Før kronen kom, regnet nordmenn i riksdaler, speciedaler, mark og skilling. Skillingen var småmynten, mens riksdaleren og speciedaleren var de store sølvmyntene. I dansk-norsk tid gikk det 96 skilling på en riksdaler, fra 1816 var 1 speciedaler = 120 skilling, og ved overgangen til kroner i 1874–1875 ble 1 speciedaler regnet som 4 kroner.
Kort fortalt
- 1 mark = 16 skilling, og fra 1625 var 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling.
- «Specie» betyr at daleren er en preget sølvmynt, ikke bare en regneenhet.
- Fra 1816 var speciedaleren Norges myntenhet: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling.
- Ved overgangen til kronen ble 1 speciedaler = 4 kroner, og 1 krone = 30 skilling.
Innhold
Systemet kan virke forvirrende fordi forholdene endret seg flere ganger, og fordi det fantes både en «ekte» sølvdaler og en regnedaler. Men det følger noen enkle regler.
Hva var en skilling?
Skilling var en nordisk pengeenhet som ble brukt som regneenhet i Danmark og Norge fra slutten av 1300-tallet. Den ble først preget som mynt i Danmark på 1440-tallet, og i Norge ble de første skillingene preget for kong Hans i Bergen tidlig på 1500-tallet. Erkebiskopene i Nidaros slo også skillinger, helt fram til reformasjonen i 1537.
På 1400-tallet erstattet skillingen de gamle enhetene øre og ertog i det norrøne systemet, slik at 1 mark = 16 skilling. Dette forholdet holdt seg i hundrevis av år. Skillingen ble preget i mange valører, fra ½ skilling og oppover til 24 skilling, og var hverdagspengene folk flest hadde i lomma.
Hva er forskjellen på riksdaler og speciedaler?
Daleren har navn etter den tyske taleren, opprinnelig Joachimsthaler etter sølvbyen Joachimsthal i Böhmen. I Danmark ble den første daleren slått i 1537, og fra 1544 sto den øverst i myntsystemet i Danmark-Norge. Den første daleren av norsk type er datert 1546, laget av sølv fra Gullnes gruve i Seljord.
Speciedaler (riksdaler species) var navnet på selve den utmyntede sølvdaleren, en tung mynt med 25–26 gram sølv. I Norge ble den først preget i Christiania i 1628, og fra 1686 på Kongsberg. Hos Denarius kan du se en 2/3 speciedaler 1796 fra Christian VIIs tid, som koster kr 8 500 i skrivende stund.
Riksdaler kurant var en regnedaler på 96 skilling, betalt i småmynt med lavere sølvinnhold. Fordi småmynten ble dårligere over tid, ble en ekte speciedaler verdt mer enn 96 skilling. I 1790-årene ble forholdet mellom speciedaler og kurantdaler fastsatt til 5:4. En speciedaler var da 1¼ riksdaler kurant, altså 120 skilling. Det er bakgrunnen for at 120 skilling ble tallet Norges Bank valgte i 1816.
Det fantes også en krone lenge før 1875. Christian IV innførte krone som pengeenhet i 1618, og fra 1625 var en krone 4 mark = 64 skilling, eller 2/3 riksdaler. Disse myntene ble kalt 4 mark eller kronestykker. En 4 mark 1671 fra Christian Vs tid koster kr 7 500 hos Denarius i skrivende stund.
Hvordan var omregningsforholdene i ulike perioder?
| Tid | Forhold | Kommentar |
|---|---|---|
| 1400-tallet | 1 mark = 16 skilling | Skillingen tar over for øre og ertog |
| 1544 | 1 riksdaler = 3 mark = 48 skilling | Daleren blir hovedmynt i Danmark-Norge |
| 1625 | 1 riksdaler = 4 ort = 6 mark = 96 skilling | 1 krone = 4 mark = 64 skilling |
| 1790-årene | 1 speciedaler = 1¼ riksdaler kurant = 120 skilling | Forholdet 5:4 fastsatt |
| 1813 | 1 riksbankdaler = 6 mark = 96 riksbankskilling | Regnet som ½ speciedaler |
| 1816 | 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling | Norges Bank opprettes |
| 1874 | 1 speciedaler = 4 kroner | 1 krone = 30 skilling |
| 1875 | 1 krone = 100 øre | 1 skilling = 3⅓ øre |
En ort var altså 24 skilling både før og etter 1816. Før 1816 var den en firedel av en riksdaler, etter 1816 en femtedel av en speciedaler. Derfor er 24 skilling en av de vanligste store sølvmyntene fra perioden.
Hva skjedde med riksdaleren i 1813?
Under Napoleonskrigene hadde staten trykket så mange sedler at de mistet det meste av verdien. Den 5. januar 1813 ble Riksbanken opprettet, og riksbankdaleren erstattet riksdaler kurant. Gamle sedler kunne bare veksles til nye i forholdet 6:1, og mange kaller dette statsbankerotten. Riksbankdaleren var delt i 6 mark eller 96 riksbankskilling og skulle tilsvare en halv speciedaler.
Det ble aldri preget riksbankdaler som mynt i Norge, og de nye sedlene falt raskt i verdi. En seddel fra disse årene, som 5 rigsbankdaler 1814, koster kr 15 000 hos Denarius i skrivende stund.
Hvorfor ble speciedaleren innført i 1816?
Lovene om Norges Bank og pengevesenet ble sanksjonert 14. juni 1816. Den nye myntenheten ble speciedaleren, delt i 120 skilling eller 5 ort à 24 skilling. Sølvinnholdet skulle være det samme som i den gamle riksdaler species: 9¼ speciedaler av én mark fint sølv (omtrent 233,9 gram), det vil si rundt 25 gram sølv per daler.
Banken trengte et sølvfond på 2 millioner speciedaler. Frivillig tegning slo feil, så fondet ble krevd inn som tvungne innskudd, den såkalte sølvskatten. Banken fikk hovedsete i Trondheim.
Myntene ble preget på Kongsberg. I 1816 ble det bare preget 1 skilling, men fra 1819 kom både kobbermynt, 8 og 24 skilling i sølv og ½ og 1 speciedaler. Hos Denarius koster en 24 skilling 1819 kr 7 750, en ½ speciedaler 1844 kr 4 500 og en speciedaler 1835 kr 17 500 i skrivende stund.
Hvordan gikk overgangen fra speciedaler til krone?
Overgangen skjedde i flere trinn. I mai 1873 sa Stortinget nei til å gå inn i myntunionen med Danmark og Sverige. Men 4. juni 1873 vedtok Norge likevel gullstandard med kronen som enhet. Fra 1. januar 1874 ble speciedaleren delt i 4 kroner i stedet for 5 ort.
Den nye pengeloven av 17. april 1875 brøt koblingen til speciedaleren for godt: kronen, delt i 100 øre, ble grunnlaget for pengevesenet. Den 16. oktober 1875 sluttet Norge seg til Den skandinaviske myntunion. En krone var 30 skilling, og en skilling dermed 3⅓ øre.
For å gjøre overgangen lettere fikk flere mynter dobbel valør. Kjente eksempler er 10 øre/3 skilling og 50 øre/15 skilling fra 1874–1875, 1 krone/30 skilling fra 1875 og gullmyntene 10 kroner/2½ speciedaler og 20 kroner/5 speciedaler fra 1874. De er populære overgangsmynter blant samlere.
Hvilke mynttyper er mest kjent?
- Speciedaleren, den store sølvmynten på rundt 25 gram sølv, er hovedmynten i enhver samling fra perioden.
- 24 skilling (ort) var en mye brukt sølvmynt både i dansk-norsk tid og etter 1816.
- 4 mark, eller krone, fra 1600-tallet er tidlige, store sølvmynter fra myntverket i Christiania og senere Kongsberg.
- Småskilling som 1 og 2 skilling i kobber er rimelige og et godt sted å begynne.
- Overgangsmyntene fra 1874–1875 med både skilling- og kroneverdi.
Verdien avgjøres som alltid av årgang, sjeldenhet og kvalitet. To mynter fra samme år kan ha svært ulik pris avhengig av hvor godt bevart de er.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye var en speciedaler verdt i kroner?
En speciedaler ble regnet som 4 kroner da Norge gikk over til kronen. Forholdet gjaldt fra 1. januar 1874 og ble videreført i pengeloven av 17. april 1875. En krone tilsvarte dermed 30 skilling.
Hvor mange skilling gikk på en speciedaler?
Fra 1816 var 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling. Også i årene før var en speciedaler verdt 120 skilling regnet i kurantmynt, mens regnedaleren riksdaler kurant var 96 skilling.
Hva er forskjellen på riksdaler og speciedaler?
Speciedaler, eller riksdaler species, var den pregede sølvdaleren med rundt 25 gram sølv. Riksdaler kurant var en regneenhet på 96 skilling i småmynt med lavere sølvinnhold. I 1790-årene ble forholdet satt til 5:4, så en speciedaler var 1¼ riksdaler kurant.
Hva betyr «specie» i speciedaler?
«Specie» viser til at daleren fantes som en faktisk, utmyntet sølvmynt. Det skilte den fra kurantdaleren, som var en regneenhet betalt i dårligere småmynt.
Når sluttet Norge å bruke skilling?
Kronen ble innført fra 1. januar 1874, og pengeloven av 17. april 1875 gjorde kronen og øret til grunnlaget for pengevesenet. I overgangen ble det preget mynter med både skilling- og øreverdi, for eksempel 50 øre/15 skilling.
Hva var sølvskatten?
Sølvskatten var de tvungne innskuddene som skulle skaffe Norges Bank et sølvfond på 2 millioner speciedaler i 1816. Frivillig tegning hadde slått feil, så innskuddene ble krevd inn i mynt eller edelt metall, mot aksjebrev i banken.
Vil du holde historien i hånden? Se utvalget av skillinger, mark og daler i Norge før 1814 og speciedalere og skillingmynter fra unionstiden i Norge 1814–1874. Gamle sedler finner du under norske pengesedler.
