Bysantinske mynter er myntene fra Det østromerske riket med hovedstad i Konstantinopel, vanligvis regnet fra keiser Anastasius’ myntreform i 498 til byens fall i 1453. De mest kjente er kobbermynten follis med den store M-en og gullmynten solidus. Mange bærer keiserens portrett, og fra slutten av 600-tallet også Kristus. Bronsemyntene er overraskende rimelige: en vanlig follis koster ofte under tusen kroner.
Kort fortalt
- Keiser Anastasius I (491–518) innførte i 498 en stor kobbermynt, follis, verdt 40 nummi og merket med M.
- Verdibokstavene er greske tall: M = 40, K = 20, I = 10 og E = 5 nummi.
- Gullmynten solidus (gresk nomisma) ble preget 72 per romersk pund og holdt seg stabil i rundt 700 år.
- Fra 538 står keiserens regjeringsår på folles, så mange kan dateres til ett bestemt år.
- Fra rundt 969 til 1092 ble det preget anonyme folles med Kristus i stedet for keiseren.
Innhold
Hva er bysantinske mynter?
Ordet «bysantinsk» er en senere betegnelse. Innbyggerne kalte seg romere, og keiseren i Konstantinopel så seg som arvtaker etter Augustus. Myntene fortsetter derfor rett ut av de senromerske, og de første bysantinske myntene har latinske innskrifter. Gresk tok gradvis over fra 600-tallet.
Konstantin den store innviet Konstantinopel i 330 og hadde tidlig på 300-tallet innført solidus. Numismatikere lar likevel som regel bysantinske mynter begynne med Anastasius I, fordi hans reform ga kobbermynten et helt nytt system. Overgangen ser du godt hvis du sammenligner med romerske mynter fra 314–476.
Follis: den store kobbermynten med M
I senantikken var småpengene små kobbermynter, nummi, som var upraktiske i store beløp. Anastasius løste dette i 498 med en serie større mynter med verdien skrevet rett på baksiden, som greske tallbokstaver:
| Mynt | Merke | Verdi |
|---|---|---|
| Follis | M | 40 nummi |
| Halv follis | K | 20 nummi |
| Dekanummium | I | 10 nummi |
| Pentanummium | E | 5 nummi |
Under verdibokstaven står ofte en bokstav for verkstedet (A, B, Γ, Δ, E) og nederst myntstedet, for eksempel CON for Konstantinopel eller NIKO for Nikomedia. Dette systemet ble brukt i rundt tre hundre år.
Hos Denarius koster en follis fra keiser Anastasius I, 512–517, i skrivende stund 975 kr (protokollnr. 6046). Det er den store typen fra slutten av hans regjeringstid.
Hvordan daterer man bysantinske mynter?
I 538 begynte Justinian I å sette regjeringsåret sitt på kobbermyntene: ordet ANNO til venstre for M-en og årstallet med romerske tall til høyre. Dermed kan mange bysantinske mynter fra 500- og 600-tallet dateres til ett bestemt år.
Et eksempel er en follis fra keiser Maurits Tiberius (582–602), preget 595/6, som koster 750 kr (protokollnr. 6050). Maurits ble styrtet i 602 av Fokas, og en follis fra Fokas, preget 602/3, koster 1 150 kr (protokollnr. 4751).
Solidus: gullmynten som holdt i 700 år
Solidus var rikets gullmynt. Den ble preget 72 per romersk pund, med en vekt på rundt 4,4–4,5 gram, og ifølge World History Encyclopedia var den hovedmynten i omtrent 700 år. Historikere har kalt den «middelalderens dollar», og i Vest-Europa var den kjent som bysant.
Solidusen var også forbildet for den islamske gulldinaren. På 1000-tallet ble gullinnholdet gradvis senket, og i 1092 erstattet Alexios I den med en ny gullmynt, hyperpyron, som ble brukt til rikets fall.
Sølvmynter og skålformede mynter
Sølv spilte en mindre rolle. Sølvmynten miliaresion ble innført rundt 720 under Leo III, og tolv av dem gikk på én solidus. Fra 1000-tallet ble mange gull- og elektrummynter preget skålformede. Slike mynter kalles gjerne scyphate, etter et gresk ord for beger.
En solidus koster langt mer enn en follis. Før du kjøper gull, kan det være lurt å lese hva du bør vite før du kjøper gullmynter.
Kristus på bysantinske mynter
Rundt 692 lot Justinian II Kristus avbilde på gullmyntene, med tittelen «kongenes konge». Under billedstriden (ikonoklasmen) på 700- og 800-tallet forsvant Kristus igjen, før han kom tilbake etter 843.
Keiserne fortsatte å sette sitt eget bilde på kobbermyntene. En bronsemynt fra Romanos I Lekapenos (920–944) har keiserens byste foran og en gresk innskrift i fire linjer på baksiden: «Romanos, ved Guds nåde romernes keiser». Hos Denarius koster en slik mynt fra Romanos I 4 500 kr (protokollnr. 2741).
Hva er en anonym follis?
Rundt 969 skjedde noe uvanlig. Under Johannes I Tzimiskes forsvant keiserens navn og bilde fra kobbermyntene. I stedet kom Kristusbysten foran og teksten «Jesus Kristus, kongenes konge» bak. Slike anonyme folles ble preget fram til Alexios I’s reform i 1092.
Numismatikere deler dem i klasser fra A til K. Mange er pregete over eldre mynter, så spor av en tidligere type er vanlig. Hos Denarius koster en anonym follis fra 976–1028 200 kr (protokollnr. 60863). En follis av klasse G, ca. 1068–1071, koster 3 250 kr (protokollnr. 4199). Klasse G regnes som den første kobbermynten med Jomfru Maria.
Er du interessert i mynter med bibelsk tilknytning, kan du også lese om enkens skjerv, mynten fra evangeliet.
Bysantinske mynter i Norden
Konstantinopel, Miklagard for nordboerne, var et mål for mange vikinger. Harald Hardråde tjenestegjorde i den væringske garden der før han ble norsk konge. Likevel er bysantinske mynter sjeldne i nordiske funn sammenlignet med arabiske dirhamer. Ifølge CoinWeek er den vanligste typen sølvmynten miliaresion fra 945–989, og nesten 28 prosent av dem var gjennomboret for å brukes som smykke.
Hva koster bysantinske mynter?
Kobbermynter er det rimeligste. Ifølge CoinWeek koster vanlige anonyme folles av klasse A1 som regel rundt 100 dollar eller mindre, mens sjeldnere klasser og fine eksemplarer koster mer. For gull er metallverdien et gulv: hos det britiske auksjonshuset Denham’s gikk solidi av Justinian I, Heraclius og Constans II i kvalitet F–VF for 320–440 pund i tilslag i desember 2024. Gullprisen har steget siden.
Veiledende nivåer per oktober 2026, sammen med bysantinske mynter hos Denarius i skrivende stund:
| Mynt | Kvalitet / kilde | Pris |
|---|---|---|
| Anonym follis, klasse A1 | Vanlige eksemplarer, CoinWeek | Rundt 100 dollar eller mindre |
| Solidus, Justinian I eller Heraclius | F–VF, Denham’s des. 2024 (tilslag) | 320–440 pund |
| Anonym follis 976–1028 | Denarius, protokollnr. 60863 | 200 kr |
| Follis, Maurits Tiberius 595/6 | Denarius, protokollnr. 6050 | 750 kr |
| Follis, Anastasius I 512–517 | Denarius, protokollnr. 6046 | 975 kr |
| Follis, Fokas 602/3 | Denarius, protokollnr. 4751 | 1 150 kr |
| Follis, klasse G, ca. 1068–1071 | Denarius, protokollnr. 4199 | 3 250 kr |
| Romanos I, 920–944 | Denarius, protokollnr. 2741 | 4 500 kr |
Tips når du samler bysantinske mynter
- Velg et tema: én follis per keiser, ett eksemplar fra hvert myntsted eller en typesamling av anonyme folles (klasse A til K).
- Se etter lesbare detaljer: tydelig M, myntsted og regjeringsår gjør mynten mer interessant og lettere å bestemme.
- Godta overpreg og ujevne kanter: det er normalt for bysantinske mynter, men påvirker prisen.
- Ikke rens selv: patinaen beskytter bronsen. Les mer om rengjøring av romerske mynter før du gjør noe.
- Kjøp med garanti: særlig gullmynter blir forfalsket. Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Ofte stilte spørsmål
Hva er bysantinske mynter?
Bysantinske mynter er myntene fra Det østromerske riket med hovedstad i Konstantinopel, vanligvis regnet fra Anastasius I’s reform i 498 til byens fall i 1453. De viktigste er kobbermynten follis og gullmynten solidus.
Hva betyr M-en på bysantinske mynter?
M er den greske tallbokstaven for 40 og viser at mynten er en follis verdt 40 nummi. K betyr 20, I betyr 10 og E betyr 5 nummi. Systemet ble innført av Anastasius I i 498.
Hva er en anonym follis?
En anonym follis er en bysantinsk kobbermynt uten keiserens navn og bilde, preget fra rundt 969 til 1092. Den viser Kristusbysten og ofte teksten «Jesus Kristus, kongenes konge». Numismatikere deler dem i klasser fra A til K.
Hva er forskjellen på solidus og follis?
Solidus er gullmynten, preget 72 per romersk pund og på rundt 4,4–4,5 gram. Follis er den store kobbermynten til hverdagsbruk. I mellombysantinsk tid gikk det 288 folles på én solidus.
Hvordan daterer man en bysantinsk mynt?
Fra 538 står keiserens regjeringsår på mange kobbermynter, med ordet ANNO og et romersk tall ved siden av M-en. Ellers bestemmes mynten ut fra keisernavn, portrett og myntsted ved hjelp av kataloger som Sear og Dumbarton Oaks.
Hva er bysantinske mynter verdt?
Vanlige kobbermynter koster fra et par hundre kroner og oppover, mens godt bevarte og sjeldne typer koster flere tusen. Gullsolidi koster mer på grunn av gullet; ved et britisk auksjonshus gikk vanlige solidi for 320–440 pund i tilslag i desember 2024.
Se bysantinske mynter hos Denarius
Du finner bysantinske mynter i kategorien Bysantinske mynter, og flere av dem, sammen med andre mynter fra oldtiden, under Antikken. Hvert objekt er undersøkt, fotografert og beskrevet, og har eget protokollnummer. Denarius sender til hele verden.
