Midtøsten

Dirham og dinar – kalifenes mynter

I flere hundre år var sølvmynten dirham og gullmynten dinar de viktigste myntene i den islamske verden. Navnene går tilbake til den greske drakmen og den romerske denaren. Fra slutten av 600-tallet var islamske mynter som regel rene innskriftsmynter: i stedet for portretter har de arabiske innskrifter med religiøse formler, navnet på myntstedet og året etter den islamske hijra-kalenderen. Mange mynter nevner også kalifen, herskeren eller guvernøren, og det gjør dem til viktige historiske kilder. Kategorien er delt i gullmynter og sølvmynter.

Kategorien spenner over mer enn tusen år, fra abbasidiske dirhamer fra 700-tallet til en egyptisk sølvmynt fra 1923. Underveis kan man følge hvordan de samme myntnavnene levde videre mens herskerne skiftet: dirham og dinar ble brukt av kalifer, sultaner og lokale dynastier fra Spania i vest til Iran i øst, og senere tok osmanske kurush og para og egyptiske piastres over.

Hvilke dynastier er representert?

• Abbasidekalifatet (fra 750, med Bagdad som hovedstad fra 760-årene): dirhamer fra Harun al-Rashid, partier med dirhamer fra 700-tallet og en gulldinar fra al-Mu’tamid preget i San‘a i Jemen. Hemidrakmer fra Tabaristan ved Det kaspiske hav, preget under abbasidiske guvernører, følger fortsatt den eldre persiske stilen med kongebyste, ildalter og pahlavi-skrift.
• Fatimidekalifatet (909–1171, fra 969 med Kairo som sete): en halv dirham fra al-‘Aziz og gulldinarer fra al-Mustansir og al-Amir. Mange fatimidiske dinarer har innskriftene ordnet i konsentriske sirkler.
• Almohadene i Nord-Afrika og Spania, kjent for sine anonyme, kvadratiske sølvdirhamer.
• Zaydi-imamene i Jemen: en dirham fra rassid-linjen datert 1230/1.
• Ilkhanatet, det mongolske dynastiet i Iran: en dobbel dirham fra Ghazan Mahmud, som gikk over til islam.
• Det osmanske riket: en sultani i gull fra Selim II (1566–1574) og sølvmynter fra Mahmud II fra 1830-årene.
• Moderne mynter: 10 piastres fra kongeriket Egypt under Fuad I (1923) og en rupee fra emir Sher Ali i Afghanistan (1865).

Hvordan leser man årstallet på en islamsk mynt?

Hijra-kalenderen regner fra profetens utvandring til Medina i 622 e.Kr., og årstallene merkes AH (anno Hegirae). Fordi det islamske året er et måneår og omtrent elleve dager kortere enn solåret, strekker ett AH-år seg som regel over to av våre år – derfor dateres mynter ofte som for eksempel 891/2 e.Kr. På tidlige dirhamer er årstallet skrevet med arabiske ord. Osmanske mynter fra 1800-tallet viser som regel sultanens tronbestigelsesår sammen med et regjeringsår, så årstallet på mynten er ikke pregeåret.

Hva ser samlere etter?

Siden informasjonen står i innskriftene, er lesbart myntsted og årstall det viktigste. Svakt preg langs kanten, lett klipping og merker fra omløp er vanlig på dirhamer, og noen gullmynter har vært brukt som smykke; slike detaljer står i beskrivelsen av hvert objekt, sammen med vekten. Tilstand, hvor sjeldent myntsted og år er, og herskerens historiske interesse påvirker prisen. Partier med flere abbasidiske dirhamer er en rimelig inngang til feltet.