De mest verdifulle norske myntene er som regel de sjeldneste: kongemynter fra middelalderen, erkebiskopens skillinger fra 1520- og 1530-årene, spesialmynter fra dansketiden og noen få årganger med svært lavt opplag. Men verdifulle norske mynter handler like mye om historie, etterspørsel og bevaringsgrad som om antall preget. Her går vi gjennom de sjeldneste typene og årgangene, og forklarer hvorfor de er sjeldne.
Artikkelen handler om sjeldenhet og historie, ikke priser. Ser du etter veiledende priser valør for valør, finner du dem i prislisten hva er gamle norske mynter verdt.
Kort fortalt
- Den første norske mynten ble preget for Olav Tryggvason rundt 995–1000. Kongemynter fra 1000-tallet hører til de eldste og mest ettertraktede norske myntene.
- Erkebiskop Olav Engelbrektsson var den siste norske myntherren før reformasjonen. Skillingene hans fra 1523–1537 er høyt verdsatt.
- Schydtz-myntene fra 1689 er knyttet til betaling for skyss, med 12 skilling om sommeren og 16 skilling om vinteren.
- Sjeldne årganger finnes også i nyere tid, for eksempel speciedaler 1833 og 2 øre 1968.
- Feilpreg som «SKILLIING» på 1 skilling 1771 er populære, men ikke nødvendigvis dyre.
Innhold
Hva gjør verdifulle norske mynter sjeldne?
Sjeldenhet har flere årsaker. Den mest åpenbare er lavt opplag: noen årganger ble preget i noen få tusen eksemplarer. Like viktig er hvor mange som har overlevd. I middelalderen ble gamle mynter kalt inn og smeltet om ved myntfornyelser, og mange sølvmynter er senere smeltet om.
Så kommer etterspørselen. Det finnes mange samlere av norske mynter, mens antallet bevarte mynter fra et lite land er begrenset. Derfor kan en norsk mynt med middels sjeldenhet koste mer enn en langt sjeldnere mynt fra et større land.
Til slutt avgjør kvaliteten mye. En vanlig årgang i usirkulert stand kan være verdt mer enn en sjelden årgang som er sterkt slitt. Verdifulle norske mynter er derfor ofte en kombinasjon av sjelden type og god bevaring.
Verdifulle norske mynter fra middelalderen
De første kongemyntene
Ifølge Norges Bank ble den første norske mynten preget for Olav Tryggvason rundt år 997–998. Harald Hardråde bygde opp et eget norsk myntvesen, men senket sølvinnholdet til omtrent en tredjedel. Mynter fra denne tiden er svært sjeldne og hører til de mest ettertraktede blant verdifulle norske mynter. Vi har skrevet mer om dem i artikkelen om vikingtidens mynter fra hacksølv til Olav Kyrre.
Olav Kyrres penninger (1067–1093)
Det meste vi vet om Olav Kyrres mynter kommer fra Gresli-funnet. Høsten 1878 fant en 14 år gammel gårdsgutt en skatt i en potetåker i Tydal. Funnet besto av 2 253 mynter, og 2 209 av dem var norske. Skatten ble trolig gravd ned rundt 1080.
Myntene er spesielle fordi de framhever myntmesterne. Noen omskrifter sier hvem som laget stempelet, og noen er skrevet med runer. Kongens navn står også på norrønt: «Olafr konungr». Hos Denarius koster en penning fra 1066–1093 kr 39 750 i skrivende stund (protokollnr. 5478).
Erkebiskopens skillinger (1523–1537)
Ved slutten av middelalderen preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter. Erik Valkendorf var den første som satte årstall på norske mynter, på skillinger fra 1518 og 1519. Etterfølgeren Olav Engelbrektsson preget skillinger med erkebiskopens våpen på den ene siden og Nidaros-våpenet over et langt kors på den andre.
Utgravninger i Erkebispegården i Trondheim har avdekket erkebiskopens myntverksted. Olav Engelbrektsson var ifølge Norges Bank den siste norske myntherren som fikk prege mynt, før han måtte flykte fra landet i 1537. Hos Denarius koster en skilling fra 1523–1537 med dokumentert proveniens kr 45 000 i skrivende stund (protokollnr. 5944).
Verdifulle norske mynter fra dansketiden: Schydtz-myntene fra 1689
Etter reformasjonen var det danske konger som styrte myntvesenet. Fra 1628 fikk Norge et fast myntverk i Christiania, og fra 1686 på Kongsberg. Blant verdifulle norske mynter fra Christiania er to små sølvmynter fra 1689, under Christian V, noen av de sjeldneste.
Den ene er på 12 skilling og har inskripsjonen SOMMER SCHYDTZ. Den andre er på 16 skilling (1 mark) og kalles Winter Schydtz. «Schydtz» er en eldre skrivemåte for skyss. Ifølge numismatisk litteratur skulle myntene brukes til å betale for skyss, altså transport med hest, med høyere takst om vinteren enn om sommeren.
Om dette er mynter eller poletter, har vært diskutert. Den danske numismatikeren Jørgen Sømod har argumentert for at de er ekte mynter, siden de har kongens navn, valør og sølvinnhold. Opplaget er ukjent, og katalogene regner dem som svært sjeldne. Hos Denarius finnes begge i skrivende stund: 12 skilling 1689 «Sommer Schydtz» til kr 46 750 (protokollnr. 5781) og 16 skilling 1689 «Winter Schydtz» til kr 45 000 (protokollnr. 5780).
Verdifulle norske mynter etter 1814: speciedaleren
Fra 1816 var speciedaleren, delt i 120 skilling, Norges myntenhet. Les mer om systemet i artikkelen skilling og speciedaler forklart.
Speciedaleren med Carl XIV Johan ble preget fra 1826 til 1836, og opplaget varierte kraftig. Ifølge NGCs prisguide ble 1833 preget i bare rundt 2 700 eksemplarer, mot rundt 103 000 i 1834. Årgang 1833 er derfor den store sjeldenheten i serien og regnes blant de klassiske verdifulle norske mynter fra 1800-tallet. En speciedaler 1835 hører til de mer vanlige årgangene, med et opplag på rundt 40 000, og koster kr 17 500 hos Denarius i skrivende stund.
Verdifulle norske mynter i kronetiden: de sjeldne årgangene
Kronemyntene fra 1875 og framover ble preget i store opplag, og de fleste er vanlige. Noen få årganger skiller seg ut. Blant dem er 1 krone 1878 med et opplag på rundt 60 000, og 2 kroner 1885, 1887 og 1888 med rundt 25 000 hver.
Den mest kjente moderne sjeldenheten er 2 øre 1968, som bare ble preget til myntsett, i rundt 3 500 eksemplarer. Det sirkulerer kopier, så vær forsiktig. Veiledende priser for disse årgangene står i prislisten for gamle norske mynter.
Kvalitet kan også gjøre en ordinær årgang verdifull. 50 øre 1895 ble preget i rundt 200 000 eksemplarer og er ikke blant de sjeldneste. Men i usirkulert stand er prisen en helt annen enn for et slitt eksemplar. Hos Denarius koster en 50 øre 1895 i kvalitet 0 kr 12 000 i skrivende stund (protokollnr. 4738).
Er feilpreg verdifulle? 1 skilling 1771 med «SKILLIING»
Feilpreg blir ofte nevnt når folk snakker om verdifulle norske mynter, men 1 skilling 1771 viser at feilpreg ikke automatisk betyr store verdier. Mynten ble preget med årstallet 1771 helt fram til 1780-årene, i nesten 55 millioner eksemplarer, i København, Altona og på Kongsberg. Kongsberg sto for drøyt 2 millioner av dem, preget i 1784 og 1785.
Med så mange stempler oppsto det skrivefeil. Kjente varianter er DANKSE, DANAKE og DNASKE i stedet for DANSKE, og SKILLIING med dobbel I. Variantene er populære blant samlere, men prisnivået er moderat: hos Denarius ligger «SKILLIING»-variantene rundt 1 250–1 500 kr i skrivende stund. Du finner dem under 1771-feilpreg.
Hvordan kjenner du igjen verdifulle norske mynter?
- Les mynten. Noter konge, årstall, valør og eventuelle myntmesterbokstaver.
- Slå opp i katalogene. Norgesmynter (NM), Krause (KM) og eldre verk som Hede og Brekke viser varianter og sjeldenhetsgrad.
- Vurder kvaliteten ærlig. Bruk den norske skalaen fra 0 (usirkulert) og nedover. Slitasje betyr mye for prisen.
- Sjekk auksjonsresultater. Solgte objekter sier mer enn prisantydninger i annonser.
- Spør fagmiljøet. Norsk Numismatisk Forening og lokale myntklubber har mye kunnskap.
Ikke rengjør gamle mynter. Puss og polering kan fjerne mye av verdien, også på verdifulle norske mynter.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke verdifulle norske mynter er mest kjent?
Det finnes ingen offisiell liste, men verdifulle norske mynter er gjerne svært sjeldne middelaldermynter, erkebiskopens skillinger fra 1500-tallet og spesialmynter fra dansketiden som Schydtz-myntene fra 1689. I nyere tid er speciedaler 1833 og 2 øre 1968 blant de kjente sjeldenhetene.
Hvilke norske årganger er sjeldne?
Blant de kjente sjeldne årgangene er speciedaler 1833, 1 krone 1878, 2 kroner 1885, 1887 og 1888 og 2 øre 1968. Kvaliteten avgjør likevel mye: en slitt sjelden årgang kan være verdt mindre enn en vanlig årgang i usirkulert stand.
Er mynter fra 1771 verdifulle?
Vanligvis ikke. 1 skilling 1771 ble preget i nesten 55 millioner eksemplarer med samme årstall. Skrivefeil som SKILLIING og DANKSE er populære blant samlere, men ligger på et moderat prisnivå.
Hva er Schydtz-mynter?
Schydtz-myntene er to sølvmynter fra Christiania i 1689, på 12 og 16 skilling. Ifølge numismatisk litteratur skulle de brukes til å betale for skyss, med høyere takst om vinteren. De regnes som svært sjeldne.
Hvordan finner jeg verdien på en gammel norsk mynt?
Bestem konge, årstall og valør, og slå opp i en katalog som Norgesmynter (NM) eller Krause. Sammenlign med faktiske auksjonsresultater i samme kvalitet. Norsk Numismatisk Forening kan også hjelpe med å identifisere mynter.
Er mynter med lavt opplag alltid dyre?
Nei. Pris avhenger av opplag, hvor mange som har overlevd, etterspørsel og kvalitet. En mynt med lavt opplag i dårlig stand kan være rimelig, mens en vanlig årgang i toppkvalitet kan koste mye.
Vil du se verdifulle norske mynter i butikken? Middelaldermynter, erkebiskopens skillinger og Schydtz-myntene finner du under Norge før 1814. Speciedalere og skillingmynter ligger under Norge 1814–1874, og kronetidens mynter under Norge etter 1874. Hvert objekt er undersøkt, fotografert, beskrevet og har eget protokollnummer.
