Romersk mynt fra as til solidus: navnene, verdiene og keiserne
As, sestertius, denar, antoninian, nummus, maiorina og solidus: her er navnene på Romas mynter, hva de var verdt og hvilke keisere som…
Romerske mynter fra krisen på 200-tallet til tetrarkiet: denarer og en sestertie fra Severus Alexander og Maximinus I, antoninianer fra de galliske keiserne, provinsielle tetradrakmer og en follis fra Galerius. Hver har eget protokollnummer og er garantert ekte.

Etter at Severus Alexander ble drept i 235, gikk Romerriket gjennom et halvt århundre med borgerkriger, invasjoner og korte regjeringstider. Maximinus I, ofte kalt den første av «soldatkeiserne», styrte i bare tre år, og mange av etterfølgerne hans gikk det ikke bedre. Fra 260 til 274 brøt de vestlige provinsene ut som det såkalte Galliske riket under Postumus, den kortvarige Marius og til slutt Tetricus I, før Aurelian samlet riket igjen. Myntene fra perioden er et direkte vitnesbyrd om urolighetene, med en lang rekke keisere og medregenter, blant dem Valerian II, sønn av Gallienus.
Antoninianen ble innført under Caracalla rundt 215. Den kjennes på strålekronen keiseren bærer, et tegn på at den skulle gjelde som dobbel denar, selv om den inneholdt mindre sølv enn to denarer. I tiårene som fulgte erstattet den denaren og ble stadig forringet: rundt 270 var de fleste antoninianer i praksis bronsemynter med svært lite sølv. Den store sestertien i messing forsvant også i løpet av århundret. Kategorien har dessuten billon-tetradrakmer fra de østlige provinsene og en AE28, en stor provinsiell bronsemynt fra Gordian III.
Diokletian (284–305) skapte orden gjennom tetrarkiet, et system med to overkeisere (augusti) og to underkeisere (caesarer), og reformerte myntvesenet rundt 294. Den nye store bronsemynten med tynn sølvoverflate, som samlere kaller follis, ble preget i myntverksteder over hele riket med ensartede motiver. Galerius, caesar under Diokletian, er representert med en follis fra 290-årene. Historien fortsetter under 314 – 476 e. Kr.
Mynter fra 200-tallet varierer mye i kvalitet, fordi mange ble preget i hast på ujevne myntemner. Samlere ser etter fullstendig innskrift, tydelig portrett og, på antoninianer, gjenværende sølvoverflate. De galliske keiserne og andre kortvarige herskere er særlig ettertraktet. Mynter fra tiden før 221 finner du under 27 f. Kr. – 200 e. Kr.
Antoninianen er en romersk mynt som ble innført under Caracalla rundt 215 og skulle gjelde som dobbel denar. Den er lett å kjenne igjen fordi keiseren bærer strålekrone. I løpet av 200-tallet ble den rikets viktigste mynt og mistet det meste av sølvet.
Stadige kriger og behovet for å betale hæren fikk keiserne til å prege flere mynter av samme mengde sølv. Sølvinnholdet i antoninianen falt fra rundt halvparten til bare noen få prosent rundt 270, og det bidro til prisstigning.
Follis er samlernes navn på den store bronsemynten som kom med Diokletians reform rundt 294. Den hadde opprinnelig en tynn sølvoverflate og ble preget med ensartede motiver i myntverksteder over hele riket. Hva mynten het i antikken, er usikkert.
Ja. Alle objekter er undersøkt og beskrevet etter beste evne, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Hvert objekt får sitt eget nummer når det registreres. Nummeret står på produktsiden, så du alltid vet nøyaktig hvilket eksemplar det gjelder.
Ja. Vi sender til hele verden. Fraktmåte og pris vises i kassen før du betaler.
Les mer
As, sestertius, denar, antoninian, nummus, maiorina og solidus: her er navnene på Romas mynter, hva de var verdt og hvilke keisere som…
Fra Anastasius' store follis i 498 til Konstantinopels fall i 1453: slik leser du bysantinske mynter, hva M-en og årstallene betyr, og…
Å rengjøre gamle mynter gjør ofte mer skade enn nytte. Her er når du bør la en romersk mynt være, og hvordan…