Vikingtidens mynter var for det meste utenlandske sølvmynter som ble brukt etter vekt, ikke etter pålydende: først arabiske dirhamer, senere angelsaksiske og tyske penninger, ofte klipt opp til hacksølv. Den første norske mynten ble preget for Olav Tryggvason rundt 995–1000, men først under Harald Hardråde og Olav Kyrre på 1000-tallet ble kongens egen mynt det vanlige betalingsmiddelet i Norge. For samlere betyr det at norske kongemynter fra denne tiden er sjeldne og dyre, mens dirhamer og angelsaksiske penninger av typene som havnet i nordiske skatter er langt lettere å få tak i.
Kort fortalt
- I vikingtiden (ca. 800–1050) betalte man med sølv etter vekt: smykker, barrer, hacksølv og mynter.
- Fram til rundt 950 kom det meste av myntsølvet fra den islamske verden. Etter ca. 975 dominerte angelsaksiske og tyske mynter.
- Olav Tryggvason (995–1000) var den første norske kongen som fikk preget mynter.
- Harald Hardråde bygde et nasjonalt myntvesen og senket sølvinnholdet til rundt en tredel. Under Olav Kyrre (1067–1093) forsvant de utenlandske myntene fra omløpet.
- Mynter fra før 1650 som blir funnet i norsk jord, tilhører staten. Spør derfor alltid etter proveniens.
Innhold
Hvordan betalte man i vikingtiden?
Da handelsplassene Kaupang og Heimdalsjordet i Vestfold ble grunnlagt rundt år 800, var det ikke mynten i seg selv som hadde verdi, men sølvet. Ifølge Norges Bank ble det betalt med smykker, barrer og hacksølv, men også med varer som tørrfisk, smør, huder, skinn og husdyr.
Utgravningene på Kaupang viser hvordan dette fungerte i praksis. Fra rundt 825 ble sølv veid opp med lokalt laget blylodd, og fra midten av 800-tallet kom standardiserte lodd, trolig etter islamsk forbilde.
Hva er hacksølv?
Hacksølv er sølv som er hugget eller klipt i biter: ringer, armbånd, barrer og mynter. Siden det var vekten som telte, kunne en arabisk dirham like gjerne kuttes i to eller fire for å få riktig beløp. Mange mynter fra skattefunn har også små hakk i overflaten. Slike merker forklares gjerne med at mottakeren ville sjekke at sølvet var ekte hele veien gjennom, og de er en del av myntens historie, ikke en feil.
Vil du lese mer om sølvøkonomien på Kaupang, er standardverket Means of Exchange: Dealing with Silver in the Viking Age (red. Dagfinn Skre). Hos Denarius koster boken i skrivende stund 500 kr (se boken her).
Arabiske dirhamer: vikingtidens viktigste sølvkilde
Dirhamen var sølvmynten i det arabiske myntsystemet. Store norske leksikon oppgir en normalvekt på rundt 2,975 gram, og at mynten hadde sin største utbredelse mellom år 800 og 1000. Mange ble preget i dagens Irak, Iran, Syria og Afghanistan og i Sentral-Asia, og de nådde Norden via elvene gjennom dagens Russland.
Mengdene var enorme. Numismatikeren Svein H. Gullbekk ved Universitetet i Oslo anslår at kanskje en milliard dirhamer strømmet inn i Skandinavia og vikingverdenen mellom 800 og 950. Norge har langt færre funn enn Sverige, og særlig Gotland, men dirhamer er funnet i skatter, på markedsplasser og spredt rundt gårdsbosetninger. Teisen-skatten i Oslo ble trolig gravd ned en gang etter 919, og på Grimestad i Vestfold ble det i 1936 funnet en dirham preget i Tasjkent mellom 907 og 914.
Mot slutten av 900-tallet tørket strømmen inn. Dirhamer er likevel blant de mest tilgjengelige myntene for den som vil eie en mynt av samme slag som vikingene veide opp. Hos Denarius koster en dirham fra kalif Harun al-Rashid (786–809) i skrivende stund 400 kr (protokollnr. 6163), og en samling med ti abbasidiske dirhamer fra 700-tallet koster 2 900 kr (protokollnr. 6164).
Angelsaksiske og tyske mynter i norske funn
Etter rundt 975 ble bildet et annet. Ifølge Norges Bank dominerte nå mynter fra angelsaksiske og tyske områder importen. I England hadde kong Edgar rundt 973 innført et system der myntene jevnlig ble kalt inn og preget på nytt, og kongens mynt var det eneste lovlige betalingsmiddelet i riket. Under Æthelred II (978–1016) ble store summer betalt til vikinghærer, og hans penninger dukker ofte opp i nordiske skatter, sammen med mynter fra Knut den store.
Et ferskt eksempel er Mørstad-skatten ved Rena i Østerdalen. I april 2026 fant to metallsøkere de første myntene, stoppet søket og varslet fylkesarkeologene. I mai var over 3 150 sølvmynter registrert, de fleste preget i England og tyske områder, blant annet for Æthelred II, Knut den store og keiser Otto III, sammen med et mindre antall danske og norske mynter og litt hacksølv.
Angelsaksiske penninger av disse typene finnes også i handelen. Hos Denarius koster en penning fra Æthelred II av typen Small Cross, preget i Lincoln 1009–1016, i skrivende stund 6 250 kr (protokollnr. 6052), og en Quatrefoil-penning fra Knut den store, preget i Stamford ca. 1017–1023, koster 7 500 kr (protokollnr. 6071).
De første norske myntene: fra Olav Tryggvason til Olav Kyrre
Olav Tryggvason (995–1000)
Norsk myntpreging begynner med Olav Tryggvason. Ifølge Universitetets myntkabinett er myntene hans tro kopier av en angelsaksisk penning fra Æthelred IIs tid, med kongebyste på den ene siden og et kors med bokstavene CRVX på den andre. Innskriften ONLAF REX NOR betyr «Olav, nordmennenes konge», og myntmesteren Godwine er nevnt ved navn. Bare fire eksemplarer er kjent, alle slått med de samme stemplene. Hvor de ble preget, er usikkert.
Olav Haraldsson (1015–1028)
Fra Olav den hellige kjenner man tre ulike penninger, alle etter angelsaksiske forbilder og med innskriften ONLAF REX NORMANORUM. Den eldste typen er slått på firkantede emner. Disse myntene er ekstremt sjeldne: Et unikt eksemplar ble slått ned for 1 400 000 kr hos Oslo Myntgalleri i mai 2023.
Harald Hardråde (1046–1066)
Med Harald Hardråde får Norge et eget myntvesen. Myntkabinettet beskriver en standard på rundt 0,9 gram per penning, med 240 penninger på en mark. Kongen senket sølvinnholdet bevisst, fra rundt 90 prosent til i snitt litt over 30 prosent, det som senere ble kalt «Haraldslåtten». Hovedtypen har en triquetra, en treflettet knute, og ble preget i Nidarnes (Trondheim) og på Hamar. Funnene viser at de utenlandske myntene forsvant fra omløpet tidlig i hans regjeringstid, og kongens mynt overtok.
Olav Kyrre (1067–1093)
Olav Kyrre var medkonge med broren Magnus til 1069 og deretter enekonge. Ifølge Norges Bank gjennomførte han en reform av myntvesenet, og de utenlandske myntene forsvant. Myntene hans er kjent for innskriftene som framhever myntmesterne, noen på latin og andre på norrønt, delvis med runer, som «Askel eier denne penningen».
Den viktigste kilden er Græsli-funnet fra Tydal i 1878, med 2 253 mynter, hvorav 2 209 norske. Olav Kyrre-penninger er derfor den norske kongemynten fra 1000-tallet som oftest dukker opp i handelen, og mange eksemplarer på markedet stammer fra museets dublettsalg på 1890-tallet. Hos Denarius koster en penning preget under Olav Kyrre, 0,89 gram i kvalitet 1+/01, i skrivende stund 39 750 kr (protokollnr. 5478).
Utover 1100-tallet ble myntene stadig mindre og tynnere, og snart dominerte de ensidige brakteatene fra Sverre Sigurdssons tid.
Hva bør du se etter når du kjøper vikingtidens mynter?
Lovlighet
Etter kulturminneloven §§ 12–13 tilhører mynter fra før 1650 staten når de blir funnet i Norge, og funnet skal meldes til politiet eller kulturminnemyndighetene. Finneren kan få finnerlønn. En ny kulturmiljølov er foreslått (NOU 2025: 3), men per oktober 2026 gjelder fortsatt kulturminneloven. En «nyfunnet» vikingmynt fra en norsk åker som tilbys privat uten papirer, bør du derfor holde deg unna. Gamle norske mynter er i tillegg kulturgjenstander som kan kreve utførselstillatelse for å forlate Norge, og enkelte auksjonsobjekter merkes uttrykkelig med at de ikke kan eksporteres.
Proveniens
Spør hvor mynten kommer fra. Gode svar er gamle samlinger, tidligere auksjonskataloger og museenes dublettsalg på 1800-tallet. For norske mynter fra denne tiden er en sporbar historie både et tegn på lovlighet og noe som påvirker prisen.
Ekthet
Kjente vikingmynter er populære å kopiere, og mange kopier er støpt. Sjekk vekten mot det typen skal veie (en penning fra Harald Hardråde eller Olav Kyrre ligger rundt 0,9 gram), se etter kornete overflate, utflytende detaljer og skjøt langs kanten, og kjøp fra en selger som garanterer ektheten. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet, og hvert objekt har eget protokollnummer.
Kvalitet
Mynter fra skattefunn er ofte bøyd, sprukket eller har testhakk. Det er vanlig, men trekker ned. Vekt, preg og lesbar innskrift betyr mye for prisen.
Hva koster vikingmynter? Veiledende priser
Prisene under er veiledende per oktober 2026. Auksjonspriser er tilslag før salær, slik de er registrert i Numista, og hver mynt vurderes for seg.
| Mynt | Kilde | Pris |
|---|---|---|
| Abbasidisk dirham, 700–800-tallet | Denarius, protokollnr. 6163 | 400 kr |
| Æthelred II, Long Cross-penning | Spink-auksjoner | Fra under £200 for slitte eksemplarer til £750 for et meget pent eksemplar fra Rochester |
| Æthelred II, Small Cross, Lincoln | Denarius, protokollnr. 6052 | 6 250 kr |
| Knut den store, Quatrefoil, Stamford | Denarius, protokollnr. 6071 | 7 500 kr |
| Olav Kyrre, penning, kv. 01 til 1+/01 | Oslo Myntgalleri, mai 2023 | 36 000–42 000 kr |
| Olav Kyrre, penning, kv. 1+/01 | Denarius, protokollnr. 5478 | 39 750 kr |
| Harald Hardråde, penning (triquetra) | Oslo Myntgalleri, mai 2022 og nov. 2023 | 65 000 kr (med hull) til 220 000 kr |
| Olav Haraldsson, penning (unik) | Oslo Myntgalleri, mai 2023 | 1 400 000 kr |
Ofte stilte spørsmål
Hva er en vikingmynt?
Som regel en sølvmynt som var i bruk i Norden i vikingtiden, ca. 800–1050. De fleste var utenlandske, som arabiske dirhamer og angelsaksiske og tyske penninger, og de ble brukt etter vekt. Norske kongemynter fra perioden finnes også, men er sjeldne.
Hva var den første norske mynten?
Den første norske mynten ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000. Den er en kopi av en angelsaksisk penning og har innskriften ONLAF REX NOR. Bare fire eksemplarer er kjent.
Hva er hacksølv?
Hacksølv er sølv som er hugget eller klipt i biter, for eksempel smykker, barrer og mynter. I vikingtiden ble det veid opp som betaling, fordi det var vekten av sølvet som bestemte verdien.
Er det lovlig å kjøpe vikingmynter i Norge?
Ja, så lenge mynten er lovlig ervervet. Mynter fra før 1650 som blir funnet i Norge, tilhører staten og skal meldes, så nyfunne mynter uten dokumentasjon bør du unngå. Spør etter proveniens, og husk at eldre norske mynter kan kreve utførselstillatelse.
Hva er en mynt fra Olav Kyrre verdt?
Penninger fra Olav Kyrre (1067–1093) i meget pen kvalitet ble slått ned for 36 000–42 000 kr (tilslag før salær) hos Oslo Myntgalleri i mai 2023. Slitte eksemplarer har gått for mindre. Prisen avhenger av kvalitet, vekt, innskrift og proveniens.
Hvorfor er det funnet arabiske mynter i Norge?
Vikingene handlet med pels og slaver østover og fikk betalt i sølvdirhamer fra den islamske verden. Mellom 800 og 950 kom det enorme mengder slike mynter til Norden, og de ble brukt og smeltet om etter vekt.
Se norske middelaldermynter hos Denarius
Vil du se mynter fra tiden etter vikingtiden, finner du utvalget i Norge før 1814, med egne kategorier for Sverre Sigurdsson og senmiddelalderens mynter under Gaute Ivarsson m. fl. Dirhamer og andre islamske sølvmynter ligger under sølvmynter fra Midtøsten. Hvert objekt er undersøkt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer.
