Norske pengesedler har en historie på over 300 år. De første ble utstedt av bergenskjøpmannen Jørgen thor Møhlen i 1695, deretter fulgte dansk-norske riksdalersedler, og siden 1816 har Norges Bank hatt enerett på å utstede sedler i Norge. Etter at kronen ble innført, har Norges Bank gitt ut åtte seddelutgaver, fra Oscar II-sedlene i 1877 til dagens serie med havet som tema.
Kort fortalt
- De første norske sedlene kom i 1695, men forsøket varte bare rundt ett år.
- Norges Bank ble opprettet i 1816 med hovedsete i Trondheim og speciedaler som pengeenhet.
- Kronesedlene deles i åtte utgaver, fra utgave I (1877–1901) til utgave VIII (fra 2017).
- Samlere ser særlig på kvalitet, årstall og serienummer, erstatningssedler og prøvesedler.
- Sedler fra utgave IV–VII kan fortsatt veksles i Norges Bank uten frist. Utgave I–III kan ikke veksles.
Innhold
Hvem laget de første norske pengesedlene?
Den første norske pengeseddelen ble utstedt i 1695 av Jørgen thor Møhlen, en av Bergens ledende kjøpmenn og redere. Etter store tap fikk han kong Christian Vs tillatelse til å utstede papirsedler for til sammen 100 000 riksdaler. Hver seddel besto av selve seddelen og en talong som ble revet av ved utstedelsen.
Forsøket mislyktes. Folk stolte ikke på de nye betalingsmidlene, mange krevde sedlene innløst, og kongen trakk tilbake privilegiet året etter. Norges Bank omtaler likevel thor Møhlen-sedlene som de første norske pengesedlene.
Gamle norske sedler fra dansk-norsk tid
I 1736 ble Kurantbanken opprettet i København som den første dansk-norske seddelbanken. Sedlene lød på riksdaler kurant og skulle kunne veksles inn i sølvmynt til pålydende. Under sjuårskrigen ble banken brukt til å finansiere staten, og i 1757 ble innløsningsplikten opphevet. Sedlene ble tvunget betalingsmiddel og falt i verdi, og god sølvmynt forsvant fra omløp.
Uroen fortsatte gjennom Napoleonskrigene og endte med statsbankerotten i 1813. Riksbankdaleren ble ny pengeenhet, og den var fortsatt valutaen i Norge i 1814, da riksforsamlingen på Eidsvoll utsatte bankspørsmålet. Et minne fra dette året er 5 rigsbankdaler 1814, som hos Denarius koster kr 15 000 i skrivende stund (protokollnr. 5992, kv. 1+).
Norges Bank og speciedaleren fra 1816
Etter nesten to års lovarbeid vedtok Stortinget i 1816 lovene om Norges Bank og pengevesenet. Banken fikk hovedsete i Trondheim, og den nye pengeenheten ble speciedaleren. De gamle sedlene ble byttet inn mot Norges Banks sedler, og Stortinget lovet at sedlene skulle kunne veksles inn i sølv til pari kurs. Det løftet ble først innfridd i 1842.
Med myntloven av 1875 ble speciedaler og skilling erstattet av kroner og øre, og Norge gikk over til gullkronefot. Det gjorde nye sedler nødvendig.
Hvilke norske seddelutgaver finnes?
Norges Bank deler kronesedlene inn i åtte utgaver. Tabellen viser hovedtrekkene:
| Utgave | År | Kjennetegn |
|---|---|---|
| I | 1877–1901 | Kong Oscar II på alle valører, den eneste utgaven med monarkens portrett på forsiden. |
| II | 1901–1945 | Kunstnerisk utformet av Oluf Wold-Torne. Fra 1907 ble alle sedler trykt i Norge. |
| III | 1945–1955 | «Ombyttingssedlene», en kriseutgave satt i omløp 9. september 1945. Ingen 500-kroneseddel. |
| IV | 1948–1976 | Kjente nordmenn på forsiden: Nansen, Michelsen, Bjørnson, Wergeland, Abel og Ibsen. |
| V | 1962–1987 | Nytt design med Nansen, Bjørnson, Wergeland, Abel og Ibsen. 5-kroneseddelen ble erstattet av mynt i 1963. |
| VI | 1979–2001 | Camilla Collett på 100-kroneseddelen, den første kvinnen på en norsk pengeseddel. 10-kroneseddelen ble erstattet av mynt i 1983. |
| VII | 1994–2020 | Nye sikkerhetstrekk og en ny valør: 200 kroner. |
| VIII | 2017– | Dagens sedler med havet som tema, satt i omløp mellom 2017 og 2019. |
Krigsårene og London-sedlene
Under andre verdenskrig fikk den norske eksilregjeringen trykt sedler hos Waterlow & Sons i London, beregnet på tiden etter frigjøringen. Disse London-sedlene er i dag et eget samleområde. Hos Denarius koster en 10 kroner 1944 (London) kr 2 650 i skrivende stund (protokollnr. 5617, kv. 1).
Den 9. september 1945 sluttet sedlene i utgave II å være tvunget betalingsmiddel, og utgave III ble satt i omløp. Arbeidet med de nye sedlene hadde startet i hemmelighet i 1944, og de var ment som en kriseutgave som raskt skulle erstattes av sedler av høyere kvalitet.
Utgave IV: de store portrettene
Utgave IV ble planlagt allerede før krigen, med en kunstkonkurranse i 1930. Ideen var å vise fremtredende nordmenn på forsiden og landets viktigste næringer på baksiden. 500-kroneseddelen, med matematikeren Niels Henrik Abel og et industrimotiv av Reidar Aulie, ble gitt ut fra 1948 til 1976. Hos Denarius koster en 500 kroner 1951 kr 3 000 i skrivende stund (protokollnr. 6059, kv. 1/1-).
Fra utgave VI til dagens sedler
I utgave VI fikk 50-kroneseddelen fra 1985 nynorsk tekst med NOREGS BANK. Utgave VII kom med en ny 200-kroneseddel i 1994, og den siste valøren, 1000 kroner, kom i 2001. Dagens utgave VIII ble innført med 100- og 200-kroneseddelen 30. mai 2017, 50- og 500-kroneseddelen 18. oktober 2018 og 1000-kroneseddelen 14. november 2019.
Hva ser samlere etter i norske sedler?
Kvalitet
Kvaliteten betyr mest for prisen. Brett, flekker, rifter, nålehull og skitne kanter trekker ned. Den norske skalaen går fra 0 (usirkulert) via 01 og 1+ til 1 og lavere, og selv ett enkelt brett er nok til at en seddel ikke lenger er usirkulert. Se alltid på bilder av begge sider.
Årstall, litra og serienummer
Mange valører ble trykt over flere år, og årstall og seriebokstav (litra) varierer. Noen kombinasjoner ble trykt i små opplag og er langt vanskeligere å finne enn andre. Opplaget betyr mye: i utgave III ble det trykt 228,7 millioner 10-kronesedler, men bare 504 000 tusenlapper. Noen samlere ser også etter sedler i fortløpende nummerrekkefølge, som disse to 10-kronesedlene fra 1982 i rekkefølge til kr 275 (protokollnr. 53812, kv. 1+).
Erstatningssedler
Erstatningssedler ble trykt for å erstatte sedler som ble kassert under produksjonen, og de skiller seg fra vanlige sedler i serienummeret. Hvilke kjennetegn som gjelder, varierer mellom utgaver og valører, så sjekk en katalog. Hos Denarius koster en 10 kroner 1966 erstatningsseddel kr 550 i skrivende stund (protokollnr. 4737, kv. 0/01).
Signaturer
Norske sedler bærer underskrifter fra Norges Bank, og disse skiftet over tid. Katalogene skiller derfor ofte mellom varianter av samme valør og årgang, og noen kombinasjoner er sjeldnere enn andre.
Prøvesedler og SPECIMEN
Prøvesedler merket SPECIMEN ble laget for å vise frem nye sedler, ikke for å brukes som betalingsmiddel, og de finnes i langt færre eksemplarer enn vanlige sedler. Hos Denarius koster en 100 kroner SPECIMEN 1945 kr 5 750 i skrivende stund (protokollnr. 5760, kv. 01).
Hva er gamle norske sedler verdt?
Norges Bank skriver selv at eldre seddelutgaver kan ha samleverdi som overgår pålydende. Hvor mye avhenger av utgave, valør, årstall, litra og kvalitet. Her er veiledende prisnivå fra Denarius sitt eget lager per oktober 2026:
| Seddel | Kvalitet | Pris hos Denarius |
|---|---|---|
| 5 rigsbankdaler 1814 | 1+ | kr 15 000 |
| 100 kroner SPECIMEN 1945 | 01 til 0/01 | kr 5 750–6 500 |
| 500 kroner, utgave IV (1951–1976) | 1/1- til 1/1+ | kr 1 975–3 000 |
| 10 kroner 1944 (London) | 1 | kr 2 650 |
| 10 kroner 1966, erstatningsseddel | 0/01 | kr 550 |
| 50 kroner 1984 | 0/01 | kr 300 |
| 10 kroner 1982, to sedler i rekkefølge | 1+ | kr 275 |
Prisene er Denarius sine utsalgspriser og kan endre seg. Tabellen viser at alder alene ikke avgjør verdien: kvalitet, sjeldenhet og spesielle kjennetegn betyr minst like mye.
Kan gamle norske sedler fortsatt veksles inn?
Ja, mange av dem. Norges Bank veksler sedler fra utgave IV (1948–1976), V (1962–1987), VI (1979–2001) og VII (1994–2020) til pålydende verdi. Det er ingen frist, og vekslingen er gebyrfri. Sedler fra utgave I, II og III kan derimot ikke veksles, og det samme gjelder skillemyntsedlene.
Du kan sende sedlene i posten eller levere dem i Oslo, med skjema og legitimasjon, og pengene settes inn på konto. Sedler fra utgave VII kan også veksles over disk ved enkelte av Norges Banks kontorer, opp til et begrenset beløp. Sjekk Norges Banks egne sider for gjeldende regler før du sender noe.
Før du veksler, er det verdt å vite at Norges Bank selv påpeker at enkelte utgåtte sedler kan ha en samleverdi som er høyere enn pålydende. Det gjelder særlig sedler i god kvalitet og sjeldne varianter.
Ofte stilte spørsmål
Når kom de første norske pengesedlene?
De første norske pengesedlene ble utstedt i 1695 av bergenskjøpmannen Jørgen thor Møhlen, med tillatelse fra kong Christian V. Folk stolte ikke på sedlene, og privilegiet ble trukket tilbake året etter. Norges Bank har hatt enerett på å utstede sedler i Norge siden 1816.
Kan jeg veksle inn gamle norske sedler i Norges Bank?
Sedler fra utgave IV, V, VI og VII veksles til pålydende verdi i Norges Bank, uten frist og uten gebyr. Sedler fra utgave I, II og III og skillemyntsedlene kan ikke veksles. Sjekk Norges Banks nettsider for hvordan du sender eller leverer sedlene.
Hva er gamle norske sedler verdt?
Det avhenger av utgave, valør, årstall, litra og ikke minst kvalitet. Vanlige sedler i brukt stand er ofte verdt lite over pålydende, mens sjeldne varianter, prøvesedler og sedler i usirkulert stand kan koste flere tusen kroner. Prisene i tabellen over gir et veiledende nivå fra Denarius sitt lager.
Hva er en erstatningsseddel?
En erstatningsseddel ble trykt for å erstatte en seddel som ble kassert under produksjonen, og den skiller seg fra vanlige sedler i serienummeret. Slike sedler ble trykt i mindre opplag og er populære blant samlere. Katalogene viser hvilke kjennetegn som gjelder for hver utgave.
Hvem var den første kvinnen på en norsk pengeseddel?
Forfatteren Camilla Collett var den første kvinnen på en norsk pengeseddel. Hun er avbildet på 100-kroneseddelen i utgave VI, som Norges Bank ga ut fra 1979.
Hvorfor står det NOREGS BANK på noen sedler?
50-kroneseddelen som kom i 1985, i utgave VI, fikk tekst på nynorsk. Derfor står bankens navn som NOREGS BANK på denne seddelen.
Se alle norske pengesedler vi har på lager nå, eller bla i hele utvalget av pengesedler fra hele verden. Vil du lese mer, finner du oppslagsverk og kataloger under litteratur.
