Rengjøring av romerske mynter gjør oftere skade enn nytte. Å rengjøre gamle mynter fjerner patinaen, gir fine riper og gjør som regel mynten mindre verdt enn om den hadde fått være i fred. Unntaket er billige, ubehandlede («uncleaned») senromerske bronsemynter som kjøpes som hobbyprosjekt. Dem kan du rense forsiktig med destillert vann, myk børste og verktøy av tre, men aldri med stålull, syre eller metallpuss.

Her går vi gjennom hvilke mynter du aldri bør røre, hvordan du renser ubehandlede bronsemynter skånsomt, hva du skal unngå, og hvordan du oppbevarer antikke mynter. Rådene er kryssjekket mot veiledning fra Riksantikvaren, Portable Antiquities Scheme i England og Canadian Conservation Institute.

Kort fortalt:

  • Å rense mynter fra antikken senker nesten alltid verdien, fordi patinaen er en del av mynten.
  • Ikke rengjør sølvdenarer, verdifulle mynter eller mynter som allerede er rengjort og konservert.
  • For ubehandlede bronsemynter: destillert vann, tålmodighet, myk børste og tannpirkere av tre.
  • Bruk aldri stålull, stålbørste, syre, eddik, metallpuss eller myntbad.
  • Mynter fra før 1650 som blir funnet i Norge, tilhører staten og skal meldes inn urenset.

Hvorfor senker det verdien å rengjøre gamle mynter?

Etter mange hundre år i jorden får en romersk bronsemynt en patina: et stabilt lag av korrosjonsprodukter i grønne, brune, røde eller svarte nyanser. Samlere setter pris på en jevn og urørt patina. Portable Antiquities Scheme advarer mot at det å fjerne patinaen fra gamle gjenstander av kobberlegering kan skade dem alvorlig, redusere verdien og ødelegge informasjon. På sølvmynter har den naturlige anløpningen samme rolle.

Rengjøring gir også fine riper, såkalte hårlinjer, som er lette å se med lupe. En mynt som er skrubbet blank, polert eller dyppet, blir beskrevet som rengjort og selges for merkbart mindre. Canadian Conservation Institute påpeker at mange numismatikere mener mynter aldri bør rengjøres, nettopp fordi de verdsetter patina og anløpning.

Hvilke mynter bør du aldri rense?

  • Sølvmynter som denarer. Sølv er mykt og får lett riper, og anløpningen er en del av verdien. Selv en «forsiktig» gnidning kan sette merker.
  • Verdifulle eller sjeldne mynter. Hvis mynten kan være verdifull, eller du er usikker, la den være. En feil ved rengjøring kan ikke gjøres om.
  • Mynter som allerede er rengjort og konservert. Mynter som selges som samlermynter, er normalt rengjort så langt det er fornuftig. Mer rensing kan bare fjerne patina.
  • Mynter med proveniens. En mynt fra en kjent, eldre samling bør beholde overflaten den hadde da den ble registrert.
  • Mynter du har funnet selv. I Norge skal gamle funn meldes inn urenset (se under).
  • Mynter med lysegrønne, pulveraktige flekker. Dette kan være bronsesyke, som krever tørr oppbevaring og eventuelt konservator, ikke skrubbing.

Ubehandlede mynter og samlermynter: hva er forskjellen?

Ubehandlede mynter, på engelsk «uncleaned coins», selges i partier rett fra jorden, fortsatt dekket av jord og skorpe. De fleste er små senromerske bronsemynter fra slutten av 200-tallet og 300-tallet e.Kr., som ble preget i enorme mengder. Å rense dem er en populær hobby, og noe av spenningen er å ikke vite hva som skjuler seg under skitten. Mange viser seg å være slitte eller uleselige, mens noen avslører en tydelig keiser og bakside. Kjøper du slike partier, bør du spørre selgeren hvor myntene kommer fra, og om de er lovlig utført.

Samlermynter er noe helt annet. Overflaten er en del av det du betaler for, og de trenger ingen rengjøring. Hos Denarius er hver mynt undersøkt, fotografert og beskrevet, og har sitt eget protokollnummer. Senromerske bronsemynter som nummus fra keiser Konstantin I (328–329 e.Kr.) til 850 kr (protokollnr. 3716) og dobbel maiorina fra keiser Julian II (ca. 361–363 e.Kr.) til 2 900 kr (protokollnr. 6257) er klare for samlingen som de er. Det samme gjelder større bronsemynter fra tidlig keisertid, som as fra keiser Tiberius, ex Jacques Schulman (9 000 kr, protokollnr. 5883) og sestertius fra keiser Trajan (100 e.Kr.) (9 000 kr, protokollnr. 3766). Prisene gjelder i skrivende stund.

Rengjøring av romerske mynter, steg for steg

Metoden passer for rimelige, ubehandlede bronsemynter uten kjent funnsted. Den er langsom med vilje: å fjerne jord uten å fjerne patina tar uker, noen ganger måneder.

  1. Se før du gjør noe. Undersøk hver mynt med lupe. Legg til side alt som ser ut som sølv, allerede har gode detaljer eller har lysegrønne, pulveraktige flekker.
  2. Bløtlegg i destillert vann. Bruk en beholder av glass eller plast, ikke metall. Samlere bløtlegger gjerne i dager eller uker og skifter vann jevnlig, slik at jorden løsner uten kjemikalier.
  3. Børst forsiktig. Bruk en myk tannbørste eller en kunstnerpensel, skyll, og legg mynten tilbake i rent vann. Gjenta så ofte som nødvendig.
  4. Bruk tre, ikke metall. Løsne fastsittende jord med en tannpirker av tre, helst under lupe. Konservatorer anbefaler nettopp spisse pinner av tre eller plast til dette.
  5. Vit når du skal stoppe. Målet er å få fram motivet, ikke blankt metall. Den opprinnelige overflaten ligger ofte inne i korrosjonslaget, så stopp når portrett og omskrift er leselige, selv om det er litt jord igjen mellom bokstavene.
  6. Skyll og tørk langsomt. Skyll en siste gang i destillert vann og la mynten tørke i romtemperatur på mykt papir. Bruk aldri radiator eller ovn: brå varme kan få skjøre mynter til å sprekke.
  7. Øv på de dårligste myntene. Begynn med de minst lovende eksemplarene til du har fått følelsen av hvor mye overflaten tåler.

Merk at konservatorer generelt fraråder å bløtlegge arkeologiske funn, fordi fuktighet kan sette i gang ny korrosjon og skade skjøre rester. Bløtleggingen over er samlerpraksis for løse, kommersielle bronsemynter. Bruk den aldri på funn, sølvmynter eller verdifulle mynter.

Hva skal du aldri gjøre når du renser mynter?

  • Bruke stålull, stålbørste, skuresvamp eller steintrommel. Det riper mynten og fjerner patinaen.
  • Gni med metallpuss eller andre slipende rengjøringsmidler, eller polere mynten for å få den blank.
  • Bruke syre, også eddik og sitronsaft, eller kjøpte myntbad («dipp»), som inneholder syre.
  • Bruke kaustisk soda eller andre sterke husholdningskjemikalier.
  • Prøve elektrolyse eller andre «kjappe løsninger» som lover resultater på minutter.
  • Smøre mynten inn med matolje, voks eller vaselin, som kan inneholde skadelige stoffer.

Hva er bronsesyke?

Bronsesyke er en aktiv form for korrosjon forårsaket av klorider i metallet. Den viser seg som lysegrønne, pulveraktige flekker som kan spre seg og spise seg inn i mynten når det er fuktighet i lufta. Oppbevar en angrepet mynt svært tørt og adskilt fra de andre myntene, og spør en konservator hvis det fortsetter å spre seg. Ikke skrubb, og ikke bløtlegg.

Hvordan oppbevarer du romerske mynter?

  • Tørt. Bronse kan begynne å korrodere igjen ved relativ luftfuktighet over omtrent 35 %. En lufttett plastboks med silikagel og fuktighetsindikator er en billig og effektiv løsning.
  • I nøytrale myntholdere. Velg holdere av polyetylen, polypropylen, PET (Mylar) eller polystyren, eller syrefrie papirkonvolutter. Unngå myke PVC-lommer, som kan avgi en klissete, grønn hinne på mynten.
  • Unna eik og nytt treverk. Treskap, særlig nye skap av eik, kan avgi sure damper.
  • Hold i kanten. Hudfett og salter setter merker. Bruk hansker av bomull til sølv, ikke lateks, siden svovelet i lateks gjør at sølv anløper. Skumgummi, filt og fløyel kan ha samme virkning.
  • Merk alt. Noter hvor og når du skaffet hver mynt. Proveniensen er en del av verdien.

Har du funnet en gammel mynt i Norge?

Da gjelder kulturminneloven. Etter § 12 er mynter fra før år 1650 statens eiendom når det ikke er mulig å finne fram til en eier, og etter § 13 skal finneren melde fra om funnet snarest mulig. Riksantikvarens retningslinjer sier at funnet skal meldes til fylkeskommunen, helst første virkedag etter at det er gjort. Ikke rengjør mynten, og børst heller ikke av løs jord. Noter nøyaktig hvor du fant den, gjerne med GPS. Det kan bli utbetalt finnerlønn. En ny kulturmiljølov er foreslått (NOU 2025: 3), men per oktober 2026 gjelder fortsatt kulturminneloven.

Les også: Hva er en denar verdt? Den romerske sølvmynten forklart · Kjøpe gullmynter: hva du bør vite · Enkens skjerv: mynten fra evangeliet · Romersk mynt fra as til solidus: navnene, verdiene og keiserne

Ofte stilte spørsmål

Bør man rengjøre gamle mynter?

Som regel ikke. Rengjøring fjerner patinaen og gir riper, noe som senker verdien på de fleste mynter. Hovedunntaket er billige, ubehandlede senromerske bronsemynter, som kan renses langsomt med destillert vann og verktøy av tre.

Kan jeg rense en romersk sølvdenar?

Det bør du la være. Sølv er mykt og får lett riper, og den naturlige anløpningen er en del av verdien. En sølvmynt som er polert eller dyppet, er verdt merkbart mindre enn en som har fått være i fred.

Hva er den skånsomste måten å rense romerske mynter på?

Bløtlegg myntene i destillert vann i en beholder av glass eller plast, skift vann jevnlig og børst forsiktig med en myk børste. Løsne fastsittende jord med en tannpirker av tre under lupe, og stopp så snart motivet er leselig.

Kan jeg rense mynter med eddik eller sitron?

Nei. Begge er syrer som kan skade overflaten og fjerne patinaen. Konservatorer fraråder også myntbad, metallpuss og andre slipende midler på antikke mynter.

Hva gjør jeg hvis jeg finner en gammel mynt i Norge?

Mynter fra før 1650 som blir funnet i Norge, tilhører staten og skal meldes inn snarest mulig, normalt til fylkeskommunen. Ikke rengjør mynten, noter nøyaktig hvor du fant den, og oppbevar den tørt til du får svar.

Vil du heller ha mynter som er klare for samlingen? Se alle romerske mynter eller senromerske mynter (314–476 e.Kr.). Hver mynt er undersøkt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.

Kilder og videre lesning