Norske medaljer og ordener tildeles i dag av Kongen, enten etter innstilling fra et ordensråd eller i statsråd etter forslag fra regjeringen. Høyest rangert er Krigskorset med sverd fra 1941. Deretter følger St. Olavs Orden fra 1847, mens Kongens fortjenstmedalje fra 1908 er den kongelige medaljen flest nordmenn får.
Her går vi gjennom de viktigste norske medaljer og ordener: hvem som deler dem ut, når de kom, og hva samlere bør vite. Underveis viser vi eksempler på norske medaljer Denarius har på lager.
Kort fortalt:
- Krigskorset med sverd ble innstiftet av kong Haakon VII i London 23. mai 1941 og står øverst i rekkefølgen for norske utmerkelser.
- St. Olavs Orden ble innstiftet av kong Oscar I 21. august 1847 og har i dag fem klasser, fra ridder til storkors.
- Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet av Haakon VII 1. februar 1908. Siden 2012 deles den som regel ut i sølv. Gull er forbeholdt helt ekstraordinære tilfeller.
- Forslag til St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje sendes via statsforvalteren til Ordenskanselliet ved Det kongelige hoff.
- Eldre norske medaljer fra unionstiden, som Medaljen for borgerdåd og Medaljen for Ædel Daad, er et eget samlerfelt.
Innhold
Hva er forskjellen på en orden og en medalje?
En orden er opprinnelig et fellesskap med en stormester, egne statutter og flere grader. Den som får St. Olavs Orden, blir opptatt i ordenen og får ordenstegn: et kors, og i de høyeste klassene også en stjerne og et bånd over skulderen. Kongen er ordenens stormester.
En medalje er en enklere dekorasjon, som regel en rund plate i gull, sølv eller bronse, båret i bånd på venstre bryst. Mange norske medaljer har to valører, gull og sølv. I dagligtale brukes «norske medaljer» ofte om begge deler, og det gjør vi også her.
Hvilke norske medaljer og ordener rangerer høyest?
Rekkefølgen for utmerkelser som tildeles eller godkjennes av Kongen, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 11. juni 1943, med senere tillegg. Øverst står Krigskorset med sverd, så Medaljen for borgerdåd (som ikke lenger deles ut), St. Olavs Orden og Den kongelige norske Fortjenstorden. Tabellen viser de viktigste norske medaljer og ordener, når de kom, og hvem som tildeler dem.
| Utmerkelse | Innstiftet | Innstiftet av | Tildeles av |
|---|---|---|---|
| Krigskorset med sverd | 23. mai 1941 | Haakon VII (i London) | Kongen i statsråd |
| Medaljen for borgerdåd | 10. april 1819 | Karl III Johan | Kongen i statsråd (ikke delt ut etter vedtak i 2004) |
| St. Olavs Orden | 21. august 1847 | Oscar I | Kongen, etter innstilling fra ordensrådet |
| Den kongelige norske Fortjenstorden | 14. juni 1985 | Olav V | Kongen |
| St. Olavsmedaljen | 17. mars 1939 | Haakon VII | Kongen |
| Medaljen for edel dåd | 19. august 1885 | Oscar II | Kongen |
| Kongens fortjenstmedalje | 1. februar 1908 | Haakon VII | Kongen, etter forslag via statsforvalteren |
Forsvaret har i tillegg en egen rekkefølge for militære norske medaljer på uniform. Også der står Krigskorset med sverd øverst.
Krigskorset med sverd: øverst blant norske medaljer
Krigskorset ble innstiftet ved kongelig resolusjon 23. mai 1941, mens kong Haakon VII og regjeringen var i eksil i London. Det tildeles for fremragende innsats i kamp, ofte med stort personlig mot, og kan gis posthumt. I begynnelsen kunne korset også gis uten sverd for sivil innsats for Norges sak, men 18. mai 1945 ble statuttene endret slik at det sivile alternativet falt bort.
Den som gjør seg fortjent til korset flere ganger, får flere sverd på båndet. Bare én person, motstandsmannen Gunnar Sønsteby, har fått Krigskorset med tre sverd. Etter krigen ble korset delt ut fram til 1949. Statuttene ble endret i 2009, og samme høst fikk kaptein Eiliv Austlid korset posthumt for kampene på Dovre i april 1940. I 2011 fikk Trond André Bolle det posthumt for innsats i Afghanistan, som den første for en handling etter andre verdenskrig.
Krigskorset tildeles av Kongen i statsråd. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd gir råd i slike saker. Hos Denarius koster i skrivende stund et Krigskorset (1941–) 12 500 kr (protokollnr. 5792).
St. Olavs Orden: Norges ridderorden siden 1847
Kong Oscar I innstiftet Den kongelige norske St. Olavs Orden 21. august 1847, oppkalt etter Olav den hellige. Ifølge statuttene er den en belønning «for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Ordenen tildeles av Kongen etter innstilling fra et ordensråd med kansler, visekansler og minst to medlemmer. Hoffsjefen er ordenens skattmester.
Ordenen hadde først tre grader: storkors, kommandør og ridder. Kommandørgraden ble delt i 1872, riddergraden i 1890, og i dag er klassene storkors, kommandør med stjerne, kommandør, ridder av 1. klasse og ridder. Oscar II opprettet i 1882 en ordenskjede til storkorset. Med unntak av kongelige og statsoverhoder får i dag bare nordmenn St. Olavs Orden.
Et poeng for samlere: Etter ordenens regler skal ordenstegnene leveres tilbake når innehaveren dør eller rykker opp i en høyere klasse. Miniatyrer, de små utgavene som bæres til selskapsantrekk, er derimot en egen kategori. Hos Denarius koster en St. Olavs orden i miniatyr i skrivende stund 2 000 kr (protokollnr. 5941).
Fortjenstorden og St. Olavsmedaljen
Den kongelige norske Fortjenstorden ble innstiftet av kong Olav V 14. juni 1985. Den gis for fortjenester for Norge i utlandet og til utenlandske borgere i Norge.
St. Olavsmedaljen er en sølvmedalje innstiftet av Haakon VII 17. mars 1939. Den gis for å spre kunnskap om Norge i utlandet og styrke båndene mellom utflyttede nordmenn og hjemlandet. St. Olavsmedaljen med ekegren, fra 1943, er en egen krigsdekorasjon.
Kongens fortjenstmedalje: norske medaljer for samfunnsinnsats
Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet av Haakon VII 1. februar 1908, som belønning for fortjenester innen kunst, vitenskap og næringsliv og for utmerket innsats i offentlig tjeneste. Den tok opp arven etter Oscar IIs medalje for fortjenstlig virksomhet, som ikke lenger ble delt ut etter unionsoppløsningen i 1905.
Medaljen ble laget i gull og sølv. Da statuttene ble endret 30. mars 2012, falt betegnelsen «i sølv» bort, og i dag heter den bare Kongens fortjenstmedalje. Gullmedaljen tildeles bare i helt ekstraordinære tilfeller og kan ikke søkes om. Nå vektlegges samfunnsnyttig innsats over lang tid, også frivillig arbeid, ikke lang tjenestetid.
Forslag stiles til Kongen og sendes til statsforvalteren i kandidatens fylke, som sender det videre til Ordenskanselliet med sin anbefaling. Forsiden viser den regjerende kongens portrett, og på baksiden står mottakerens navn i en krans. Båndet er rødt med en gul midtstripe, i fargene fra det kongelige banneret. Hos Denarius koster en etuimodell for kong Haakon VIIs fortjenstmedalje i skrivende stund 1 850 kr (protokollnr. 3139).
Eldre norske medaljer fra unionstiden
Mange av de mest interessante norske medaljer for samlere er fra 1800-tallet, da Norge og Sverige hadde felles konge. Flere eldre norske medaljer har mottakerens navn gravert, og da kan medaljen knyttes til en bestemt person.
Medaljen for borgerdåd (1819)
Karl III Johan innstiftet Medaljen for borgerdåd 10. april 1819, i gull og sølv. Den ble endret og utvidet 13. april 1844 og ble tildelt av Kongen i statsråd. Den rangerte rett etter Krigskorset. I 2004 bestemte regjeringen at den ikke lenger skal deles ut. Hos Denarius koster i skrivende stund Medaljen for borgerdaad i sølv (1867–1907) 5 500 kr (protokollnr. 5492).
Oscar IIs medalje for fortjenstlig virksomhet (1882)
Oscar II innstiftet medaljen i forbindelse med sølvbryllupet sitt i 1882, i gull og sølv, for innsats i offentlig og privat virksomhet i Norge og utlandet. Fra 1888 fikk forsiden kongens portrett, og medaljen ble da preget ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Utdelingen opphørte i 1905. Hos Denarius koster i skrivende stund Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (1882) 16 500 kr (protokollnr. 5153).
Medaljen for Ædel Daad (1885)
Oscar II innstiftet medaljen for edel dåd 19. august 1885. Den gis for å redde liv med fare for sitt eget, til både nordmenn og utlendinger. Fram til 1905 fantes tre klasser, deretter to. Les mer i artikkelen vår om Medaillen for Ædel Daad. Hos Denarius koster i skrivende stund en Medalje for Ædel Daad 1885–1905 4 500 kr (protokollnr. 5936).
Ved siden av de kongelige dekorasjonene finnes mange minnemedaljer og andre norske medaljer. Et eksempel er bergstadsmedaljen fra Røros i 1944, som vi har skrevet en egen artikkel om.
Hva avgjør verdien av norske medaljer?
Prisene på norske medaljer varierer mye. Disse forholdene betyr mest:
- Type og sjeldenhet: Krigsdekorasjoner og medaljer som ble tildelt få personer, er sjeldnere enn minnemedaljer som ble laget i store opplag.
- Metall og valør: Gull ble tildelt færre enn sølv, og metallet er verdt mer.
- Mottakeren: En medalje med gravert navn og en dokumentert historie er mer interessant enn en anonym.
- Tilbehør og stand: Originalt etui, bånd og tildelingsbrev trekker opp. Slitasje, reparasjoner og nye bånd trekker ned.
Har du arvet norske medaljer og vil vite hva de er verdt, kan du sammenligne med kataloger og auksjonsresultater, eller spørre i Norsk Numismatisk Forening. Som for mynter finnes det kopier av ettertraktede norske medaljer, så det lønner seg å handle der ektheten er garantert. Hos Denarius er hvert objekt undersøkt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Ofte stilte spørsmål
Hvem deler ut Kongens fortjenstmedalje?
Kongens fortjenstmedalje tildeles av Kongen. Forslag stiles til Kongen og sendes til statsforvalteren i fylket der kandidaten bor. Statsforvalteren sender saken videre til Ordenskanselliet ved Det kongelige hoff med sin anbefaling.
Hva er Norges høyeste utmerkelse?
Krigskorset med sverd, innstiftet av kong Haakon VII i London 23. mai 1941, står øverst i den norske rekkefølgen for ordener og medaljer. Høyeste sivile utmerkelse er St. Olavs Orden, særlig etter at regjeringen i 2004 bestemte at Medaljen for borgerdåd ikke lenger skulle deles ut.
Hvor mange klasser har St. Olavs Orden?
St. Olavs Orden har i dag fem klasser: storkors, kommandør med stjerne, kommandør, ridder av 1. klasse og ridder. Ordenen hadde opprinnelig tre grader da den ble innstiftet i 1847. Kommandørgraden ble delt i 1872 og riddergraden i 1890.
Kan hvem som helst foreslå noen til norske medaljer og ordener?
Ja. Alle kan sende forslag om Kongens fortjenstmedalje eller St. Olavs Orden via statsforvalteren. Det styrker forslaget å legge ved uttalelser fra personer eller organisasjoner som kjenner kandidatens innsats.
Hva er forskjellen på St. Olavs Orden og St. Olavsmedaljen?
St. Olavs Orden er en ridderorden fra 1847 med fem klasser. St. Olavsmedaljen er en sølvmedalje innstiftet av Haakon VII 17. mars 1939, og den gis for å spre kunnskap om Norge i utlandet og styrke båndene til utflyttede nordmenn.
Hva er gamle norske medaljer verdt?
Verdien på gamle norske medaljer avhenger av type, metall, periode, stand og om mottakeren er kjent. Originalt etui, bånd og tildelingsdokumenter trekker opp. For å finne verdien kan du se i kataloger og auksjonsresultater, eller spørre i Norsk Numismatisk Forening.
Vil du se norske medaljer og ordener du kan ha i din egen samling? Se alle medaljer hos Denarius, eller bla i kategorien Diverse, der du også finner utenlandske ordener og litteratur. Denarius holder til i Oslo og sender til hele verden.
