Dyr på mynter er like gamle som myntene selv. Siden de første myntene ble slått rundt 600 f.Kr., har det dukket opp et enormt antall dyremotiver, og intet dyr har vært for lite eller for stort. Til og med den lille honningbien fikk sin egen mynt i Norge under kong Olav V, mens elefanter og til og med giraffer har tronet i den andre enden av skalaen.
Innhold
Dyrene man har valgt til myntene, har som regel vært symboler på utgiverlandets suverenitet og makt. For å vise dette har man blant annet slått mynter med løve, ørn, hest og elefant. Her er historiene bak fire klassiske dyr på mynter.
Løven – det eldste av alle dyr på mynter
Løven har alltid vært et tegn på kongemakt, suverenitet og rikdom. Den er et av verdenshistoriens mest populære myntmotiver, og faktisk bar verdens første mynter også en løve. Disse myntene ble slått under kong Alyattes i Lydia, i dagens Tyrkia, rundt 600 f.Kr., og viste en løve pyntet med en rosett. Løven var et symbol for det rike og mektige kongeriket Lydia.
Rosetten på løvens snute har man knyttet til kongen, fordi den er blitt tolket som et tegn på at løven var kongens eiendom. Noen av kong Alyattes’ elektronmynter bar også tekst, og det har gjort det enklere å knytte myntproduksjonen til ham som myntherre og til byen Sardes som myntsted.
Løven har også dominert norske mynter siden kong Eirik Magnusson ga ut Norges første mynt med det norske riksvåpenet i 1285. Riksvåpenets løve regnes som en metafor for suverenitet og kongemakt. Penninger fra hans tid, som denne Penning ca. 1285-1299 – Ex. OMH 1997, hører til begynnelsen på den historien. Forskjellen er selvfølgelig at løven som dyr er mindre fremmed i det varme Tyrkia enn i det kalde Norge.
Løven ble brukt langt utenfor kongelige våpen. Republikken Nederland slo for eksempel sølvmynter med løve for handel, som denne Nederland, halv løvedaalder 1641.
Ørnen – fra greske byer til den amerikanske dollaren
Greske byvåpen og romerske legioner
Ørnen er et annet dyr som flittig er brukt på mynter over hele verden. På de antikke greske myntene (ca. 600–300 f.Kr.) så man ofte ørner. Byen Akragas på Sicilia var for eksempel kjent for sine mynter med ørn og krabbe. Kombinasjonen ble byens varemerke, slik Aegina hadde mynter med skilpadder og Athen hadde uglemynter – se denne Tetradrakme fra Athen i Attika (ca. 454-404 f. Kr.).
Etter hvert som romerne annekterte stadig flere landområder rundt Middelhavet, tok de romerske myntene over for de eldre myntsystemene. Romerne innførte et system med denaren som hovedmynt, i tillegg til en rekke bronsemynter, mens den mest verdifulle mynten var gullmynten aureus. Ørnen, et godt symbol på styrke, prydet mange romerske mynter. Legionens fane med en ørn på toppen var viktig å vise fram både for stolte borgere og for undersåtter i nyannekterte områder. Mynter har alltid vært brukt i propagandaens og politikkens tjeneste.
USAs hvithodede havørn
I nyere tid er det særlig USA som er kjent for å bruke ørn på myntene. USAs store segl, som man ser på flere amerikanske mynttyper, ble utformet av Kongressens sekretær i 1782. Hvor viktig seglet var, ble understreket i 1790, da den nye høyesterett vedtok at domstolens eget segl skulle bære USAs våpen. Det store seglet viser en hvithodet havørn, og en nokså vill utgave av denne rovfuglen dukket opp på de første sølvdollarene, «Flowing Hair», i 1794.
Den neste dollartypen, «Heraldic Eagle» (1798–1804), lå nærmere motivet på seglet fra 1782. Den har siden vært en av de mest ikoniske myntene i amerikansk mynthistorie. Den er ofte forfalsket, for alle vil ha den i samlingen sin. Likevel er det mulig å få tak i et ekte eksemplar i dag, om man går til en erfaren mynthandler. Den heraldiske ørnen levde videre i flere tiår, for eksempel på denne USA, ½ dollar 1858.
Morgandollaren og fredsdollaren
Den mest kjente dollarmynten fra USA er Morgandollaren, som på reversen viser den hvithodede havørnen med et knippe piler og en olivengren. Denne sølvmynten, som første gang ble slått i 1878, veide 26,73 g. Den fikk navn etter skaperen, George T. Morgan, en engelsk gravør som kom til det amerikanske myntverket etter anbefaling fra Royal Mint i London, og som derfor var godt egnet som formgiver av USAs mynter. Morgandollaren ble slått fra 1878 til 1904 og i enkeltårgangen 1921 (mer på Wikipedia).
I 1918 ble det med «The Pittman Act» vedtatt å smelte litt over 270 millioner sølvdollar. Målet var blant annet å bevare USAs gullbeholdning under første verdenskrig og å reinvestere i amerikanske sølvgruver. Staten skulle kjøpe opp gruvesølv, men kom ikke i gang med det før i 1921. Da ble produksjonen av Morgandollar tatt opp igjen.
Samme år begynte man også å slå «Peace dollar» (fredsdollar). På fredsdollaren prydet Liberty forsiden, mens den hvithodede havørnen passet på baksiden. Typen ble formgitt av medaljøren Anthony de Francisci, og de amerikanske myntverkene slo fredsdollar fram til 1935. Vil du ha en av de sjeldnere årgangene, bør du se etter 1921 og 1928 (også 1934 kan være et godt år, om du finner riktig variant).
Hesten – Syrakus og ryttermarken
Dekadrakmene fra Syrakus
Hesten har vært et gjennomgående motiv på verdens mynter. Fra antikken er de store dekadrakmene fra Syrakus på Sicilia de mest kjente og ettertraktede. Myntene, som tilsvarte den store summen av 10 drakmer og veide om lag 42 g, bar på baksiden et praktfullt motiv av et firspann (quadriga) i full galopp. Under firspannet kunne man se deler av en soldats rustning og våpen.
Det har vært mange diskusjoner om hvorfor man slo så store mynter. Ofte tenker man at de ble brukt til handel over lange avstander og til kjøp av varer i store kvanta. Noen dekadrakmer har innskriften «ATHLA», og dette er tolket som at de kan ha vært premier i idrettsleker. Å vinne idrettsleker var noe av det mest ærefulle man kunne oppnå. Flere mynter fra den greske verden finner du blant våre greske mynter.
Frederik IVs ryttermark fra 1723
Av norske hestemynter er det kong Frederik IVs ryttermark fra 1723 som har den mest spennende historien. Modellen var en dansk firemark slått i noen få eksemplarer i forbindelse med hundreårsjubileet for sølvfunnet på Kongsberg i 1623. Stemplene ble skåret av Olaus Wiff i København. Den københavnske firemarken viste kongen som feltherre i romersk rustning til hest, med en marskalkstav i hånden.
Frederik IV var så fornøyd med mynten at han beordret den slått ved myntverket på Kongsberg også. Problemet var at Kongsberg ikke hadde en dyktig nok stempelskjærer i Anders Jonsen Lunder. Læregutten hans, Erasmus Simon Kongsberg, hadde vist mer talent og var til og med sendt utenlands for å lære faget bedre. Dessverre for Erasmus var tidspunktet dårlig, for han var utenfor Norges grenser da kongen ønsket ryttermarkene slått.
Kongen beordret i stedet Wiff fra København til Kongsberg for å ta seg av produksjonen. Lunder ble pensjonert, og Wiff hadde stempelskjærerstillingen som var lovet Erasmus, helt til han døde i 1730. Først etter Wiffs død fikk Erasmus endelig den lovede stillingen som stempelskjærer ved myntverket på Kongsberg.
Det sies at ryttermarkene ble slått i forbindelse med nyåpningen av en gruve på Kongsberg. Myntene, 45 000 i tallet, skulle være en gave til dronning Anne Sophie, og gruven ble oppkalt etter henne. Siden Wiff ble ansatt 15. november, var det umulig å prege alle myntene før årsskiftet, så de fleste måtte slås i 1724. Likevel beholdt man 1723 som datering.
For myntverket på Kongsberg var dette en liten episode i en skandalepreget epoke under Frederik IV: myntmester Meyer ble dømt til livstids fengsel for underslag i 1727, og stempelskjærer Lunder var, som nevnt, avsatt på grunn av manglende ferdigheter. Se våre mynter fra Frederik IV.
Elefanten – dyr på mynter som propaganda, og et drap
Den danske Elefantordenen
Et annet dyr som ofte finnes på danske mynter, og på norske mynter før 1814, er elefanten. I Danmark er Elefantordenen rikets høyeste orden. Røttene går tilbake til et religiøst selskap stiftet av kong Christian I på 1400-tallet, mens dagens statutter stammer fra kong Christian V i 1693.
Blant norske mynter er ordenen nok mest kjent fra Frederik IVs parykkåtteskillinger, slått i perioden 1700–1715, der kongen bærer en flott parykk – som denne 8 skilling 1709. Man har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor elefanten ble valgt som motiv for ordenen, for den er ikke akkurat et typisk skandinavisk dyr.
Julius Cæsars elefant
Rundt Middelhavet ble elefanter derimot brukt relativt ofte, og man finner dem på både greske og romerske mynter. Julius Cæsar fikk for eksempel slått denarer med en elefant som tråkker på en slange, et symbol på at han kunne beseire sine fiender. Han kjente godt til elefantens symbolkraft: da han feiret triumfene sine i Roma i 46 f.Kr., gikk han opp til Kapitol i fakkellys, ifølge Suetonius flankert av 40 elefanter som bar lamper.
Cæsar hadde forstått at det var viktig å bruke de propagandakanalene som fantes, og myntene ble utnyttet til det fulle. Han fikk slått både gull- og sølvmynter i sitt eget navn, og i 44 f.Kr. ble han den første levende romer med sitt eget portrett på myntene. Dette var noe helt nytt i Roma, og det var en del av politikken som gjorde ham upopulær blant senatet og makteliten. Som Shakespeare har gjort uforglemmelig, ble han dolket til døde i 44 f.Kr.
Forfatter: Marius Ringsrud, fil. mag.
