Norske mynter spenner over mer enn tusen år, fra de første sølvpenningene rundt år 1000 til kronene vi bruker i dag. Samlere deler dem gjerne i fire perioder: middelalderen, dansk-norsk tid før 1814, speciedaler- og skillingtiden 1814–1874 og kroneperioden fra 1875. Vil du begynne å samle mynter, er rådet enkelt: velg én periode eller én valør, skaff deg en god katalog, og kjøp heller få og godt bevarte mynter enn mange slitte.
Kort fortalt
- Den første norske mynten, en sølvpenning, ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000.
- Fra 1628 ble det preget mynt i Christiania, og fra 1686 ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
- Fra 1816 var speciedaleren, delt i 120 skilling, Norges myntenhet.
- Kronen ble innført i 1874–1875, og én speciedaler ble regnet som fire kroner.
- Kvaliteten på gamle norske mynter angis med en egen skala, der 0 betyr usirkulert.
Innhold
Hvilke perioder deles norske mynter inn i?
Inndelingen følger de store skiftene i norsk historie: hvem som var konge, hvor myntene ble laget og hvilket pengesystem som gjaldt. Det er også slik de fleste kataloger og mynthandlere sorterer gamle norske mynter, og slik vi har delt inn butikken.
Middelalderen (ca. 995–1537)
Den første norske penningen ble preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000, i nesten rent sølv. Harald Hardråde (1046–1066) bygde opp et nasjonalt myntvesen, men senket samtidig sølvinnholdet til omtrent en tredjedel. I latinske kilder kalles penningen denarius.
Mynt ble preget i Oslo, Bergen og Nidaros, og en tid også i blant annet Hamar og Tønsberg. Fra 1100-tallet kom brakteatene: tynne, ensidige sølvmynter. Mot slutten av perioden preget også erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Erkebiskop Erik Valkendorf satte som den første årstall på norske mynter, på skillinger fra 1518 og 1519, og pregingen i Nidaros tok slutt med reformasjonen i 1537.
Middelaldermynter er små og ofte sjeldne. Hos Denarius koster for eksempel en penning fra 1066–1093 kr 39 750 og en brakteat fra 1177–1202 kr 8 750 i skrivende stund.
Dansk-norsk tid før 1814
Fra 1537 hadde Norge og Danmark felles konge og felles pengevesen, med riksdaler, mark og skilling. Mye av mynten som var i omløp i Norge, ble preget i København. Etter sølvfunnet på Kongsberg i 1623 fikk Norge sitt eget myntverk i Christiania i 1628. I 1686 ble Den Kongelige Mynt opprettet på Kongsberg, nær sølvgruvene, og myntverket i Christiania ble nedlagt i 1695.
Kongene du møter på myntene, er Christian IV, Frederik III, Christian V, Frederik IV, Christian VI, Frederik V, Christian VII og Frederik VI. Mange samler etter konge, og det er en ryddig måte å bygge en samling på. En rimelig start er småmynt fra Frederik VI: en 2 skilling 1810 koster kr 350 hos Denarius i skrivende stund.
1814–1874: speciedaler og skilling
Etter 1814 fikk Norge eget pengevesen, og Norges Bank ble opprettet i 1816. Myntenheten var speciedaleren, delt i 5 ort eller 120 skilling. Myntene ble preget på Kongsberg og bærer navn eller portrett av unionskongene Carl XIII, Carl XIV Johan, Oscar I og Carl XV.
Perioden er populær fordi den er avgrenset og oversiktlig, og fordi den rommer alt fra rimelige skillinger til store sølvdalere. Hos Denarius koster en speciedaler 1835 fra Carl XIV Johans tid kr 17 500 i skrivende stund.
Kronen fra 1875
Fra 1. januar 1874 gikk Norge over til gullstandard med kronen som enhet, og loven av 17. april 1875 gjorde kronen, delt i 100 øre, til grunnlaget for pengevesenet. Samme høst ble Norge med i Den skandinaviske myntunion. I overgangen ble noen mynter preget med begge valører, som 1 krone/30 skilling fra 1875.
De første kronemyntene var av sølv. Fra 1920-tallet kom kobbernikkel, og under krigene ble det brukt rimeligere metaller som jern og sink. Kroneperioden er et godt sted å begynne, fordi mange årganger fortsatt er rimelige, mens de beste eksemplarene kan være verdt mye. En 25 øre 1900 i fin kvalitet koster for eksempel kr 7 500 hos Denarius i skrivende stund.
Hvordan begynner man å samle mynter?
De fleste som samler mynter over tid, ender med et tema. Det gjør samlingen mer interessant, og det gjør det lettere å se hva som mangler.
- Velg et tema. Én konge, én valør (for eksempel 2 skilling), én periode eller en årgangsrekke av 1 krone.
- Skaff en katalog først. Da vet du hvilke årganger og varianter som finnes, og hvilke som er sjeldne.
- Prioriter kvalitet. Én godt bevart mynt holder ofte verdien bedre enn flere slitte.
- Kjøp av selgere som garanterer ekthet. Det finnes kopier og forfalskninger, særlig av sjeldne mynter.
- Før en enkel liste over hva du har, hvor du kjøpte det og hva det kostet.
Hos Denarius er hvert objekt undersøkt, fotografert, beskrevet og gitt eget protokollnummer, og vi garanterer at alt vi selger er ekte og som beskrevet.
Hva betyr kvalitetsskalaen på norske mynter?
I Norge beskrives kvaliteten på mynter med en tallskala i stedet for de engelske forkortelsene. Tabellen viser omtrent hvordan trinnene svarer til internasjonale betegnelser:
| Norsk | Betydning | Omtrent internasjonalt |
|---|---|---|
| 0 | Usirkulert, ingen slitasje | UNC |
| 0/01 | Nesten usirkulert, bare svak kabinettslitasje | AU |
| 01 | Meget pen, lett slitasje på de høyeste punktene | EF/XF |
| 1+ | Pen, tydelig vært i omløp, men ikke vesentlig slitt | VF |
| 1 | Fullgod, merkbar slitasje, men alle tall og bokstaver er leselige | F |
| 1- | Kraftig slitt, men kan identifiseres | VG |
| 2 | Dårlig | G |
Mellomtrinn som 1+/01 og 1/1+ er vanlige. Vurderingen er alltid litt skjønnsmessig, og grensene kan variere mellom kataloger og selgere. Kvaliteten betyr mye for prisen: samme årgang kan koste mange ganger mer i 0 enn i 1.
Hvordan oppbevarer man gamle mynter?
- Hold mynten i kanten, ikke på flatene. Fett fra fingrene kan gi merker.
- Ikke puss eller rens mynter. Rensing fjerner den naturlige patinaen, gir riper og senker verdien.
- Bruk PVC-frie myntlommer, kapsler eller myntbrett. Myk PVC kan over tid gi grønne belegg.
- Oppbevar samlingen tørt og med jevn temperatur. Kjeller og loft er dårlige steder.
- Unngå gummistrikker og vanlig papir, som kan misfarge sølv.
Hvor finner man kataloger over norske mynter?
Standardverket er Norges Mynter av Ahlström, Brekke og Hemmingsson (1976). Mange handlere oppgir fortsatt såkalte Brekke-numre fra denne katalogen. Bjørn R. Rønnings Norges mynter 1628–1873 (1971) og Kolbjørn Skaares Norges mynthistorie (1995) går dypere i historien. På nett er Numista et nyttig oppslagsverk, og Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum har mye stoff om norske myntherrer.
Norsk Numismatisk Forening, stiftet i 1927, gir ut Norsk Numismatisk Tidsskrift fire ganger i året, og det finnes lokale myntklubber over hele landet. Gamle auksjonskataloger er også gode kilder til varianter og proveniens. Denarius har for eksempel auksjonskataloger fra Ahlström Mynthandel til kr 1 750 i skrivende stund.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den eldste norske mynten?
Den eldste norske mynten er en sølvpenning preget for Olav Tryggvason mellom 995 og 1000. Den var laget av nesten rent sølv og er svært sjelden. Fra Harald Hardrådes tid ble penningene vanligere, men med langt mindre sølv.
Hvor ble gamle norske mynter preget?
I middelalderen ble det preget mynt i blant annet Oslo, Bergen og Nidaros. I dansk-norsk tid kom mye av mynten fra København, mens Norge hadde eget myntverk i Christiania fra 1628 til 1695. Fra 1686 har norske mynter blitt preget på Kongsberg.
Når gikk Norge over fra skilling til krone?
Kronen ble innført fra 1. januar 1874, og loven av 17. april 1875 gjorde kronen, delt i 100 øre, til grunnlaget for pengevesenet. Én speciedaler, som var 120 skilling, ble regnet som fire kroner.
Hva betyr 0, 01 og 1+ på mynter?
Det er den norske kvalitetsskalaen. 0 betyr usirkulert, 01 meget pen med lett slitasje (omtrent EF) og 1+ pen (omtrent VF). Deretter følger 1, 1- og 2 for stadig mer slitte mynter.
Bør jeg rense gamle mynter?
Nei. Rensing fjerner den naturlige overflaten, gir fine riper og senker nesten alltid samlerverdien. Oppbevar heller myntene tørt i PVC-frie lommer eller kapsler, og hold dem i kanten.
Hvordan begynner jeg å samle norske mynter?
Velg et avgrenset tema, for eksempel én konge, én valør eller én periode, og skaff en katalog så du vet hva som finnes. Kjøp heller få mynter i god kvalitet enn mange slitte, og kjøp av selgere som garanterer ekthet.
Vil du se hva som finnes nå? Bla i kategoriene Norge før 1814, Norge 1814–1874 og Norge etter 1874. Hver mynt er beskrevet og fotografert, slik at du kan se kvaliteten selv før du bestemmer deg.
