Brakteater er middelalderens tynne sølvmynter som bare er preget på én side. Sølvblikket var så tynt at motivet ses som et negativt avtrykk på baksiden. I Norge ble brakteater preget fra rundt 1110, og med unntak av perioden ca. 1280–1319 var de den vanligste myntformen fra tidlig på 1100-tallet til slutten av 1300-tallet.
Kort fortalt
- En brakteat er en ensidig preget mynt av tynt sølvblikk. Navnet kommer av latin bractea, «tynt metallblikk».
- De første norske brakteatene kom rundt 1110, og de siste ble slått for erkebiskop Erik Valkendorf i 1510–1522.
- Sverre Sigurdssons brakteater veier ned mot 0,06 gram og regnes blant de letteste myntene i middelalderens Europa.
- Gullbrakteatene fra folkevandringstiden (ca. 400–570) er ikke mynter, men smykker båret rundt halsen.
- Vanlige Sverre-brakteater i pen kvalitet koster i dag ofte rundt 9 000–15 000 kr, mens sjeldne typer kan koste langt mer.
Innhold
Hva er en brakteat?
En vanlig middelaldermynt ble slått mellom to stempler, ett for hver side. En brakteat ble laget med bare ett stempel. Det tynne sølvblikket ble lagt på et mykt underlag, for eksempel lær eller bly, og når stempelet ble slått ned, presset motivet seg gjennom metallet. Resultatet er et opphøyd bilde på forsiden og et speilvendt, nedsenket bilde på baksiden.
Blikket kunne være så tynt som 0,05–0,2 millimeter. På tysk kalles slike mynter ofte Hohlpfennig, «hul penning», og mange samlere bruker betegnelsen om de senere og mindre typene.
Hvor teknikken oppsto, er det ulike syn på. Store norske leksikon skriver at de norske brakteatene fra like etter 1100 ser ut til å være de aller eldste brakteatmyntene, mens Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo mener metoden trolig startet i tyske områder. Sikkert er det at brakteater fra Sachsen og Thüringen fra rundt 1130 fikk stor betydning for utviklingen i Europa.
Når og hvorfor ble brakteater brukt i Norge?
Brakteatene kom i en urolig tid. Norges Bank peker på at det var mangel på sølv i store deler av Europa på 1100-tallet, og i Norge var dette også borgerkrigstiden. En brakteat krevde lite sølv og bare ett stempel, og var derfor billig å lage.
I Tyskland hang brakteatene også sammen med renovatio monetae: Myntherren erklærte jevnlig de gamle myntene ugyldige, og folk måtte veksle dem inn mot et gebyr. Den svenske økonomen Roger Svensson har argumentert for at de tynne myntene var godt egnet for slik hyppig ompreging. Hvor mye dette gjaldt i Norge, er mer usikkert.
Ifølge Myntkabinettet ble de første norske brakteatene preget rundt 1110, og Olav Magnusson er den første kongen som står på listen over utstedere. Store norske leksikon framhever Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte som kongene som lot prege brakteater i store mengder. På 1200-tallet var selve penningen tosidig, mens kvartpenningen var en brakteat. Fra rundt 1280 til 1319 var de tosidige penningene enerådende. Hos Denarius koster en slik tosidig penning fra 1280–1299 i skrivende stund 6 000 kr (protokollnr. 5879).
Senere kom brakteatene tilbake, og de ble preget helt inn på 1500-tallet. De siste norske brakteatene ble slått for erkebiskop Erik Valkendorf i 1510–1522. Myntstedene var blant annet Bergen, Nidaros (Trondheim) og Tunsberg.
Kjente norske brakteater og konger
Sverre Sigurdsson (1177–1202)
Sverres brakteater er de mest kjente norske brakteatene. Mesteparten av det vi vet om dem, kommer fra Dæli-funnet, som ble gjort på en gård i Nes i Hedmark i 1840. Det inneholdt nesten 5 000 mynter, blant dem over 4 000 brakteater, og er det største myntfunnet fra norsk middelalder. Brakteatene har ingen innskrift, men tilskrives Sverre ut fra stil og funnsammenheng.
En stor gruppe har bare én bokstav som motiv, for eksempel A, H, N, S eller V. Ingen har ennå klart å forklare hva alle bokstavene betyr. De letteste veier ned mot 0,06 gram, og regnes blant de minste myntene i middelalderens Europa.
Hos Denarius koster en Sverre-brakteat med «X», ex. Ahlström-auksjonen i 1975, i skrivende stund 12 500 kr (protokollnr. 4689). Et eksemplar i kvalitet 1+/01 med proveniens fra Myntgalleriet i 1995 koster 14 500 kr (protokollnr. 5618), og en brakteat med «A» i kvalitet 1+ med kantskader koster 8 750 kr (protokollnr. 5648).
Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte
På 1200-tallet ble det igjen preget store mengder brakteater. Motivene er enkle, ofte et kongehode, et kors eller et monogram, fordi flaten er så liten.
Erkebiskopenes brakteater
Erkebiskopene i Nidaros hadde i perioder egen myntrett og preget også brakteater, blant andre Jon Raude på 1200-tallet og Erik Valkendorf på 1500-tallet. Senmiddelalderens norske mynter, også erkebiskopenes, finner du under Gaute Ivarsson m. fl.
Tyske brakteater
De tyske brakteatene fra 1100- og 1200-tallet er ofte mye større og rikere dekorert enn de norske, med helgener, biskoper, borger og konger. Hos Denarius koster en brakteat fra erkebiskop Heinrich I av Mainz (1142–1153), 43 millimeter i diameter, i skrivende stund 14 500 kr (protokollnr. 4456), mens en gedigen tysk brakteat fra 1197–1221 koster 2 200 kr (protokollnr. 2168).
Brakteat eller gullbrakteat?
Ordet brakteat brukes om to helt ulike ting. Gullbrakteatene er fra folkevandringstiden, ca. 400–570, og er runde smykker av tynt gullblikk, 3–12 centimeter i diameter, med en hempe for å henge rundt halsen. Ifølge Store norske leksikon var de opprinnelig etterligninger av romerske medaljonger fra 300-tallet, og de hadde trolig en funksjon som amulett. Rundt 900 er kjent, de fleste fra Sør-Skandinavia.
Gullbrakteatene er altså ikke penger. De har bare fått samme navn fordi de også er laget av tynt blikk og preget på én side. Gullbrakteater som blir funnet i Norge, tilhører staten, fordi løse kulturminner fra før 1537 er statens eiendom.
Hvordan vurderer samlere brakteater?
- Helhet: Sprekker, kantskader og bretter er vanlige. Et helt eksemplar uten skader er mer verdt.
- Preg: Et skarpt, sentrert motiv som er lett å lese, trekker prisen opp.
- Type og sjeldenhet: Vanlige bokstavtyper fra Dæli-funnet er langt rimeligere enn sjeldne typer. En svært sjelden Sverre-brakteat fra Bergen ble slått ned for 110 000 kr hos Oslo Myntgalleri i 2023.
- Proveniens: Kjent historie, som en eldre auksjon eller samling, gir trygghet og ofte høyere pris.
- Referanser: Norske brakteater bestemmes etter standardverk som Schive og Skaare.
Hvordan oppbevarer du brakteater?
Brakteater er de skjøreste myntene du kan samle på. Noen enkle råd:
- Bruk en myntkapsel eller et lite etui som passer, slik at mynten ikke glir eller blir klemt.
- Unngå myntlommer av myk plast med PVC, som kan skade sølvet over tid.
- Ta minst mulig på mynten. Løft den forsiktig over et mykt underlag og trykk aldri på midten.
- Ikke rens eller puss en brakteat. Patinaen er en del av verdien, og blikket tåler svært lite.
- Oppbevar samlingen tørt og med jevn temperatur.
Hva koster brakteater?
Prisene under er veiledende per oktober 2026. Auksjonspriser er tilslag før salær.
| Brakteat | Kilde | Pris |
|---|---|---|
| Sverre Sigurdsson, bokstav eller rosett, kv. 01–1+ | Oslo Myntgalleri, mai 2023 | 12 000–13 000 kr |
| Sverre Sigurdsson, svært sjelden Bergen-type | Oslo Myntgalleri, mai 2023 | 110 000 kr |
| Sverre Sigurdsson med «S», kv. 1+ med kantskade | Oslo Myntgalleri, butikkpris | 15 000 kr |
| Sverre Sigurdsson, ulike typer | Denarius | 8 750–14 500 kr |
| Tyske brakteater, 1100- og 1200-tallet | Denarius | 2 200–14 500 kr |
Ofte stilte spørsmål
Hva er en brakteat?
En brakteat er en tynn sølvmynt fra middelalderen som bare er preget på én side. Motivet ses som et speilvendt avtrykk på baksiden. I Norge var brakteater den vanligste myntformen store deler av perioden fra 1100- til 1300-tallet.
Hvorfor er brakteater bare preget på én side?
Sølvblikket var så tynt at det bare trengtes ett stempel og et mykt underlag. Det gjorde myntene billige å lage og krevde lite sølv, noe som passet godt i en tid med sølvmangel.
Er gullbrakteater mynter?
Nei. Gullbrakteatene er smykker fra folkevandringstiden, ca. 400–570, som ble båret rundt halsen, trolig som amuletter. De har samme navn fordi de også er av tynt blikk og preget på én side.
Hvor mye er en brakteat verdt?
Vanlige Sverre-brakteater i pen kvalitet selges ofte for rundt 9 000–15 000 kr, mens svært sjeldne typer har gått for over 100 000 kr på auksjon. Tyske brakteater fra 1100- og 1200-tallet kan koste fra et par tusen kroner og oppover.
Hvilke norske konger preget brakteater?
De første norske brakteatene kom rundt 1110 under Olav Magnusson. Sverre Sigurdsson, Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte preget store mengder, og også erkebiskopene i Nidaros preget brakteater, de siste under Erik Valkendorf i 1510–1522.
Hvordan bør jeg oppbevare brakteater?
Oppbevar dem i en kapsel eller et etui som passer, uten myk PVC-plast, tørt og med jevn temperatur. Ta minst mulig på dem, trykk aldri på midten og ikke rens dem.
Se brakteater hos Denarius
Norske brakteater finner du under Sverre Sigurdsson og i hele utvalget av Norge før 1814, mens tyske brakteater ligger under Preussen, Tyskland og Østerrike. Hvert objekt er undersøkt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer.
