Norske middelaldermynter fra tiden etter Sverre er de tosidige penningene, de små hulpenningene, hvidene og de første skillingene som ble preget i Norge fra rundt 1280 til reformasjonen i 1537. Perioden har to deler: Først en rik myntrekke fram til 1387, så et brudd på nesten hundre år, før kong Hans og erkebiskopene i Nidaros tok opp pregingen igjen med hvid og skilling etter lybsk mønster.
Kort fortalt
- Mot slutten av Magnus Lagabøtes regjeringstid ble brakteatene erstattet av tykkere, tosidige penninger, og Eirik Magnusson (1280–1299) fullførte reformen.
- Fra rundt 1285 viser norske mynter riksløven med øks, slik vi kjenner den fra riksvåpenet i dag.
- Etter Olav Håkonssons død i 1387 er det ikke kjent sikker norsk myntpreging før kong Hans (1483–1513).
- Hvid og skilling kom med det lybske systemet: 1 mark = 16 skilling = 48 hvid = 192 penninger.
- Erkebiskop Olav Engelbrektsson preget de siste av alle norske middelaldermynter før han flyktet i 1537.
Innhold
Denne guiden tar for seg norske middelaldermynter fra 1280 og framover. Er du interessert i den eldre perioden, kan du lese om vikingtidens mynter fra hacksølv til Olav Kyrre og om brakteatene, middelalderens tynne mynter fra Sverres tid.
Hva skjedde med norske middelaldermynter etter Sverre?
På 1200-tallet var de fleste norske middelaldermynter små brakteater, preget på bare én side. Ifølge Norges Bank sank sølvinnholdet i Håkon Håkonssons brakteater fra rundt 50 til 25 prosent i løpet av hans regjeringstid. Magnus Lagabøte begynte også med brakteater, men mot slutten av sin tid lot han dem erstatte med tykkere penninger preget på begge sider.
Vanligvis ble mynten fornyet ved tronskifte. Eirik Magnusson, som ble konge som barn i 1280, fullførte i stedet reformen faren hadde startet. Penningen var grunnenheten i norske middelaldermynter, med 240 penninger på en mark.
Norske middelaldermynter 1280–1319: penninger med riksløve
Ifølge Universitetets myntkabinett er Eirik Magnussons første penninger nære kopier av den engelske sterlingpenningen etter den engelske myntreformen i 1279. Omskriftene forteller hvor de ble preget: CIVITAS BERGENSIS, «byen Bergen», og CASTRUM TUNSBERGIS, «borgen i Tunsberg».
Fra rundt 1285 kom en ny type med riksvåpenet i den formen vi kjenner i dag: en oppreist løve som holder en øks. Det er første gang løven med øks møter oss på norske middelaldermynter. Eirik preget hele, halve og kvarte penninger, og mynten ble fornyet flere ganger. Norges Bank skriver at penninger med under 10 prosent sølv ble kalt «svartkroner», mens «hvitroser» hadde rundt 50 prosent.
Hos Denarius koster en slik penning fra ca. 1285–1299, med proveniens tilbake til 1997, i skrivende stund 9 500 kr (protokollnr. 5961).
Hertug Håkon og Håkon V Magnusson
Mens Eirik var konge, fikk broren, hertug Håkon Magnusson, rett til å prege mynt i eget navn. Norges Bank oppgir at han hadde myntretten fra 1284. Hertugmyntene ble slått i Oslo med omskriften MONETA DE ASLOIA, «mynt fra Oslo», og fulgte kongens mynt i vekt, sølvinnhold og valører.
Som kong Håkon V (1299–1319) preget han et uvanlig stort antall typer i Oslo og Bergen, fra dobbeltpenning til kvartpenning. De tidlige penningene hadde godt sølv. I den senere serien med krone som motiv var sølvinnholdet langt lavere, men kongen krevde at mynten skulle gå til full verdi, med strenge straffer for den som nektet å ta imot den.
Norske middelaldermynter på 1300-tallet: hulpenninger
Etter Håkon Vs død i 1319 fikk Norge felles konge med Sverige, Magnus Eriksson. Han preget anonyme penninger og brakteater i begge land, og det er usikkert hvor de norske ble slått. Mot slutten av 1300-tallet var norske middelaldermynter igjen små og ensidige. Myntkabinettet kaller dem hulpenninger (tysk Hohlpfennig): brakteater med opphøyd kant rundt et nedsenket midtparti.
Håkon VI Magnusson (1355–1380) lot prege hulpenninger med en kronet «h» på Akershus i Oslo. Sønnen Olav Håkonsson, som styrte sammen med moren, dronning Margrete, preget tilsvarende hulpenninger med en kronet «O». Hos Denarius koster en penning fra Håkon VIs tid, 1355–1380, i skrivende stund 10 000 kr (protokollnr. 5913).
Hvorfor stoppet norsk myntpreging etter 1387?
Olav Håkonsson døde i 1387 i ung alder. Han var allerede konge av Danmark, og med ham begynte den lange unionen mellom Norge og Danmark. Ifølge Universitetets myntkabinett er det ikke kjent sikker norsk myntpreging fra hans død og fram til kong Hans. I nesten hundre år finnes det altså ingen norske middelaldermynter å samle på, og landet måtte klare seg med eldre og utenlandske mynter.
Hva er en hvid? Kong Hans og det lybske myntsystemet
Hvid er det dansk-norske navnet på den nordtyske sølvmynten witten. Store norske leksikon forklarer at den var verdt en tredel skilling, og at Danmark begynte å prege hvider etter 1380. Med hviden kom det lybske myntsystemet til Norge via Danmark: 1 mark = 16 skilling = 48 hvid = 192 penninger. En skilling var dermed 12 penninger.
Med kong Hans (1483–1513) kom norske middelaldermynter tilbake. I håndfestningen han måtte undertegne for å bli valgt, lovet han at det skulle preges penninger i Trondheim etter Nidarosdomens privilegier, og mynt i Oslo og Bergen. Fra hans tid kjennes skilling, halvskilling, sekspenning, hvid og hulpenning, og han lot prege den eldste norske gullmynten, en gylden fra Bergen.
Under kong Hans sank sølvinnholdet i hviden, slik at den etter hvert var verdt en firedel skilling eller mindre. Hos Denarius koster i skrivende stund en hvid fra kong Hans’ tid 15 000 kr (protokollnr. 5288).
Gaute Ivarssons myntverksted i Nidaros
Erkebiskop Gaute Ivarsson (1475–1510) preget hvider i kongens navn i Nidaros. Ved utgravningene i Erkebispegården i Trondheim i 1991–1995 ble det funnet tre middelalderske myntverksteder. Det best bevarte tilhørte Gaute, og det kan i dag ses i museet over utgravningsfeltet.
En studie fra 2010 (Lohne m.fl.) viser at 282 norske hvider er kjent fra Gautes tid, og at 192 av dem kan knyttes til verkstedet. Forskerne anslår at det ble preget rundt 600 000 hvider med liten fortjeneste, og at myntingen var like mye et politisk og symbolsk prosjekt som en inntektskilde. Hos Denarius koster en hvid fra Gautes tid, 1474–1510, med proveniens tilbake til 1929, i skrivende stund 11 000 kr (protokollnr. 5169).
Skillingen og slutten på norske middelaldermynter
Den neste erkebiskopen, Erik Valkendorf (1510–1522), preget skillinger i Nidaros med Olav den hellige og omskriften SANCTUS OLAVS REX NORVEGIAE. Skillingene hans fra 1518 og 1519 regnes som de første norske myntene med årstall. De siste norske brakteatene ble også slått for Valkendorf.
Årene 1523–1537 var urolige. I mellomkongetiden 1523–1524 ble det preget en dobbel hvid i Oslo, og Store norske leksikon nevner hvider også fra Frederik I (1524–1533). Erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523–1537) preget skillinger i Nidaros med erkesetets våpen, to økser over et kors, og omskrifter som nevner Olav den hellige som Norges konge. De aller siste norske penningene var topenninger, såkalte blafferter i brakteatstil, preget for ham.
Hos Denarius koster en skilling datert 1524–1533 i skrivende stund 8 500 kr (protokollnr. 5649), og en skilling fra Olav Engelbrektssons tid, 1523–1537, med proveniens tilbake til 1995, koster 45 000 kr (protokollnr. 5944).
Den 1. april 1537 flyktet Olav Engelbrektsson fra Steinvikholm til Nederlandene, og med reformasjonen tok kirkens myntpreging slutt. Skillingen levde videre i flere hundre år. Hvordan den utviklet seg fram til kronen, kan du lese i skilling og speciedaler forklart.
Hva bør du se etter når du samler norske middelaldermynter?
- Lovlighet og proveniens: Mynter fra før 1650 som blir funnet i Norge, tilhører staten og skal meldes. Kjøp derfor norske middelaldermynter med kjent historie, for eksempel fra eldre samlinger eller auksjoner.
- Bestemmelse: Typene bestemmes etter standardverk som Schive og Kolbjørn Skaares Norges mynthistorie. De fleste norske middelaldermynter er udaterte, så dateringen bygger på type, stil og funn.
- Kvalitet: Lesbar omskrift, tydelig motiv og hel kant betyr mye for prisen. Hulpenninger er skjøre og tåler lite.
- Ekthet: Det finnes moderne kopier av enkelte typer. Kjøp fra en selger som garanterer ektheten.
Denarius garanterer at alt som selges er ekte og som beskrevet, og hvert objekt har eget protokollnummer.
Hva koster norske middelaldermynter?
Prisene på norske middelaldermynter avhenger av type, sjeldenhet, kvalitet og proveniens. Tabellen viser utvalget hos Denarius i skrivende stund (oktober 2026). De fleste objektene finnes bare i ett eksemplar.
| Mynt | Periode | Pris hos Denarius |
|---|---|---|
| Penning, Eirik Magnussons tid | ca. 1285–1299 | 9 500 kr (protokollnr. 5961) |
| Penning, Håkon VIs tid | 1355–1380 | 10 000 kr (protokollnr. 5913) |
| Hvid, Gaute Ivarssons tid | 1474–1510 | 11 000 kr (protokollnr. 5169) |
| Hvid, kong Hans | 1483–1513 | 15 000 kr (protokollnr. 5288) |
| Skilling | 1524–1533 | 8 500–26 500 kr (protokollnr. 5649, 5324, 5326) |
| Skilling, Olav Engelbrektsson | 1523–1537 | 45 000 kr (protokollnr. 5944) |
Vil du vite hva verdien av andre mynter bestemmes av, kan du slå opp i katalogene, se på auksjonsresultater eller kontakte Norsk Numismatisk Forening.
Ofte stilte spørsmål
Hva er norske middelaldermynter?
Norske middelaldermynter er myntene som ble preget i Norge fra Olav Tryggvasons penning rundt 995 til reformasjonen i 1537. Etter Sverres tid består de av penninger og brakteater fram til 1387, og av hvid og skilling fra kong Hans’ tid (1483–1513) til erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet i 1537.
Hva er en hvid?
Hvid er det dansk-norske navnet på den nordtyske sølvmynten witten. Den var opprinnelig verdt en tredel skilling, og i Norge ble den preget fra kong Hans’ tid, blant annet av erkebiskop Gaute Ivarsson i Nidaros. Under kong Hans sank sølvinnholdet, så hviden ble etter hvert verdt en firedel skilling eller mindre.
Hvorfor finnes det ingen norske mynter fra 1400-tallet før kong Hans?
Etter Olav Håkonssons død i 1387 er det ikke kjent sikker norsk myntpreging før kong Hans (1483–1513). I nesten hundre år måtte landet klare seg med eldre og utenlandske mynter. Kong Hans måtte i håndfestningen love å prege mynt i Trondheim, Oslo og Bergen.
Er det lovlig å kjøpe norske middelaldermynter?
Ja, så lenge mynten er lovlig ervervet. Mynter fra før 1650 som blir funnet i Norge i dag, tilhører staten og skal meldes. Kjøp derfor mynter med kjent proveniens fra en selger som garanterer ektheten.
Hva koster norske middelaldermynter?
Prisen avhenger av type, sjeldenhet, kvalitet og proveniens. Hos Denarius koster penninger og hvider fra 1280–1510 i skrivende stund fra rundt 9 500 til 15 000 kr, og skillinger fra 1520- og 1530-årene fra 8 500 til 45 000 kr. Sjeldne typer kan koste langt mer.
Se norske middelaldermynter hos Denarius
Penninger, hvider og skillinger fra senmiddelalderen finner du under Gaute Ivarsson m. fl., og brakteatene fra 1100-tallet under Sverre Sigurdsson. Hele utvalget av eldre norske mynter ligger i Norge før 1814. Denarius sender til hele verden, og spørsmål kan sendes til kundeservice@denarius.no.
