Kinesiske mynter har en historie på over 2 500 år. De eldste var støpte bronsestykker formet som spader og kniver, og fra rundt 350 f.Kr. kom de runde myntene med firkantet hull som samlere kaller cash-mynter. Formen holdt seg nesten uendret helt til de siste ble laget i 1912.
Kort fortalt
- Kinesiske mynter ble støpt i former, ikke preget, helt til slutten av 1800-tallet.
- Knivpenger og spadepenger hører til Zhou-tiden, særlig De stridende staters tid (475–221 f.Kr.).
- Ban Liang ble standardmynt da Qin samlet Kina i 221 f.Kr. Wu Zhu fra 118 f.Kr. var i bruk i rundt 700 år.
- «Bropenger» er et samlernavn. De fleste forskere regner dem i dag som smykker eller gravgods.
- Ekte gamle kinesiske mynter kan fås for noen hundrelapper, men forfalskninger er svært vanlige.
Innhold
Hvor gamle er kinesiske mynter?
De første kinesiske mynter i metall var verktøyformede. Forløpere til spadepengene, med hult skaft, er funnet i graver fra Shang- og Vest-Zhou-tiden, og eksemplarer med innskrift er datert til rundt 700 f.Kr. Knivpengene kom i samme periode og ble særlig brukt i de nordøstlige statene.
Fra rundt 350 f.Kr. begynte flere stater å støpe runde mynter. Det var omtrent samtidig med at Aleksander den store preget sølvtetradrakmer i vest. Forskjellen er slående: greske og romerske mynter ble preget med stempel, mens kinesiske mynter ble støpt i former av leire, stein eller bronse.
Knivpenger: kinesiske mynter formet som kniver
Knivpengene er kanskje de mest særpregede kinesiske mynter. De er formet som en liten kniv med blad, skaft og en ring i enden. De store knivene fra staten Qi i dagens Shandong er de eldste og tyngste. Knivene fra staten Yan er mindre og har spissere eller rettere blad.
De vanligste er de såkalte Ming-knivene fra Yan, som veier rundt 16 gram. Navnet kommer av tegnet på forsiden, som tradisjonelt leses ming, selv om tolkningen er omdiskutert. Slike kniver er funnet over store deler av Nord-Kina, ofte i store skattefunn. Hos Denarius koster en kinesisk knivmynt fra 400–220 f.Kr. kr 1 150 i skrivende stund (protokollnr. 6011).
Spadepenger
Spadepengene var den andre store gruppen av tidlige kinesiske mynter. De eldste har et hult skaft som et ekte redskap, mens senere spadepenger er flate og tynne. De flate typene er datert til De stridende staters tid og ble brukt i de sentrale statene.
Hva er bropenger?
Bropenger er buede bronsestykker, noen ganger med dyrehoder i endene. Navnet kommer av formen, som minner om en buebro. Penn Museum i Philadelphia katalogiserer sine eksemplarer som bropenger fra Zhou-tiden, datert 770–255 f.Kr.
Spørsmålet er om de i det hele tatt var penger. Lærde i Qing-tiden beskrev dem som mynter, men i dag mener de fleste forskere at de er bronseetterligninger av buede jadeanheng (huang), brukt som pynt og i graver. Navnet «bropenger» lever likevel videre i handelen. Hos Denarius koster et eksemplar fra Zhou-dynastiet (ca. 600–400 f.Kr.) kr 1 200 i skrivende stund (protokollnr. 6017).
Ban Liang og Wu Zhu: de første runde kinesiske mynter
Ban Liang betyr «en halv liang», altså 12 zhu. Mynten forbindes med Qin Shi Huang, som samlet Kina i 221 f.Kr. og gjorde den til felles mynt for hele riket. Arkeologiske funn viser likevel at staten Qin støpte Ban Liang lenge før, kanskje allerede på 300-tallet f.Kr.
Under Han-dynastiet ble Ban Liang stadig mindre og lettere. Hos Denarius koster en Ban Liang fra 140–87 f.Kr. kr 250 i skrivende stund (protokollnr. 4240). Det er en rimelig vei inn i kinesiske mynter fra keisertiden.
I 118 f.Kr. innførte keiser Wu av Han Wu Zhu («fem zhu»), en mynt på rundt 3,25 gram. Den ble støpt av skiftende dynastier i rundt 700 år. Til sammenligning preget romerne på samme tid sølvmynten denar, med keiserportretter og stempel i stedet for støpeform. En Wu Zhu fra 73–49 f.Kr. koster kr 600 hos Denarius i skrivende stund (protokollnr. 3973 A).
Wang Mangs myntreformer
Wang Mang tok makten i år 9 e.Kr. og grunnla Xin-dynastiet. Allerede fra år 7 e.Kr. satte han i gang en rekke myntreformer. Han innførte store nominaler som Da Quan Wu Shi, verdsatt til 50 Wu Zhu, og gjenopplivet kniv- og spadeformen. I år 14 kom nye typer, blant dem Huo Quan og Huo Bu.
Reformene skapte forvirring, og Wang Mang ble drept av opprørere i år 23. Myntene hans er i dag populære blant samlere, blant annet for den elegante skriften. Bu Quan fikk tilnavnet nan qian, «mannlig mynt». Hos Denarius koster en Bu Quan fra 9–23 e.Kr. kr 1 500 i skrivende stund (protokollnr. 3676).
Hvorfor har kinesiske mynter firkantet hull?
Hullet var praktisk. Etter støpingen ble myntene tredd på en firkantet stang slik at de ru kantene kunne files glatte uten at myntene snurret rundt. Deretter ble de tredd på snorer.
En snor skulle i prinsippet ha 1 000 mynter, og den var en vanlig regneenhet. I praksis tok de som tredde snorene ofte noen mynter av hvert hundre som betaling, så en snor kunne ha rundt 990 mynter og likevel regnes som 1 000.
Cash-mynter fra Tang til Qing
I 621 innførte Tang-keiseren Gaozu Kaiyuan Tongbao, som avløste Wu Zhu-systemet. Mynten ble mønster for kinesiske mynter i over tusen år. Senere mynter fikk som regel keiserens regjeringsnavn og et ord som tongbao, «sirkulerende skatt».
Samlernavnet cash kommer via portugisisk caixa fra det tamilske kāsu. Britene brukte det først om små kobbermynter i India og senere om kinesiske mynter av samme type.
Song-dynastiet og keiser Huizongs skrift
Song-dynastiet (960–1279) støpte enorme mengder kinesiske mynter. Frem til 1180 laget Nord-Song ofte «par-mynter» med samme innskrift i ulike skrifttyper. Keiser Huizong (1101–1125) var selv kalligraf, og på Chongning- og Daguan-myntene finner man hans tynne «slanke gull»-skrift.
Song-tiden var også tiden da staten tok over papirpengene jiaozi i Sichuan i 1024. Hos Denarius koster en samling mynter fra Song-dynastiet kr 6 250 i skrivende stund (protokollnr. 3971).
Qing-tiden og slutten på cash-myntene
Under Qing-dynastiet (1644–1912) ble cash-mynter fortsatt støpt, mens sølv ble regnet i tael. En tael var en vekt på rundt 37,5 gram, men den varierte fra sted til sted, og sølvbarrer (sycee) ble verdsatt etter vekt. I 1889 åpnet et maskinelt myntverk i Guangzhou, og de siste cash-myntene ble preget i stedet for støpt. Det var slutten på en tradisjon som hadde vart i over 2 000 år.
Kinesiske mynter ble også forbilde for nabolandene. Japan, Korea og Vietnam støpte egne mynter med firkantet hull, og i Vietnam ble de laget helt frem til 1940-tallet.
Hvordan leser man innskriften på kinesiske mynter?
De fleste cash-mynter har fire tegn rundt hullet. Den vanligste leserekkefølgen er topp, bunn, høyre og venstre, men noen mynter leses med klokken. Tegnene oppe og nede er ofte regjeringsnavnet, og de to på sidene er ord som tongbao eller zhongbao.
Baksiden er ofte blank på eldre mynter. På mynter fra Qing-tiden står det gjerne myntverkets navn på manchu og kinesisk. Et oppslagsverk er nyttig, og David Hartills Cast Chinese Coins (2005) er standardkatalogen mange samlere bruker.
Hva bør du se etter når du kjøper kinesiske mynter?
Forfalskninger er det største problemet. Det er laget svært mange kopier av kinesiske mynter, både som suvenirer og for å lure samlere. Knivpenger, spadepenger og Wang Mangs mynter er særlig utsatt.
- Patina: Ekte bronse har en jevn, naturlig patina. Vær skeptisk til grell grønnfarge, pudderaktig belegg og «skitt» som sitter løst.
- Vekt og mål: Sammenlign med katalogverdier. Mange kopier er for lette eller for tunge.
- Støpespor: Ekte mynter har spor etter støping og filing. Helt skarpe, like detaljer på flere eksemplarer kan tyde på moderne kopier.
- Ikke rengjør: Patinaen er en del av verdien. Les mer om rengjøring av bronsemynter før du gjør noe.
Hos Denarius er hvert objekt undersøkt, fotografert og beskrevet med eget protokollnummer, og vi garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet.
Kinesiske mynter i Norge: Schjøth-samlingen
En kjent samling av kinesiske mynter ligger i Oslo. Fredrik Schjøth (1846–1935) arbeidet i 36 år i det kinesiske tollvesenet, og samlingen hans havnet på Myntkabinettet ved Universitetet i Oslo. Den ble publisert i 1929 som The Currency of the Far East.
Katalogen har vært et oppslagsverk for samlere av kinesiske mynter i snart hundre år. Myntkabinettet er i dag en del av Kulturhistorisk museum.
Ofte stilte spørsmål
Hvor gamle er de eldste kinesiske mynter?
De eldste kinesiske mynter er spadepenger i bronse fra Zhou-tiden. Eksemplarer med innskrift er datert til rundt 700 f.Kr., og knivpenger kom i samme periode. De første runde myntene med hull kom rundt 350 f.Kr.
Hvorfor har kinesiske mynter firkantet hull?
Hullet hadde en praktisk funksjon. Nystøpte mynter ble tredd på en firkantet stang slik at kantene kunne files glatte, og etterpå ble de tredd på snorer. En snor med 1 000 mynter var en vanlig regneenhet.
Hva er cash-mynter?
Cash er det engelske samlernavnet på de runde kinesiske myntene i kobberlegering med firkantet hull. Ordet kommer via portugisisk caixa fra det tamilske kāsu. Slike mynter ble støpt fra rundt 350 f.Kr. til 1912.
Hva er bropenger?
Bropenger er buede bronsestykker fra Zhou-tiden som har fått navnet sitt etter formen. De fleste forskere mener i dag at de er smykker eller gravgods etterlignet etter buede jadeanheng (huang), ikke penger. Navnet lever likevel videre blant samlere.
Hva er gamle kinesiske mynter verdt?
Vanlige cash-mynter fra Han-, Tang- og Song-tiden er rimelige, mens knivpenger, Wang Mangs mynter og sjeldne varianter koster mer. Hos Denarius koster en Ban Liang 250 kroner og en knivmynt 1 150 kroner i skrivende stund. For sjeldne varianter er David Hartills katalog Cast Chinese Coins og auksjonsresultater et godt utgangspunkt.
Hvordan ser jeg om en kinesisk mynt er ekte?
Se etter naturlig patina, riktig vekt og tydelige støpespor, og vær skeptisk til mynter som virker for perfekte. Det finnes svært mange moderne kopier av kinesiske mynter, særlig av knivpenger og Wang Mangs mynter. Kjøp fra en forhandler som garanterer at myntene er ekte.
Se alle mynter i kategorien Asia, der du også finner en kinesisk tael fra 1800-tallet og cash-mynter fra Qing-tiden. Vil du se mer, kan du bla i hele utvalget under Hele verden eller i asiatiske pengesedler. Vi sender til hele verden.
