England

Tusen år med engelske mynter

Sølvpenningen var ryggraden i det engelske myntvesenet i flere hundre år. Kategorien følger utviklingen fra en tidlig angelsaksisk sceatta gjennom sen saksisk tid og vikingtid til de større valørene i senmiddelalderen og under Tudor- og Stuart-kongene. Her finnes også kobbermynter fra 1700-tallet og mynter fra Guernsey og Jersey.

Hva finnes i kategorien?

• Angelsaksisk og anglo-skandinavisk: en sceatta fra ca. 600–775, en penning fra Æthelred II (1009–1016) og en penning fra Knut den mektige (ca. 1017–1023).
• Penninger og farthings: Long Cross-penninger fra Henrik III, penninger fra Edvard I og en farthing fra ca. 1301–1310.
• Groats: Edvard III (blant annet en groat fra Treaty-perioden), en halfgroat fra Henrik VI, groats fra Edvard IV og Facing Bust-groats fra Henrik VII.
• Tudor og Stuart: en shilling fra Edvard VI (1551–1553), en sixpence fra Elizabeth I (1571) og flere shillinger fra Karl I.
• Storbritannia: farthings fra 1731 og 1733, en halfpenny fra 1748 og en halfcrown fra 1836, samt en liten samling mynter fra 1900-tallet.
• Kanaløyene: doubles fra Guernsey og 1/12 og 1/24 shilling fra Jersey.

Hvorfor er engelske penninger interessante for norske samlere?

Engelske mynter fra sen vikingtid kom til Skandinavia i store mengder, og den engelske penningen påvirket de første skandinaviske myntene. Æthelred II og Knut, som var konge over både England og Danmark, er derfor navn mange norske samlere kjenner. Samler du de eldste norske myntene, se også Norge før 1814.

Hva ser samlere etter?

Hamrede mynter ble preget for hånd, så en hel, rund skive, tydelig portrett og lesbar omskrift og myntmerke er viktig. Klipping, sprekker og reparasjoner forekommer og er oppgitt i beskrivelsen. Middelalderske engelske mynter identifiseres vanligvis med Spink- (S) og North-nummer (N), og proveniens fra tidligere samlinger eller auksjoner gir ekstra interesse. Flere europeiske mynter finner du under Europa.