En romersk mynt kunne hete as, sestertius, denar eller aureus, og senere antoninian, nummus, maiorina eller solidus. Navnet avhang av metallet og av når mynten ble preget. Under keiser Augustus gjaldt et enkelt system: 1 aureus i gull = 25 denarer i sølv = 100 sestertier i messing = 400 as i kobber.
Her forklarer vi navnene på myntene i Romerriket, fra de første bronsemyntene til gullsolidusen som overlevde Vest-Romas fall. Underveis viser vi eksempler på hver romersk mynt fra lageret til Denarius.
Kort fortalt:
- Den eldste romerske valøren er as, en bronsemynt. Denaren kom rundt 211 f.Kr. og var først verdt 10 as, senere 16.
- Augustus’ system gjaldt i over to hundre år: 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 400 as.
- Caracalla innførte antoninianen i 215 e.Kr. Den var nominelt verdt to denarer, men sølvinnholdet sank til rundt 2 prosent.
- Konstantin den store gjorde solidus til hovedmynt i gull. Den ble preget med 72 på et romersk pund og overlevde i rundt 700 år.
- Mange navn i katalogene, som antoninian og follis, er moderne. Vi vet ikke alltid hva romerne selv kalte myntene.
Innhold
Hva het en romersk mynt? Oversikt over navn og verdier
Tabellen viser de viktigste navnene. En romersk mynt fikk ofte et nytt innhold under samme navn, så verdiene gjelder for perioden som er oppgitt.
| Navn | Metall | Periode | Verdi |
|---|---|---|---|
| As | Bronse, senere kobber | Republikken til 200-tallet e.Kr. | Grunnenheten: 1/16 denar etter ca. 141 f.Kr. |
| Quadrans og semis | Bronse/kobber | Republikken og tidlig keisertid | 1/4 og 1/2 as |
| Dupondius | Messing (orichalcum) | Fra Augustus | 2 as |
| Sestertius | Sølv, fra ca. 23 f.Kr. messing | Ca. 211 f.Kr. til Aurelian (270–275) | 1/4 denar (2½ as, senere 4 as) |
| Quinarius | Sølv | Republikken og keisertiden | 1/2 denar |
| Denar | Sølv | Ca. 211 f.Kr. til 200-tallet e.Kr. | 10 as, senere 16 as |
| Aureus | Gull | Senrepublikken til Konstantin | 25 denarer |
| Antoninian | Sølv, senere billon | Fra 215 e.Kr. | Nominelt 2 denarer |
| Nummus (follis) | Bronse med litt sølv | Fra Diocletians reform på 290-tallet | Endret seg ofte |
| Maiorina | Bronse med litt sølv | Fra 348 e.Kr. | Usikker |
| Solidus | Gull | Fra Konstantin til 1092 | 24 siliquae |
Republikken: as, sestertius og den første denaren
De første romerske myntene var tunge bronsestykker, og grunnenheten het as. Lenge ble verdien av enhver romersk mynt regnet i as. Et as kunne deles i 12 unciae, og mindre valører som semis (halv) og quadrans (kvart) fulgte samme system. Rundt 300 f.Kr. tok romerne i bruk et ordentlig myntsystem, og under den andre punerkrigen ble det bygget ut for alvor.
Rundt 211 f.Kr. kom denaren, en sølvmynt på om lag 4,5 gram verdt 10 as. Navnet betyr «ti om gangen». Samtidig kom sestertius, en liten sølvmynt verdt 2½ as. Navnet kommer av semis tertius, «halvtredje», altså to og en halv. Senere ble denaren satt til 16 as, og en sestertius var fortsatt en fjerdedel av den.
Vil du vite mer om Romas viktigste sølvmynt, kan du lese artikkelen vår Hva er en denar verdt?
Augustus’ myntsystem: hvilken romersk mynt var verdt hva?
Rundt 23 f.Kr. reformerte Augustus myntvesenet. Sestertius ble nå en stor messingmynt, ofte 25–28 gram og 32–34 mm i diameter. Dupondius ble også preget i messing, mens as og quadrans ble preget i kobber. Romerne kalte messingen orichalcum.
Systemet var lett å regne med: 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 200 dupondier = 400 as = 1 600 quadranter. En legionær under Augustus tjente 225 denarer i året. Prisene ble gjerne oppgitt i sestertier, og derfor møter man sestertius oftere enn noen annen romersk mynt i latinske tekster.
Den store sestertiusen ga gravørene plass til detaljerte portretter og motiver. Hos Denarius koster i skrivende stund en sestertius fra keiser Trajan (100 e.Kr.) 9 000 kr (protokollnr. 3766). Et eksempel på grunnenheten fra Augustus’ tid er et «CAISAR»-as fra keiser Augustus (27 f.Kr.) til 4 500 kr (protokollnr. 4069).
Antoninianen og krisen på 200-tallet
Tidlig i år 215 innførte Caracalla en ny sølvmynt. Den kalles i dag antoninian (latin antoninianus) etter keiserens offisielle navn, Marcus Aurelius Antoninus. Vi vet ikke hva romerne selv kalte den, og det gjelder for mer enn én romersk mynt. Keiseren bærer strålekrone, et tegn som ellers markerte dobbel verdi, og mynten var nominelt verdt to denarer. Den inneholdt likevel aldri mer enn rundt 1,6 ganger så mye sølv som en denar.
Under krigene og krisene i midten av 200-tallet ble sølvet tynnet ut, og på slutten av århundret var det bare rundt 2 prosent sølv igjen. Antoninianen fortrengte denaren, og sestertius ble preget for siste gang rundt Aurelians tid (270–275). Blant de mest interessante er antoninianene fra Gallerriket (260–274), der Postumus brøt ut og styrte som egen keiser i vest. Hos Denarius koster i skrivende stund en antoninian fra keiser Postumus (265–268 e.Kr.) 800 kr (protokollnr. 2800).
Diocletian og Konstantin: nummus og solidus
Diocletian ryddet opp i myntvesenet på 290-tallet. Han innførte en ny gullmynt med 60 på et romersk pund, en sølvmynt som kalles argenteus, og en stor bronsemynt med litt sølv. Den siste kalles ofte follis i katalogene, men romerne kalte den sannsynligvis nummus. I 301 forsøkte Diocletian å stoppe prisstigningen med et prisedikt, med liten virkning.
Under Konstantin ble nummusen stadig mindre. Hos Denarius koster i skrivende stund en nummus fra keiser Konstantin I (328–329 e.Kr.) 850 kr (protokollnr. 3716), en romersk mynt fra årene like før Konstantinopel ble innviet som ny hovedstad i 330.
Konstantins viktigste reform var gullmynten solidus («solid»), som han satte i omløp i stor skala tidlig på 300-tallet. Den ble preget med 72 på et romersk pund, om lag 4,5 gram, og vekten holdt seg nesten uendret i sju hundre år, til Alexios I Komnenos erstattet den i 1092. I senantikken regnet man 1 solidus = 12 miliarensia = 24 siliquae.
Maiorina: den store bronsemynten fra 348
I 348 kom en ny og større bronsemynt, ofte med innskriften FEL TEMP REPARATIO («de lykkelige tiders gjenkomst»). I dag kalles den maiorina, «den større». En lov fra 356 nevner både maiorina og centenionalis, men det er usikkert om ordene betyr to valører eller to navn på samme mynt. Usikre navn er typisk for en romersk mynt fra 300-tallet, og mange kataloger bruker derfor heller nøytrale betegnelser som AE1, AE2, AE3 og AE4 etter størrelse.
Den største bronsen i perioden kom under Julian II (361–363), med en okse på baksiden og innskriften SECVRITAS REIPVB. Katalogene kaller den ofte dobbel maiorina. Hos Denarius koster i skrivende stund en dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361–363 e.Kr.) 2 900 kr (protokollnr. 6257).
Exagium solidi: vekten som kontrollerte gullmynten
Gullmynter ble ofte klippet eller filt ned. Keiser Julian innførte derfor i 363 offentlige veiere av solidi i byene. Til kontrollen brukte man bronsevekter som het exagium solidi, «utveiing av solidus». De skulle veie det samme som en full solidus, rundt 4,5 gram, slik at man kunne kontrollere at en romersk mynt i gull hadde full vekt. Hos Denarius koster i skrivende stund et exagium solidi (408–423 e.Kr.) 11 000 kr (protokollnr. 5960).
Hvilken romersk mynt bør du begynne med?
For en ny samler er senromerske bronsemynter et naturlig sted å starte, fordi de ble preget i enorme mengder. Denarer og antoninianer viser hvordan sølvet forsvant, mens en stor sestertius gir god plass til motiv og portrett. Gull, som aureus og solidus, koster mest.
Se gjerne på flere eksemplarer før du velger en romersk mynt, og sjekk vekt, diameter og tilstand. Rengjør aldri en romersk mynt med syre eller pussemiddel. Les heller artikkelen vår om rengjøring av romerske mynter. Hos Denarius er hvert objekt undersøkt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Ofte stilte spørsmål
Hva heter romerske mynter?
De viktigste navnene er as, sestertius, denar og aureus fra republikken og den tidlige keisertiden, antoninian fra 200-tallet, og nummus, maiorina og solidus fra 300-tallet. I tillegg finnes mindre valører som quadrans, semis, dupondius og quinarius, og sølvmynter som siliqua.
Hvor mye var en romersk mynt verdt?
Under Augustus gjaldt 1 aureus = 25 denarer = 100 sestertier = 400 as. En legionær tjente 225 denarer i året. Hvor mye en romersk mynt var verdt, avhang altså av valøren, og verdien endret seg mye når keiserne senere forringet sølvet.
Hvilken romersk mynt var mest verdifull?
Gullmyntene var de mest verdifulle: aureus i den tidlige keisertiden og solidus fra Konstantins tid. En aureus var verdt 25 denarer. Solidus ble preget med 72 mynter på et romersk pund gull, om lag 4,5 gram hver.
Hva er forskjellen på en follis og en nummus?
Som regel menes samme mynt: bronsemynten Diocletian innførte på 290-tallet. Romerne kalte den sannsynligvis nummus, mens follis er en senere betegnelse som mange kataloger fortsatt bruker.
Hvorfor har keiseren strålekrone på noen romerske mynter?
Strålekronen ble brukt på valører med dobbel verdi, som dupondius (2 as) og antoninian, som nominelt var verdt to denarer. Under keiserne skiller strålekronen en dupondius fra et as, som ellers kan ligne hverandre.
Vil du ha en romersk mynt i samlingen? Se alle romerske mynter hos Denarius, eller gå rett til mynter fra 221–313 e.Kr. og senromerske mynter fra 314–476 e.Kr. Denarius holder til i Oslo og sender til hele verden.
