdad i 762. På myntene heter byen Madinat al-Salam, «fredens by». Kalifatet varte til mongolene inntok Bagdad i 1258, men den politiske makten var lenge spredt på mange lokale herskere.
Den mest kjente kalifen er Harun al-Rashid (786–809), kjent fra fortellingene i Tusen og én natt. Hos Denarius koster en dirham fra Harun al-Rashid i skrivende stund 400 kr (protokollnr. 6163). Fra slutten av 800-tallet finnes også en gulldinar fra kalifen al-Mu’tamid, preget 891/2, til 11 000 kr (protokollnr. 5749).
Ikke alt i kalifatet så «islamsk» ut. I Tabaristan sør for Det kaspiske hav preget abbasidiske guvernører på 700-tallet halve drakmer i sasanidisk stil, med herskerbyste og ildalter.
Fatimidene (909–1171)
Fatimidene var et sjiamuslimsk kalifat som oppsto i Nord-Afrika, erobret Egypt i 969 og grunnla Kairo. Dinarene deres er lette å kjenne igjen: innskriftene går i konsentriske ringer rundt en prikk i midten. Fatimidisk gull hadde godt ry hos kjøpmenn.
Al-Mustansir (1036–1094) satt som kalif i nesten 60 år, og dinarene hans er blant de vanligste fatimidiske gullmyntene. Hos Denarius koster en dinar fra al-Mustansir i skrivende stund 8 500 kr (protokollnr. 6267).
Senere dynastier: almohader, ilkhanider og osmaner
Etter kalifatenes storhetstid preget en rekke dynastier sine egne mynter, ofte med særpreg som gjør dem lette å skille fra hverandre.
- Almohadene styrte Marokko og store deler av Spania på 1100- og 1200-tallet. De er kjent for små, firkantede sølvdirhamer, ofte uten herskernavn og årstall. En halv dirham fra almohadene koster 500 kr (protokollnr. 4265).
- Ilkhanidene var mongolske herskere i Iran. Ghazan Mahmud gikk over til islam og reformerte myntvesenet rundt år 1300. En dobbel dirham fra Ghazan Mahmud koster 1 200 kr (protokollnr. 4408).
- Osmanene preget sin første gullmynt, sultani, under Mehmed II i 1477/78. Den fulgte standarden til den venetianske dukaten, rundt 3,45 gram, og nevner sultanens navn og titler. En sultani fra Selim II (1566–1574) koster 7 350 kr (protokollnr. 6269).
Islamske mynter i Norge: dirhamene fra vikingtiden
Islamske mynter har en egen plass i norsk historie. Gjennom handel langs elvene i dagens Russland kom enorme mengder sølv til Norden på 800- og 900-tallet. Ifølge CoinWeek kommer omtrent 35 prosent av over 250 000 vikingtidsmynter funnet i Danmark, Norge og Sverige fra øst, de fleste abbasidiske dirhamer.
Vikingene brukte dem etter vekt, ofte klipt i biter. Les mer om dette i artikkelen om vikingtidens mynter, fra hacksølv til Olav Kyrre.
Hvordan leser du islamske mynter?
Du trenger ikke å kunne arabisk for å komme i gang, men det hjelper å vite hvor du skal se.
- Kantinnskriften på dirhamer begynner gjerne med «I Guds navn ble denne dirhamen preget i …», etterfulgt av myntsted og år. Tallene er skrevet med ord, ikke sifre.
- Skriften er på de eldste myntene kufisk, en kantete skrift. Senere ble rundere skrifttyper vanlige.
- Herskernavnet står på mange mynter fra abbasidene og senere, ofte sammen med navnet på en arving eller guvernør.
Hvordan regner du om årstallet?
Hijra-kalenderen teller fra profeten Muhammeds utvandring til Medina i 622. Et måneår er omtrent elleve dager kortere enn vårt år, så du kan ikke bare legge til 622. En grei tommelfingerregel er: årstall e.Kr. ≈ AH − AH/33 + 622. Hijra-året 77 blir da rundt 696/697, og 882 blir rundt 1477.
Til nøyaktig bestemmelse bruker samlere oppslagsverk som Stephen Albums Checklist of Islamic Coins og Michael Mitchiners The World of Islam.
Hva koster islamske mynter?
Prisen avhenger av metall, dynasti, hvor sjeldent myntstedet og året er, og kvaliteten. Vanlige abbasidiske og umayyadiske dirhamer er blant de rimeligste sølvmyntene fra middelalderen. Gulldinarer koster mer, både fordi de er av gull og fordi færre er bevart. Dette er et utvalg av islamske mynter hos Denarius i skrivende stund:
| Mynt | Periode | Pris hos Denarius |
|---|---|---|
| Dirham, Harun al-Rashid (protokollnr. 6163) | 786–809 | 400 kr |
| Halv dirham, almohadene (protokollnr. 4265) | 1100–1200-tallet | 500 kr |
| Dobbel dirham, Ghazan Mahmud (protokollnr. 4408) | Rundt 1300 | 1 200 kr |
| Sultani i gull, Selim II (protokollnr. 6269) | 1566–1574 | 7 350 kr |
| Dinar i gull, al-Mustansir (protokollnr. 6267) | 1036–1094 | 8 500 kr |
| Dinar i gull, al-Mu’tamid (protokollnr. 5749) | 891/2 | 11 000 kr |
Prisene kan endre seg. Vil du sammenligne gullmynter på tvers av land og perioder, kan du lese om hva du bør vite før du kjøper gullmynter.
Råd før du kjøper islamske mynter
- Ekthet: Gulldinarer blir forfalsket. Sammenlign vekt, størrelse og skriftstil med publiserte eksemplarer, og kjøp av en selger som garanterer ekthet.
- Tilstand: Mange dirhamer kommer fra skattefunn og kan være klipt, bøyd eller ha små hakk. Det er en del av historien, men påvirker prisen.
- Proveniens: Spør hvor mynten kommer fra. Mange land har strenge regler for utførsel av kulturminner.
Hos Denarius er hvert objekt undersøkt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er islamske mynter?
Islamske mynter er mynter preget under muslimske herskere, fra kalifatene på 600-tallet til osmanske og persiske mynter på 1800-tallet. De klassiske er gulldinaren og sølvdirhamen, som vanligvis bare har arabisk tekst: trosbekjennelse, koranvers, myntsted og årstall.
Hva er forskjellen på dinar og dirham?
Dinaren er gullmynten og dirhamen sølvmynten i det islamske myntsystemet. Etter reformen i 696/697 veide dinaren rundt 4,25 gram, mens dirhamen veide knapt 3 gram. Dinar kommer av den romerske denaren, dirham av den greske drakmen.
Hvorfor har islamske mynter ikke bilder?
Etter Abd al-Maliks reform i 696/697 ble bilder erstattet med religiøse innskrifter, slik at myntene selv bar trosbekjennelsen. Noen senere dynastier, som artuqidene i Anatolia, preget likevel bronsemynter med figurer.
Hvordan finner jeg årstallet på en islamsk mynt?
Årstallet står vanligvis i kantinnskriften, skrevet med arabiske ord etter hijra-kalenderen. Den teller fra 622 og har kortere år enn vår kalender. Omtrentlig regel: år e.Kr. ≈ AH − AH/33 + 622.
Hvorfor finnes det arabiske mynter i Norge?
I vikingtiden kom store mengder sølvdirhamer fra kalifatene til Norden gjennom handel langs elvene i Øst-Europa. De ble brukt som betalingssølv etter vekt og er funnet i skatter og på handelsplasser, også i Norge.
Hva er en sultani?
Sultani var den første osmanske gullmynten, innført av Mehmed II i 1477/78. Den fulgte vektstandarden til den venetianske dukaten, rundt 3,45 gram, og var lenge rikets eneste gullmynt.
Se islamske mynter hos Denarius
Du finner dinarer, dirhamer og andre islamske mynter i kategorien Midtøsten, med egne avdelinger for gullmynter og sølvmynter. De fleste objektene finnes i ett eksemplar, og Denarius sender til hele verden. Spørsmål kan sendes til kundeservice@denarius.no.
